Laks i framtidens klima: Kunnskapsoppsummering og scenario med vekt på temperatur og vannføring

• Main Authors: Hedger, Richard David, Jonsson, Bror, Kvambekk, Ånund Sigurd, Ekker, Ragnar, Forseth, Torbjørn, Ugedal, Ola, Sundt-Hansen, Line Elisabeth Breivik, Diserud, Ola Håvard
• Other Authors: Finstad, Anders Gravbrøt
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2010
• Subjects: Norway; Øvre; Elva; Forseth; Gjerstad; Finnmark; Salmo salar
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2642600

Finstad, A.G., Hedger, R., Jonsson, B., Kvambekk, Å.S, Ekker, R., Forseth, T., Ugedal, O., Sundt-Hansen, L. & Diserud, O.H. 2010 Laks i framtidens klima: Kunnskapsoppsummering og scenario med vekt på temperatur og vannføring – NINA Rapport 646. 99 pp. Denne rapporten gir klimaframskrivninger (scenarioer) for temperatur og vannføring i typiske laksevassdrag i Nord-, Vest- og Sør-Norge, basert på nedskalerte data fra to forskjellige globale sirkulasjonsmodeller og to utslippscenarioer fra FNs klimapanel. Disse temperatur- og vannføringsscenarioene blir brukt som grunnlag for å modellere effekten av klimaendringer på laksebestander. Videre gis det en oppsummering av dagens kunnskapsstatus (litteraturgjennomgang) for sammenhengen mellom laks og klima, med hovedvekt på vannføring og temperatur i ferskvann. Scenarioer for effekten av framtidige klimaendringer på temperatur og vannføring: Vanntemperatursimuleringene baserer seg på klimadata og vannføringer beregnet under det nordiske CES-prosjektet for kontrollperioden 1961-1990 og 2017-2100. Til grunn ligger de globale sirkulasjonsmodellene HadAM3H fra Hadley Centre og ECHAM4 fra Max Planck Institute, som igjen er nedskalert ved HIRHAM modellen til 55 km x 55 km. Det ble brukt klimaprojeksjonene A2 og B2 fra FNs klimapanel. Elva Nausta (Vestlandet) ble brukt som standard vassdrag i simuleringene, og elveprofilen og lengden fra denne elva ble brukt ved simuleringene i de andre elvene Gjerstad (Østlandet sør) og Karpelv (Finnmark øst). Vannføringene for de egentlige elvene i Gjerstad og Karpelv ble skalert slik at middelvannføringen i kontrollperioden ble lik for de tre vassdragene. Elvene beholdt dermed sin karakteristiske form på avrenningen gjennom året. Den endimensjonale modellen RICE ble brukt til å simulere vanntemperaturen på den lakseførende strekningen. Øvre grenseverdi ble bestemt som summen av dagens lufttemperatur og foregående beregnete vanntemperaturer, vektet eksponesielt avtagende. Faktorer i den eksponensielle vektingen avgjør virkningen av tidligere hendelser, og kan oppfattes som tregheten i systemet, eller mer konkret tolkes som andelen av grunnvann. Det ble bestemt vektfaktorer som tok hensyn til årstid, og vanntemperaturen ble simulert med en variant som tilsa mest overflateavrenning, og en med mest grunnvannsavrenning. For ytterligere å forbedre den ukjente vanntemperaturen ved øvre grenseverdi ble det foretatt en kjøring med RICE, og deretter ble øvre grenseverdi satt slik at temperaturendringen fra øvre grense til midt på den lakseførende strekningen ble lik endringen på den nederste halvdelen. Med denne justerte øvre grenseverden ble modellen kjørt på nytt og vanntemperaturene øverst, i midten og nederst ble input til laksemodellen. Vanntemperaturen steg 3-4 grader om sommeren i alle tre elvene med lite grunnvann. Vintersesongen ble nesten to måneder kortere i Karpelv, men det ble fortsatt stabilt vinter med isdekke. I Gjerstad ble det en og en halv måned kortere vinter, noe mer ustabile isforhold og 1- 1,5 grader varmere vann om vinteren, mens det ble lite is i Nausta, en måned kortere vinter og 1-1,5 grader varmere vann. Ved simuleringer med mye grunnvann ble det 2-4 grader varmere om sommeren. Om vinteren forsvant isen nesten helt i Nausta og ble sjelden i Gjerstad. I Karpelv ble det uansett en stabil, men kortere vinter. Kunnskapsstatus laks og klima: Litteraturen som omhandler virkninger av klimaendringer på økosystemer og forskjellige organismegrupper vokser raskt, og her er det beskrevet mulige klimaeffekter på fiskeproduksjonen i ferskvann og hav. Klima, laks, vanntemperatur, vannføring, Norge, scenario, Salmo salar, Climate, salmon, waterdischarge, watertemperature, Norway, scenarios, Salmo salar