Effekter av akutte bestandsreduksjoner hos sjøfugl knyttet til Lofoten, Vesterålen og Barentshavet

• Main Authors: Reiertsen, Tone Kristin, Erikstad, Kjell Einar, Johansen, Malin Kjellstadli, Sandvik, Hanno, Anker-Nilssen, Tycho, Barrett, Rob, Christensen-Dalsgaard, Signe, Lorentsen, Svein-Håkon, Strøm, Hallvard, Systad, Geir
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2019
• Subjects: NINA Rapport; Lofoten; Vesterålen; Barentshavet; krykkje; Rissa tridactyla; lunde; Fratercula arctica; lomvi; Uria aalge; polarlomvi; Uria lomvia; sårbarhetsanalyser; levedyktighetsanalyser; bestandsmodellering; sjøfugl; petroleumsaktivitet; effektstudie av oljesøl; Barents Sea; black-legged kittiwake; Atlantic puffin; common guillemot; Brünnich’s guillemot; population viability analysis; population; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480; Føre; Lunde; Norway; Svalbard; Barentshav*; Black-legged Kittiwake; fratercula; Krykkje; Lomvi; Polarlomvi; rissa tridactyla; uria
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2595419

Flere sjøfuglarter går tilbake globalt blant annet pga. klimaendringer. Det er derfor viktig å av-dekke tilleggseffekter av ytterligere påvirkninger, som for eksempel oljesøl. Oljesøl kan føre til massedød blant sjøfugl. Hvordan ulike sjøfuglbestander påvirkes av akutte bestandsreduksjoner og hvilke muligheter enkeltbestander har til å komme tilbake til samme bestandsstørrelse som før bestandsreduksjon, kan og bør brukes som et grunnlag i miljørisikoanalyser. I dette studiet gir vi en vurdering av hvor sårbare enkeltbestander av pelagiske sjøfugl i havom-rådene utenfor Lofoten, Vesterålen og Barentshavet er for akutte bestandsreduksjoner som følge av ytre påvirkning som for eksempel større uhellsutslipp av olje fra offshore petroleumsvirksom-het eller fra oljetankere. Vi bruker tidsseriedata på bestandstall fra Det nasjonale overvåkings-programmet for sjøfugl og Overvåkingsprogrammet for sjøfugl på Svalbard (en integrert del av SEAPOP) i bestandsmodeller, og vha. sårbarhetsmodeller kvantifiserer vi hva ulike bestander tåler av akutte bestandsreduksjoner på 10 %, 25 % og 50 %. To ulike vurderingsmetoder for sårbarhet (V1 og V2) ble brukt avhengig av bestandenes forut-gående bestandsutvikling: V1: For bestander med bestandsnedgang ble endring i tid til halvert bestand for de ulike prosent-vise akutte bestandsreduksjonene sammenlignet med fremtidig halveringstid hos en bestand uten akutt bestandsreduksjon. Reduksjon i halveringstid gir mulighet til å vurdere den ekstra belastning en akutt bestandsreduksjon medfører. V2: For relativt stabile (svakt nedadgående/økende) og sterkt økende bestander ble tiden det tar før bestanden er tilbake til samme bestandsstørrelse som før akutt bestandsreduksjon (restitu-sjonstiden) kvantifisert. Denne tiden ble fordelt på de fire forskjellige kategoriene av skadegrad som benyttes i miljørisikoanalyser i dag: mindre (< 1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig (> 10 år). Alle bestandene med nedgang, fra både Lofoten, Vesterålen og Barentshavet, er i ...