Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2009
Jensen, A.J., Bjølstad, O.K., Bremset, G., Eide, O., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O. & Lund, E. 2010. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2009. - NINA Rapport 574. 65 s. Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av la...
Main Authors: | , , , , , , , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Norsk institutt for naturforskning
2010
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2642575 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2642575 |
---|---|
record_format |
openpolar |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
description |
Jensen, A.J., Bjølstad, O.K., Bremset, G., Eide, O., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O. & Lund, E. 2010. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2009. - NINA Rapport 574. 65 s. Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Resultatene skal danne grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedslagsfelt. Denne rapporten gir primært resultater fra undersøkelsene i 2009, men inkluderer også noen resultater fra tidligere år der det har syntes hensiktsmessig. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdals-vatnet på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, har Statkraft Energi AS pålegg om årlig å sette ut 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6 000 laksesmolt og 2 000 sjøørretsmolt Carlin-merket. Undersøkelsene i 2009 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Oppfølging av forsøk med Carlin-merking av anleggsprodusert smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Innsamling og analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret i vassdraget, 4) Fangst av utvandrende smolt i felle, og beregning av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i vassdraget, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira. Ut fra sjøvannstestene har laksesmolten hatt god sjøvannstoleranse hvert år siden lysregimet ble endret våren 1995. I 2009 var det feil ved salinitetsmåleren, og testene ble kjørt ved for høy salinitet. Imidlertid ble det i forbindelse med prosjektet SalPop tatt noen sjøvannstester, og de viste at sjøvannstoleransen ikke var tilfredsstillende for enkelte individer. Ørreten har i alle år vist en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen, men den var god i 2006 og meget god i 2007. I 2008 var den dårlig, men noe bedre igjen i 2009. Utsettingsforsøkene har vist at laksesmolt satt ut i hvilemær har forholdsvis lavt stressnivå, og lavere enn ved direkte utsetting i elva fra bil. Med unntak av tre år har merkingene av laksesmolt med Carlin-merker siden 1992 gitt svært få gjenfangster (0 – 0,3 %). Best overlevelse ble registrert etter utsettingene i 2002, med 0,8 %. Forøvrig er det registrert 0,4 % gjenfangst fra utsettingene i 2001 og 0,5 % fra dem i 2006. Merkeforsøk med sjøørret startet i 1995, men de fleste årene har det vært få gjenfangster. Det beste resultatet er fra utsettingene i 2007, med 3,7 %. Øvrige gjenfangster har ligget på 0,6 % eller lavere. Dette stemmer overens med resultatene fra saltvannstestene, som viste best kvali-tet på ørretsmolten fra 2007. NØKKELORD Aura, Eira, kraftutbygging, etterundersøkelse, laks, sjøørret, merkeforsøk, sjøvannstoleranse, smoltutvandring, ungfisktetthet, smoltproduksjon, gytefisktelling Aura, Eira, hydropower regulation, Atlantic salmon, anadromous brown trout, tagging experiments, sea-water challenge tests, smolt migration, fish density,smolt production, spawners |
format |
Report |
author |
Jensen, Arne Johan Bjølstad, Ole Kristian Bremset, Gunnbjørn Eide, Ove Finstad, Bengt Hvidsten, Nils Arne Jensås, Jan Gunnar Johnsen, Bjørn Ove Lund, Egil |
spellingShingle |
Jensen, Arne Johan Bjølstad, Ole Kristian Bremset, Gunnbjørn Eide, Ove Finstad, Bengt Hvidsten, Nils Arne Jensås, Jan Gunnar Johnsen, Bjørn Ove Lund, Egil Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2009 |
author_facet |
Jensen, Arne Johan Bjølstad, Ole Kristian Bremset, Gunnbjørn Eide, Ove Finstad, Bengt Hvidsten, Nils Arne Jensås, Jan Gunnar Johnsen, Bjørn Ove Lund, Egil |
author_sort |
Jensen, Arne Johan |
title |
Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2009 |
title_short |
Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2009 |
title_full |
Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2009 |
title_fullStr |
Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2009 |
title_full_unstemmed |
Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2009 |
title_sort |
fiskebiologiske undersøkelser i auravassdraget. årsrapport 2009 |
publisher |
Norsk institutt for naturforskning |
publishDate |
2010 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2642575 |
long_lat |
ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546) ENVELOPE(8.704,8.704,63.054,63.054) ENVELOPE(12.319,12.319,65.351,65.351) ENVELOPE(6.250,6.250,62.517,62.517) ENVELOPE(8.132,8.132,62.685,62.685) ENVELOPE(13.114,13.114,66.094,66.094) ENVELOPE(7.695,7.695,62.529,62.529) ENVELOPE(6.958,6.958,62.908,62.908) |
geographic |
Elva Merket Laksen Eide Eira Vatnet Grytten Bjølstad |
geographic_facet |
Elva Merket Laksen Eide Eira Vatnet Grytten Bjølstad |
genre |
Atlantic salmon |
genre_facet |
Atlantic salmon |
op_source |
65 |
op_relation |
NINA rapport NINA Rapport;574 Andre: Statkraft Energi AS urn:isbn:978-82-426-2151-1 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2642575 cristin:1464049 |
op_rights |
© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse |
_version_ |
1766363610856030208 |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2642575 2023-05-15T15:33:08+02:00 Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2009 Jensen, Arne Johan Bjølstad, Ole Kristian Bremset, Gunnbjørn Eide, Ove Finstad, Bengt Hvidsten, Nils Arne Jensås, Jan Gunnar Johnsen, Bjørn Ove Lund, Egil 2010 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2642575 nob nob Norsk institutt for naturforskning NINA rapport NINA Rapport;574 Andre: Statkraft Energi AS urn:isbn:978-82-426-2151-1 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2642575 cristin:1464049 © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse 65 Research report 2010 ftninstnf 2021-12-23T07:17:10Z Jensen, A.J., Bjølstad, O.K., Bremset, G., Eide, O., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O. & Lund, E. 2010. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2009. - NINA Rapport 574. 65 s. Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Resultatene skal danne grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedslagsfelt. Denne rapporten gir primært resultater fra undersøkelsene i 2009, men inkluderer også noen resultater fra tidligere år der det har syntes hensiktsmessig. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdals-vatnet på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, har Statkraft Energi AS pålegg om årlig å sette ut 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6 000 laksesmolt og 2 000 sjøørretsmolt Carlin-merket. Undersøkelsene i 2009 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Oppfølging av forsøk med Carlin-merking av anleggsprodusert smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Innsamling og analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret i vassdraget, 4) Fangst av utvandrende smolt i felle, og beregning av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i vassdraget, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira. Ut fra sjøvannstestene har laksesmolten hatt god sjøvannstoleranse hvert år siden lysregimet ble endret våren 1995. I 2009 var det feil ved salinitetsmåleren, og testene ble kjørt ved for høy salinitet. Imidlertid ble det i forbindelse med prosjektet SalPop tatt noen sjøvannstester, og de viste at sjøvannstoleransen ikke var tilfredsstillende for enkelte individer. Ørreten har i alle år vist en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen, men den var god i 2006 og meget god i 2007. I 2008 var den dårlig, men noe bedre igjen i 2009. Utsettingsforsøkene har vist at laksesmolt satt ut i hvilemær har forholdsvis lavt stressnivå, og lavere enn ved direkte utsetting i elva fra bil. Med unntak av tre år har merkingene av laksesmolt med Carlin-merker siden 1992 gitt svært få gjenfangster (0 – 0,3 %). Best overlevelse ble registrert etter utsettingene i 2002, med 0,8 %. Forøvrig er det registrert 0,4 % gjenfangst fra utsettingene i 2001 og 0,5 % fra dem i 2006. Merkeforsøk med sjøørret startet i 1995, men de fleste årene har det vært få gjenfangster. Det beste resultatet er fra utsettingene i 2007, med 3,7 %. Øvrige gjenfangster har ligget på 0,6 % eller lavere. Dette stemmer overens med resultatene fra saltvannstestene, som viste best kvali-tet på ørretsmolten fra 2007. NØKKELORD Aura, Eira, kraftutbygging, etterundersøkelse, laks, sjøørret, merkeforsøk, sjøvannstoleranse, smoltutvandring, ungfisktetthet, smoltproduksjon, gytefisktelling Aura, Eira, hydropower regulation, Atlantic salmon, anadromous brown trout, tagging experiments, sea-water challenge tests, smolt migration, fish density,smolt production, spawners Report Atlantic salmon Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Elva ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546) Merket ENVELOPE(8.704,8.704,63.054,63.054) Laksen ENVELOPE(12.319,12.319,65.351,65.351) Eide ENVELOPE(6.250,6.250,62.517,62.517) Eira ENVELOPE(8.132,8.132,62.685,62.685) Vatnet ENVELOPE(13.114,13.114,66.094,66.094) Grytten ENVELOPE(7.695,7.695,62.529,62.529) Bjølstad ENVELOPE(6.958,6.958,62.908,62.908) |