Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2009

• Main Authors: Jacobsen, Karl-Otto, Johnsen, Trond Vidar, Nygård, Torgeir, Stien, Audun
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2010
• Subjects: Alta; Lofoten; Norway; Russland; Synes; Vesterålen; Kautokeino; Karasjok; Porsanger; Seiland; Sørøya; Hasvik; Stien; Stjernøya; Finnmark; Hammerfest; Nord-Sverige; Reinsdyr; Tana; golden eagle; kongeørn
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2641077

Jacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T. & Stien, A. 2010. Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2009 - NINA Rapport 576. 36 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen betydelig forbedret. Kongeørna er studert over ni feltsesonger (2001-2009) i de indre områdene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. Fra 2005 er også de ytre delene av Vest-Finnmark inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland, Sørøya og Rolvsøy. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-09) territorielle par i 79 % av de undersøkte territoriene. I de okkuperte territoriene var det hekkeforsøk i 67 %, hvorav 63 % ble suksessfulle. Det var to unger i 26 % av de suksessfulle reirene og en unge i de andre 74 %. Til sammen gir dette en gjennomsnittlig reproduktiv suksess på 0.42 unger pr territorium. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder og i de ytre kyststrøk. Kalvingsområdene for reinen finner vi i dal- og fjordområdet og i det ytre kystområdet, hvor hekkesuksessen til kongeørna synes å være lavest i førstnevnte. Den største forskjellen i hekkesuksess finner vi mellom territoriene og bare i mindre grad mellom år på tvers av territoriene, noe som tyder på store kvalitetsforskjeller mellom territoriene. Like fullt skilte 2009 seg ut fra tidligere år med spesielt lav hekkesuksess i alle undersøkte områder. Den lave hekkesuksessen var tydelig allerede tidlig i hekkesesongen gjennom lav andel okkuperte territorier og lav andel av okkuperte territorier der det var hekkeforsøk. Dette gir grunnlag for å anta at den lave reproduksjonssuksessen til kongeørna i 2009 i hovedsak skyldes klima og næringstilgang forut for egglegging. Antall næringsprøver som er samlet inn i de ytre kystområdene er begrenset, men de foreløpige resultatene viser at kongeørna har en variert diett, hvor hare og rype er de viktigste byttedyrene. Andelen rein er omtrent som i andre studier i Fennoskandia. Det er imidlertid stor variasjon i næringen fra de fire ulike øyene, noe som nok gjenspeiler hva som av tilgjengelige byttedyr. Unge kongeørner drar i regelen vekk fra Finnmark om vinteren, men returnerer påfølgende sommer. Trekket går både vestover (Lofoten og Vesterålen) og østover (Russland), men de fleste drar sørover til Finland og Sverige. Mange forsvinner i Nord-Sverige første vinter, og flere har sannsynligvis vært utsatt for ulovligheter. Unge kongeørner bruker kalvingsområdene for rein i liten grad. Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik, kongeørn, reinsdyr, rovviltskader, hekkesuksess, næring, trekk, Norway, Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik, golden eagle, reindeer, predator damage, breeding success, food choice, migration