Biologisk evaluering av tilskuddsordningen for forvaltning av kortnebb gjess i Nord-Trøndelag, våren 2010

• Main Authors: Bjerrum, Morten, Madsen, Jesper, Tombre, Ingunn, Nicolaisen, Per Ivar*, Ødegaard, Pål Iver*, Gundersen, Ove Martin, Hansen, Jannik*, Jensen, Gitte H
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2011
• Subjects: Åker; Beite; Korn; Kornet; Anser brachyrhynchus; Kortnebbgås
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2642628

Bjerrum, M., Madsen, J., Tombre I. M., Nicolaisen, P. I., Hansen, J., Ødegaard, P.I., Gundersen, O. M. & Jensen, G. H.2011. Biologisk evaluering av tilskuddsordningen for forvaltning av kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, våren 2010 – NINA Rapport 662, 21 s. Denne rapporten sammenfatter registreringer av arealbruk hos kortnebbgås Anser brachyrhynchus i Nord-Trøndelag våren 2010. Studiet er en videreføring av registreringene fra tidligere år, der for-målet har vært å evaluere tilskuddsordningen som er etablert for å redusere de økonomiske tapene gårdbrukerne har ved å la gjessene beite på dyrket mark. Det var totalt 106 arealer, tilsvarende 4024 dekar, med i ordningen i 2010, der 80 % var gressareal og 20 % kornareal (på tidspunktet for registrering av tetthet av ekskrementer (som uttrykk for belastningen) 10.-12. mai var 9 % av korn-arealet stubbåkre og 11 % pløyd åker). I likhet med 2009 ble fordelingen av friarealene (=arealer med tilskudd) vurdert opp mot en tidligere utviklet prioriteringsliste av friarealer basert på gjessenes habitatpreferanser. I 2010 lå ca. 2/3 av alle friarealene innenfor de øverste 10 % av prioriterings-listen. Arealenes gjennomsnittlige størrelse var noe mindre enn i 2009 (37,0 versus 43,2 dekar), men halvparten av arealene lå også i 2010 i sammenheng med hverandre og fikk dermed en gjennomsnittlig størrelse på 90 dekar. På friarealene med gress (n=85) var tettheten av gåse-ekskrementer 13 ganger høyere enn på sammenlignbare ikke-friarealer med gress (n=116). Gjessene foretrakk friarealer som var støtte enn 9 dekar, og friarealer mindre enn dette vil derfor gjøre liten nytte. Ut fra en vurdering av det samlede arealet som gjessene benyttet i Nord-Trøndelag, og andelen av dette som består av gressarealer, er det beregnet at 55 % av gjessene oppholdt seg på friarealer som bare utgjør 9 % av det samlede gressareal. I tillegg skal det poengteres at stort sett hele bestanden, som nå er estimert til 63 000 individer, oppholdt seg i Nord-Trøndelag fra slutten av april til midten av mai. På grunn av ufullstendig informasjon om intensiteten av jaging utenfor friarealene er det imidlertid ikke mulig å si i hvilken grad gjessene foretrekker fri-arealene på grunn av deres kvalitet som gåsehabitat eller på grunn av jaging på de omkringliggende arealer. I 2010 ble kornet sådd først i slutten av mai på grunn av en senere vår enn normalt (kaldt og fuktig). Vi har derfor ikke registrert gjess på nysådde åkre, men det samlede skade-omfanget på nysådde åkre antas å ha vært minimalt i 2010. Resultatene viser at det også i 2010 var etablert friarealer i overensstemmelse med de biologiske anbefalingene og at disse arealene fungerer ved at de ”fanger opp” gjessene. Vi konstaterer at samlet sett går praktiseringen av tilskuddsordningen fremover. Det anbefales at denne koordineringen fortsetter slik at ordningen optimaliseres og at en stadig større andel av gjessene ”fanges opp” av friarealene som miljø-tilskuddsordningen gir.