Pilotprosjekt bevaringsmål i store verneområder. Utvikling av metoder for å overvåke bevaringsmål i store verneområder – tema fjell og landskap

• Main Authors: Eide, Nina Elisabeth, Evju, Marianne, Hagen, Dagmar, Blumentrath, Stefan, Wold, Line Camilla, Fangel, Kirstin, Gundersen, Vegard
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2011
• Subjects: Hagen; Dovrefjell; Fjell; Eide; Børgefjell
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2642608

Eide, N., Evju, M. Hagen, D., Blumentrath, S. Wold, L.C., Fangel, K. & Gundersen, V. 2011. Pilotprosjekt bevaringsmål i store verneområder – Utvikling av metoder for å overvåke bevaringsmål i store verneområder – tema fjell og landskap. - NINA Rapport 652. 147 s. Dette prosjektet er knyttet til Direktoratet for naturforvaltnings (DN) store satsing på å etablere metodikk for overvåking av tilstand og tilstandsendring i verneområder. Det er ønske om å etablere metodikk som kan definere tilstand og vurdere måloppnåelse knyttet til konkrete bevaringsmål. Dette arbeidet skal også sette en standard for rapportering av tilstanden i ulike i verneområder på nasjonalt nivå, samtidig som det er ment å fungere som et praktisk verktøy for en mer målstyrt forvaltning av verneområdene i Norge. I denne rapporten presenterer vi arbeidet som ble gjennomført i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Børgefjell nasjonalpark, knyttet til uttesting av metoder foreslått av ”faggruppe fjell” og ”faggruppe landskap”. Formålet med dette prosjektet har vært å prøve ut overvåking og overvåkingsmetodikk for et utvalg av naturtyper og påvirkningsfaktorer i landskapet i de to verneområdene. Disse tema er utredet i rapporten: Deltema 1: Endring i vegetasjonsstruktur og beitepåvirkning (fjell) Deltema 2: Inngrep i verneområdet og utvalgte funksjonsområder, GIS-analyse (landskap) Deltema 3: Ferdsel i verneområder (landskap) Deltema 4: Slitasje og sårbarhetskartlegging (landskap) Det er gjort en vurdering av de ulike tema i forhold til: 1) Metodens egnethet til å fange opp tilstand og relevant naturvariasjon, 2) Metodens egnethet til å oppdage endring; i tråd med tilstandsklasser der det er foreslått, 3) Design og innsats som er nødvendig for framtidig overvåking av tilstandsvariabelen, 4) Tidsforbruk (kostnad) og i noen grad 5) Kompetansekrav for gjennomføring (felt, analyse og rapportering). Deltema 1: Endring i vegetasjonsstruktur og beitepåvirkning: Metodene vi testet ut i felt var egnet til å fange opp forskjeller mellom naturtyper og områder i de forskjellige tilstandsvariablene, også i særlig rike naturtyper. Teststyrken er lav for de fleste tilstandsvariablene, noe som betyr at det er liten sannsynlighet for å oppdage endringer i tilstandsvariabelen i den størrelsesorden som er foreslått for ulike tilstandsnivåer. Teststyrken kan brukes som en fornuftig rettesnor for å vurdere samplingintensitet og tilstandsklasser. Tilstandsklasser bør settes opp basert på disse analysene. Deltema 2: Inngrep i verneområdet og utvalgte funksjonsområder: Tilstanden og endring i verneområdene, i forhold til tekniske inngrep, kan på et overordnet nivå (dvs. begrenset til store og mellomstore inngrep) overvåkes basert på eksisterende digitale data (N50-kartdata og INON). Mindre inngrep (så som løse fremmede gjenstander), slitasje/erosjon samt hydrologi definert etter NIN vil kreve eget kartleggingsarbeid. Tilstandsklasser knyttet til endring i antall punktinngrep og antall km linjeinngrep vil kunne fungere med de data som er tilgjengelig, gitt begrensningen i det grove datagrunnlaget.