Vurdering av metodikk for andregenerasjons gytebestandsmål for norske laksebestander

• Main Authors: Hindar, Kjetil, Diserud, Ola H., Hedger, Richard D., Finstad, Anders G., Fiske, Peder, Foldvik, Anders, Forseth, Torbjørn, Forsgren, Elisabet, Kvingedal, Eli, Robertsen, Grethe, Solem, Øyvind, Sundt-Hansen, Line E., Ugedal, Ola
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2019
• Subjects: NINA Rapport; Norge; laks; Salmo salar; biologiske referansepunkter; habitat; skjul; bestandsdynamikk; Norway; Atlantic salmon; biological reference points; shelter; population dynamics; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480; Bak; Forseth; Solem
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2634333

Hindar, K., Diserud, O.H., Hedger, R.D, Finstad, A.G., Fiske, P., Foldvik, A., Forseth, T., Forsgren, E., Kvingedal, E., Robertsen, G., Solem, Ø., Sundt-Hansen, L.E. & Ugedal, O. 2019. Vurdering av metodikk for andregenerasjons gytebestandsmål for norske laksebestander. NINA Rapport 1303. Norsk institutt for naturforskning. Gytebestandsmålet er det nivået for gytebestandsstørrelse som sikrer god smoltproduksjon og langsiktig levedyktighet i en laksebestand. I 2007 rapporterte vi et førstegenerasjons gytebestandsmål for 80 viktige laksebestander i Norge. Samtidig påpekte vi mulige begrensninger i førstegenerasjons gytebestandsmål, og noen mulige forbedringspunkter for å lage mer presise mål. Ett av disse var beregning av produktivt areal. Her rapporterer vi et omfattende feltarbeid med målsetting å gjøre habitatklassifisering med skjulmålinger i alle vassdragene der vi hadde gode bestand-rekrutteringsdata. Vi har også kunnet inkludere nye vassdrag i analysene, siden fokus på gytebestandsmål har ført til interesse for å inkludere stadig flere vassdrag med informasjon om gytebestand og rekruttering. Vi har også videreutviklet vår dataanalyse med tanke på å kunne finne de viktigste mekanismene bak hvorfor det må legges mange egg pr areal for å fullrekruttere enkelte vassdrag, og langt færre egg pr areal for å fullrekruttere andre. Spesielt har vi fokusert på å forstå variasjonen i arealspesifikke gytebestandsmål mellom de vassdragene der vi har kunnskap om gytebestand og rekruttering. For å gjøre dette har vi satt alle vassdragene inn i en modell med felles stigningstall for rekruttering ved lave tettheter av gytefisk. Videre har vi gjennomført en rekke habi-tatmålinger for å se hvilke egenskaper ved elvene som best forklarer variasjonen i rekruttering og gytebestandsmål. Vi finner at andelen grus, det vil si godt gytehabitat, forklarer variasjonen i arealspesifikt gytebestandsmål mellom vassdrag godt (r2 = 0,49). Hvis vi i tillegg tar med andel oppveksthabitat (grus-bunn- og steinbunnareal) innenfor 150 meter ...