Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport 2011: Hestadelva, Nordland

• Main Authors: Larsen, Bjørn Mejdell, Bjerland, Jon M.
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2012
• Subjects: Daumannsmyro; Elva; Finnbuvatnet; Sjøen; Nordland
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2643041

Larsen, B.M. & Bjerland, J.M. 2012. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport 2011: Hestadelva, Nordland. - NINA Rapport 871. 28 s. Hestadelva hører med blant de få vassdragene der det fortsatt er en meget god bestand av elvemusling. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt. Hestadelva er derfor et viktig referansevassdrag for elvemusling i Norge, og er også foreslått til et europeisk nettverk av overvåkingslokaliteter for elvemusling. Ved overvåkingsundersøkelser i Hestadelva i 2011 ble det bare notert mindre endringer i tetthet og fordeling av muslinger innad i vassdraget siden 2004. Andelen unge muslinger hadde økt noe, men dette kan komme av tilfeldige svingninger mellom år (varierende årsklassestyrke) og skyldes i liten grad endringer i oppvekstforholdene. Hestadelva er et relativt uberørt ørret-/sjøørretvassdrag. Elvestrekningene der elvemusling ble funnet utgjorde ca. 4,3 km til sammen fra utløpet av Finnbuvatnet til sjøen. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 3,71 musling pr. m² i 2011 (nær det samme som i 2004). Det ble med bakgrunn i dette, estimert at det var ca. 130.000 synlige elvemusling til sammen i Hestadelva i 2011. I tillegg var det et betydelig antall unge muslinger nedgravd i substratet som kommer i tillegg til dette. Totalt kan det derfor være mer enn 190.000 muslinger i vassdraget. Selv om estimatet kan være unøyaktig gir det en bekreftelse på at det fortsatt er en god og stabil be-stand med elvemusling i Hestadelva. I Hestadelva var ca. 20 % av bestanden yngre enn 10 år, og mer enn halvparten av elvemuslingene var yngre enn 20 år i 2011. Det var en noe lavere andel av eldre muslinger enn forventet. Dette kan skyldes at fugler plukker ut og spiser de største muslingene i perioder av året da vannføringen er lav. Larvene til elvemusling har et obligatorisk stadium på gjellene til ørret i Hestadelva. Hestadelva må derfor forvaltes som et ørret-/sjøørretvassdrag, og det er viktig å ha en god bestand av ør-ret i hele vassdraget for å opprettholde en god muslingbestand. Laks bør derfor ikke få innpass gjennom å lette oppgangen forbi de naturlige vandringshindrene, da antall ørretunger sannsynligvis vil bli redusert som følge av at laks etablerer seg. Hestadelva er ubetydelig påvirket av fysiske inngrep, og elva har en naturlig lav tilførsel av næringsstoff. Det er antatt at det er et nært samsvar mellom lavt nitrat- og fosforinnhold og den høye andelen av unge muslinger. Vannkvaliteten forøvrig er også normalt god med hensyn til forsuring, turbiditet og farge. Et nydyrkingsfelt på 40-45 mål er imidlertid ryddet på Daumannsmyro. Dette området drenerer gjennom et nærmere 400 m langt bekkeløp og ut i Hestadelva ca. 1,4 km fra utløpet i sjøen. I forbindelse med høy vannføring er det påvist en økning i turbiditet og vannfarge, avtakende pH og kalsiuminnhold, og økende mengder næringssalt og tungmetaller som har gjort at verdiene for god muslingkvalitet ble overskredet i perioder i 2011. Om dette vil ha noen effekt på rekrutteringen til elvemusling i nedre del av elva er det for tidlig å si, men sannsynligvis vil det være av mindre betydning, og av kortvarig karakter. Ved hjelp av seks kriterier som er viktige for overlevelsen til en populasjon på lang sikt (populasjonsstørrelse, gjennomsnittstetthet, utbredelse, minste musling, andel muslinger mindre enn 20 mm og andel muslinger mindre enn 50 mm), kan vi si noe om levedyktigheten og tiltaksbehovet til ulike bestander med elvemusling. Hestadelva kom ut med 28 av 36 «poeng» i 2012, det samme som i 2004, og framstår med høy levedyktighet og meget høy verneverdi.