Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra?

Svenning, M.A, Wennevik, V., Vähä, J-P., Prusov, S. & Niemelä, E. 2012. Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra? - NINA Rapport 789. 24 s. Under laksefisket i Varangerfjorden på senhøsten i 2007 og 2009, samt på vinteren i 2008, ble det fanget 87 laksefisk, derav 71 villaks, 10 opp...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Svenning, Martin, Wennevik, Vidar, Vähä, Juha-Pekka, Prusov, Sergei, Niemelä, Eero
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning 2012
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2642894
id ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2642894
record_format openpolar
institution Open Polar
collection Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA
op_collection_id ftninstnf
language Norwegian Bokmål
description Svenning, M.A, Wennevik, V., Vähä, J-P., Prusov, S. & Niemelä, E. 2012. Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra? - NINA Rapport 789. 24 s. Under laksefisket i Varangerfjorden på senhøsten i 2007 og 2009, samt på vinteren i 2008, ble det fanget 87 laksefisk, derav 71 villaks, 10 oppdrettslaks, 3 regnbueørret og 3 hybrider mellom laks og ørret. Det ble rapportert funn av voksne lus på halvparten av villaksene, mens det i gjennomsnitt ble funnet 3.8 lus på hver fisk. Totalt 70 villakser kunne aldersbestemmes og de fleste (70 %) var énsjøvinter (1SW) gjellfisker. Av de relativt få tosjøvinterlaksene (2SW) som ble fanget (14 %), var det fem gytefisk. Det ble også fanget laks som etter å ha gytt som 1SW høsten før, vandret ut i havet som vinterstøinger neste vår/forsommer før de ble fanget senere på høsten, samt laks som etter å ha gytt året før, hadde vandret ut i havet like etter gyting. I tillegg ble det fanget fisk som etter å ha gytt som 1SW laks, hadde oppholdt seg to hele kalenderår i havet før de ble fanget. Resultatene tyder på at individer av laks fra alle disse gruppene beiter i de indre fjordsystemene under store deler av havperioden. Det ble ikke fanget laks eldre enn to sjøvintre (2SW). Mer enn 70 % av de undersøkte magene fra villaks fanget i Varangerfjorden inneholdt betydelige mengder med byttedyr, noe som indikerer at laks som oppholder seg i disse fjordsystemene beiter relativt aktivt. Vi fant heller ingen vesentlige forskjeller mellom de ulike aldersgruppene, dvs. mellom fisk som nylig hadde vandret ut i havet etter gyting, fisk som skulle gyte inneværende høst og fisk som hadde vært ett eller to år i havet før de ble fanget. Sild var hyppigst forekommende i magene, og deretter hyse. Videre ble også sil, lodde og krill funnet i relativt mange av magene. I vekt dominerte sild og hyse, og utgjorde til sammen mer enn 90 % av byttedyrene. De genetiske analysene indikerer at 1SW-laksene i stor grad hadde sin opprinnelse både fra elver i Vest- (13 %) og Øst-Finnmark (25 %), samt fra elver på nordsiden av Kola (22 %) og fra elver i Kvitsjøen (31 %). Bare et par av laksene så ut til å komme fra elver i Nordland og/eller Troms. Det så ut til at 2SW-laksene kun stammet fra elver i Finnmark og på Kola, dvs. ingen av disse laksene ble antatt å ha sitt opphav fra elver i Kvitsjøen. Selv om vi i denne undersøkelsen har vært bedre i stand til å finne hjemelvene til laksene, sammenlignet med undersøkelsen i 2008 (Svenning m.fl. 2011), tyder tolkingene fra denne undersøkelsen likevel på at vi fortsatt "mister" svært mange elver når presisjonsnivået økes. Likevel virker det overveiende sannsynlig at laks som beiter i Varangerfjorden på senhøsten (september-oktober) domineres av umoden énsjøvinter laks, og representerer en blanding av fisk med opphav både fra elver i Finnmark, Kolahalvøya og Kvitsjøen. I videre undersøkelser bør imidlertid både antall genetiske markører (mikrosatellitter) og antall elver med kjent genetisk bakgrunn økes, noe som vil øke sannsynligheten betraktelig for å tilordne hver enkelt laks til sin hjemelv. Av potensielle hjemelver i Finnmark, synes flest laks å stamme fra Storelva i Laksfjord, Komagelva og Vestre Jakobselv. På russisk side skilte to elver seg ut i Kvitsjøområdet, nemlig Ponoi og Umba, mens av elvene på nordsiden av Kolahalvøya, indikerte de genetiske resultatene at flest laks kom fra Zolotaya og Kolaelva. Finnmark, Atlantisk laks, vandringsmønster, høst- og vinterlaks, genetisk opphav, Finnmark, Atlantic salmon, migration pattern, autumn- and winter salmon, genetic origin publishedVersion
format Report
author Svenning, Martin
Wennevik, Vidar
Vähä, Juha-Pekka
Prusov, Sergei
Niemelä, Eero
spellingShingle Svenning, Martin
Wennevik, Vidar
Vähä, Juha-Pekka
Prusov, Sergei
Niemelä, Eero
Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra?
author_facet Svenning, Martin
Wennevik, Vidar
Vähä, Juha-Pekka
Prusov, Sergei
Niemelä, Eero
author_sort Svenning, Martin
title Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra?
title_short Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra?
title_full Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra?
title_fullStr Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra?
title_full_unstemmed Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra?
title_sort høst- og vinterlaksen i finnmark; hvor kommer den fra?
publisher Norsk institutt for naturforskning
publishDate 2012
url http://hdl.handle.net/11250/2642894
long_lat ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538)
ENVELOPE(27.087,27.087,69.915,69.915)
ENVELOPE(30.000,30.000,70.000,70.000)
ENVELOPE(29.103,29.103,70.855,70.855)
ENVELOPE(30.528,30.528,70.241,70.241)
ENVELOPE(15.446,15.446,67.286,67.286)
ENVELOPE(29.331,29.331,70.113,70.113)
ENVELOPE(37.016,37.016,68.863,68.863)
geographic Synes
Niemelä
Varangerfjorden
Storelva
Komagelva
Svenning
Vestre Jakobselv
Zolotaya
geographic_facet Synes
Niemelä
Varangerfjorden
Storelva
Komagelva
Svenning
Vestre Jakobselv
Zolotaya
genre Atlantic salmon
Finnmark
Kolahalvøya
Kvitsjøen
Nordland
Nordland
Varangerfjord*
Varangerfjorden
Finnmark
Nordland
Troms
genre_facet Atlantic salmon
Finnmark
Kolahalvøya
Kvitsjøen
Nordland
Nordland
Varangerfjord*
Varangerfjorden
Finnmark
Nordland
Troms
op_source 24
op_relation NINA rapport
NINA rapport;789
Andre: Direktoratet for naturforvaltning
urn:isbn:978-82-426-2384-3
urn:issn:1504-3312
http://hdl.handle.net/11250/2642894
cristin:1468843
op_rights © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
_version_ 1766363633645780992
spelling ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2642894 2023-05-15T15:33:10+02:00 Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra? Svenning, Martin Wennevik, Vidar Vähä, Juha-Pekka Prusov, Sergei Niemelä, Eero 2012 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2642894 nob nob Norsk institutt for naturforskning NINA rapport NINA rapport;789 Andre: Direktoratet for naturforvaltning urn:isbn:978-82-426-2384-3 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2642894 cristin:1468843 © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse 24 Research report 2012 ftninstnf 2021-12-23T07:17:08Z Svenning, M.A, Wennevik, V., Vähä, J-P., Prusov, S. & Niemelä, E. 2012. Høst- og vinterlaksen i Finnmark; hvor kommer den fra? - NINA Rapport 789. 24 s. Under laksefisket i Varangerfjorden på senhøsten i 2007 og 2009, samt på vinteren i 2008, ble det fanget 87 laksefisk, derav 71 villaks, 10 oppdrettslaks, 3 regnbueørret og 3 hybrider mellom laks og ørret. Det ble rapportert funn av voksne lus på halvparten av villaksene, mens det i gjennomsnitt ble funnet 3.8 lus på hver fisk. Totalt 70 villakser kunne aldersbestemmes og de fleste (70 %) var énsjøvinter (1SW) gjellfisker. Av de relativt få tosjøvinterlaksene (2SW) som ble fanget (14 %), var det fem gytefisk. Det ble også fanget laks som etter å ha gytt som 1SW høsten før, vandret ut i havet som vinterstøinger neste vår/forsommer før de ble fanget senere på høsten, samt laks som etter å ha gytt året før, hadde vandret ut i havet like etter gyting. I tillegg ble det fanget fisk som etter å ha gytt som 1SW laks, hadde oppholdt seg to hele kalenderår i havet før de ble fanget. Resultatene tyder på at individer av laks fra alle disse gruppene beiter i de indre fjordsystemene under store deler av havperioden. Det ble ikke fanget laks eldre enn to sjøvintre (2SW). Mer enn 70 % av de undersøkte magene fra villaks fanget i Varangerfjorden inneholdt betydelige mengder med byttedyr, noe som indikerer at laks som oppholder seg i disse fjordsystemene beiter relativt aktivt. Vi fant heller ingen vesentlige forskjeller mellom de ulike aldersgruppene, dvs. mellom fisk som nylig hadde vandret ut i havet etter gyting, fisk som skulle gyte inneværende høst og fisk som hadde vært ett eller to år i havet før de ble fanget. Sild var hyppigst forekommende i magene, og deretter hyse. Videre ble også sil, lodde og krill funnet i relativt mange av magene. I vekt dominerte sild og hyse, og utgjorde til sammen mer enn 90 % av byttedyrene. De genetiske analysene indikerer at 1SW-laksene i stor grad hadde sin opprinnelse både fra elver i Vest- (13 %) og Øst-Finnmark (25 %), samt fra elver på nordsiden av Kola (22 %) og fra elver i Kvitsjøen (31 %). Bare et par av laksene så ut til å komme fra elver i Nordland og/eller Troms. Det så ut til at 2SW-laksene kun stammet fra elver i Finnmark og på Kola, dvs. ingen av disse laksene ble antatt å ha sitt opphav fra elver i Kvitsjøen. Selv om vi i denne undersøkelsen har vært bedre i stand til å finne hjemelvene til laksene, sammenlignet med undersøkelsen i 2008 (Svenning m.fl. 2011), tyder tolkingene fra denne undersøkelsen likevel på at vi fortsatt "mister" svært mange elver når presisjonsnivået økes. Likevel virker det overveiende sannsynlig at laks som beiter i Varangerfjorden på senhøsten (september-oktober) domineres av umoden énsjøvinter laks, og representerer en blanding av fisk med opphav både fra elver i Finnmark, Kolahalvøya og Kvitsjøen. I videre undersøkelser bør imidlertid både antall genetiske markører (mikrosatellitter) og antall elver med kjent genetisk bakgrunn økes, noe som vil øke sannsynligheten betraktelig for å tilordne hver enkelt laks til sin hjemelv. Av potensielle hjemelver i Finnmark, synes flest laks å stamme fra Storelva i Laksfjord, Komagelva og Vestre Jakobselv. På russisk side skilte to elver seg ut i Kvitsjøområdet, nemlig Ponoi og Umba, mens av elvene på nordsiden av Kolahalvøya, indikerte de genetiske resultatene at flest laks kom fra Zolotaya og Kolaelva. Finnmark, Atlantisk laks, vandringsmønster, høst- og vinterlaks, genetisk opphav, Finnmark, Atlantic salmon, migration pattern, autumn- and winter salmon, genetic origin publishedVersion Report Atlantic salmon Finnmark Kolahalvøya Kvitsjøen Nordland Nordland Varangerfjord* Varangerfjorden Finnmark Nordland Troms Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Synes ENVELOPE(6.028,6.028,62.538,62.538) Niemelä ENVELOPE(27.087,27.087,69.915,69.915) Varangerfjorden ENVELOPE(30.000,30.000,70.000,70.000) Storelva ENVELOPE(29.103,29.103,70.855,70.855) Komagelva ENVELOPE(30.528,30.528,70.241,70.241) Svenning ENVELOPE(15.446,15.446,67.286,67.286) Vestre Jakobselv ENVELOPE(29.331,29.331,70.113,70.113) Zolotaya ENVELOPE(37.016,37.016,68.863,68.863)