Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg og Reservegasskraftverk på Nyhamna, Gossa. Overvåking av vegetasjon og jord – gjenanalyser og nyetablering av overvåkingsfelter i 2010

• Main Authors: Aarrestad, Per Arild, Bakkestuen, Vegar, Stabbetorp, Odd Egil, Myklebost, Heidi Elin
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2011
• Subjects: Dy; Moser; Gass; Gule; Fræna; Myklebost; Aukra; Gossa; dvergbjørk; Norskehav*; Reinlav
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2642672

Aarrestad, P.A., Bakkestuen, V ., Stabbetor p, O. & Myklebost, H. 2011. Miljøove rvåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg og Reservegasskraftverk på Nyhamna, Gossa. Overvåking av vegetasjon og jord – gjenanalyser og nyetablering av overvåkingsfelter i 2010 – NINA Rapport 690. 60 s. Ormen Lange landanlegg på øya Gossa i Aukra kommune mottar ubehandlet gass og lettolje (kondensat) fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet. Ved produksjon av salgsgass og kondensat slipper landanlegget ut CO, CO2, NOx, CH4, NMVOC (inklusive BTEX), SO2 og mindre mengder tungmetaller etter utslippstillatelse gitt av SFT (nå Klima- og forurensningsdirektoratet). Prosessanlegget ble ferdigstilt for drift i 2007, og A/S Norske Shell er operatør. Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. Utslippene fra landanlegget er beregnet til å ligge under gjeldende kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men tålegrenseverdiene i influensområdet ligger nær overskridelsestersklene. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av utslipp til luft av forurensende stoffer, ble det i 2008 etablert en overvåking av vegetasjon og jord i influensområdet fra Ormen Lange Landanlegg. Overvåkingen er planlagt videreført ved jevne intervall etter samme metoder som ble benyttet i 2008, med første gjenanalyse i 2010. Overvåkingsparametrenes nytteverdi vil bli fortløpende vurdert. Statnett har etablert et mobilt reservegasskraftverk i det samme området med utslippstillatelser av tilsvarende stoffer som Ormen Lange landanlegg og deltar fra 2010 i et utvidet overvåkingsprogram. Det ble i 2008 opprettet to overvåkingsområder, ett med relativt høy avsetning av nitrogen nord for anlegget innenfor Gule-Stavvikmyran naturreservat i Fræna kommune (lokalitet Gulmyran), og ett sør for landanlegget på øya Gossa (lokalitet Aukra). Avsetningene er estimert ved modelleringer utført ved Norsk institutt for luftforskning (NILU). Innen hvert område utføres det nå en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning, plantevekst og kjemisk innhold av planter og jord i tre atskilte vegetasjonstyper: næringsfattig, røsslyngdominert fukthei, fastmattemyr og tuemyr på nedbørsmyr. Sistnevnte type ble etablert under feltarbeidet i 2010, mens de to andre ble gjenanalysert etter samme metodikk som i 2008. Parametrene overvåkes innen avgrensede felter. Vegetasjonen overvåkes i permanent merkede ruter (0,5 m × 0,5 m), ti i hver vegetasjonstype på hver lokalitet, totalt 60 analyseruter. I hver rute registreres mengde av karplanter, moser og lav, samt vegetasjonssjiktenes dekning. Plantevekst måles i hvert område på 20 individer av dvergbjørk, røsslyng og furutorvmose. Heigråmose. furutorvmose og lys reinlav analyseres for plantenæringsstoffer og tungmetallene kopper (Cu), nikkel (Ni), kvikksølv (Hg), bly (Pb) og sink (Zn), fem prøver av hver art fra hver lokalitet. Ti jord-/torvprøver knyttet til hver av vegetasjonsanalysene, analyseres for pH, Kjeldahlnitrogen, ekstraherbare kationer, utbyttingskapasitet og basemetning, totalt 30 prøver fra hver lokalitet. Tungmetallene Cu, Ni, Hg, Pb og Zn måles i humusprøver av gytje/dy, 10 prøver fra hver lokalitet. Myrvann analyseres for plantenæringsstoffer og tungmetaller, 10 prøver fra hver lokalitet. De kjemiske analysene av planter og jord utføres av Norsk institutt for skog og landskap og NILU. Det er foreløpig ingen indikasjon på at en eventuell forurensing har påvirket vegetasjonens artssammensetning. Vegetasjonen er stabil på begge lokalitetene både i fukthei og på fastmattemyr. Et fåtall arter som forekom lite frekvent i grunnlagsmaterialet fra 2008, ble ikke gjenfunnet, og noen arter har kommet til. Dette er normalt ved gjenanalyser av vegetasjon.