Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune. Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik
Johnsen. S.I., Sandlund, O.T., Eloranta, A., Gjelland, K.Ø., Bærum, K.M., Dokk, J.G. & Bækkelie, K.A.E. 2019. Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune - Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik. NINA Rapport 1517. Norsk institutt for naturforskning. I 2011 ble det gjennomført en større fi...
Main Authors: | , , , , , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)
2019
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2582486 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2582486 |
---|---|
record_format |
openpolar |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
sik ørret røye harr abbor lake ørekyte fiskebiologisk undersøkelse tynningsfiske næringsfiske |
spellingShingle |
sik ørret røye harr abbor lake ørekyte fiskebiologisk undersøkelse tynningsfiske næringsfiske Johnsen, Stein I. Sandlund, Odd Terje Eloranta, Antti Gjelland, Karl Øystein Bærum, Kim Magnus Dokk, John Gunnar Bækkelie, Knut Andreas E. Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune. Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik |
topic_facet |
sik ørret røye harr abbor lake ørekyte fiskebiologisk undersøkelse tynningsfiske næringsfiske |
description |
Johnsen. S.I., Sandlund, O.T., Eloranta, A., Gjelland, K.Ø., Bærum, K.M., Dokk, J.G. & Bækkelie, K.A.E. 2019. Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune - Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik. NINA Rapport 1517. Norsk institutt for naturforskning. I 2011 ble det gjennomført en større fiskebiologisk undersøkelse i Aursunden (Røros kommune). Dette ble gjort for å få en oppdatert kunnskapsstatus for fiskesamfunnet i innsjøen, og for å gi anbefalinger for et planlagt næringsfiske etter sik. Ett av de viktigste tiltakene beskrevet i under-søkelsen fra 2011 var å gjennomføre et kultiveringsfiske (tynningsfiske) etter sik for å bedre kvaliteten på siken. Formålet med undersøkelsen i 2017 var å gi en grundig statusbeskrivelse av fiskesamfunnet i Aursunden etter fem år med hardt fiske etter sik. Sik, røye og ørret er viet størst oppmerksomhet, og vi har sett nærmere på betydningen av både næringskonkurranse, habitatbruk og predasjon. Det ble gjennomført prøvefiske med bunngarn og flytegarn på ulike dyp i august 2017. I tillegg til prøvefiske ble det kjørt ekkolodd og fisket med trål for å få et bedre bilde av mengde og sammensetting av fisk i de frie vannmassene (pelagialen). Det ble også tatt prøver av stabile isotoper fra fisk og næringsdyr for å se på næringsnettet i innsjøen og de enkelte fiskeartenes plassering i næringskjeden. Data fra disse undersøkelsene ble sammenlignet med tilsvarende undersøkel-ser i 2011. I perioden 2013-2017 ble det totalt tatt ut over 150 tonn med sik. Tatt i betraktning dette betydelige uttaket, er hovedkonklusjonen at endringene i fiskesamfunnet var mindre enn ventet. I hovedtrekk kan vi si at fem år med hardt fiske på sikbestanden i Aursunden har ført til: •en kraftig redusert tetthet av sik (om lag 50 %). Dette baseres på data fra ekkolodd-kjøring og underbygges av fiskernes egne erfaringer. •at kvaliteten på siken er kraftig forbedret siden undersøkelsene i 2011. Lengde ved kjønnsmodning viser derimot foreløpig kun små endringer. •at andelen gammel sik har gått ned i de frie vannmassene (pelagialen), men at det fortsatt er en stor andel eldre sik (> 15 år) i strandsonen. •små endringer i fiskesamfunnet for øvrig, selv om fangster av andre arter i det lokale fisket kan tyde på at disse har økt noe i antall. Undersøkelser av de ulike artenes plassering i næringskjeden og i næringsnettet (stabile isotoper) viste kun marginale endringer fra undersøkelsen i 2011. Sikbestanden har øyensynlig tålt den harde beskatningen godt, og det ser ut til at den vil tåle en beskatning på 25 % eller minst 15 tonn årlig. Det anbefales at dette nivået opprettholdes i årene som kommer. Ut fra erfaringene gjort til nå er det tegn til at de vitenskapelige undersøkelsene underestimerer fiskemengden eller rekruttering noe, og et uttak på 20 tonn årlig vurderes også som forsvarlig inntil videre. Konsekvensen av om fisketrykket etter sik skulle bli for høyt vil først og fremst være en kraftig økning i nødvendig innsats for å opprettholde fangstene, mens det ikke vurderes til å ha en kritisk virkning på innsjøsamfunnet. Et fortsatt høyt fisketrykk ansees også å være et godt tiltak for å øke tettheten av røye. For det ordinære garnfisket i Aursunden, som foregår i strandsona, bør det vurderes å innføre en minste tillatte maskevidde på 39 mm, for å utnytte ørretens vekstpotensiale. |
format |
Report |
author |
Johnsen, Stein I. Sandlund, Odd Terje Eloranta, Antti Gjelland, Karl Øystein Bærum, Kim Magnus Dokk, John Gunnar Bækkelie, Knut Andreas E. |
author_facet |
Johnsen, Stein I. Sandlund, Odd Terje Eloranta, Antti Gjelland, Karl Øystein Bærum, Kim Magnus Dokk, John Gunnar Bækkelie, Knut Andreas E. |
author_sort |
Johnsen, Stein I. |
title |
Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune. Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik |
title_short |
Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune. Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik |
title_full |
Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune. Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik |
title_fullStr |
Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune. Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik |
title_full_unstemmed |
Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune. Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik |
title_sort |
fiskesamfunnet i aursunden, røros kommune. effekter av fem år med tynningsfiske etter sik |
publisher |
Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) |
publishDate |
2019 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2582486 |
op_coverage |
Norge, Sør-Trøndelag, Røros |
long_lat |
ENVELOPE(25.069,25.069,70.506,70.506) |
geographic |
Innsjøen |
geographic_facet |
Innsjøen |
genre |
Røye |
genre_facet |
Røye |
op_relation |
NINA Rapport;1517 urn:isbn:978-82-426-3254-8 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2582486 |
op_rights |
© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse |
_version_ |
1766180290972090368 |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2582486 2023-05-15T18:08:02+02:00 Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune. Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik Johnsen, Stein I. Sandlund, Odd Terje Eloranta, Antti Gjelland, Karl Øystein Bærum, Kim Magnus Dokk, John Gunnar Bækkelie, Knut Andreas E. Norge, Sør-Trøndelag, Røros 2019 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2582486 nob nob Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) NINA Rapport;1517 urn:isbn:978-82-426-3254-8 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2582486 © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse sik ørret røye harr abbor lake ørekyte fiskebiologisk undersøkelse tynningsfiske næringsfiske Research report 2019 ftninstnf 2021-12-23T07:16:47Z Johnsen. S.I., Sandlund, O.T., Eloranta, A., Gjelland, K.Ø., Bærum, K.M., Dokk, J.G. & Bækkelie, K.A.E. 2019. Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune - Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik. NINA Rapport 1517. Norsk institutt for naturforskning. I 2011 ble det gjennomført en større fiskebiologisk undersøkelse i Aursunden (Røros kommune). Dette ble gjort for å få en oppdatert kunnskapsstatus for fiskesamfunnet i innsjøen, og for å gi anbefalinger for et planlagt næringsfiske etter sik. Ett av de viktigste tiltakene beskrevet i under-søkelsen fra 2011 var å gjennomføre et kultiveringsfiske (tynningsfiske) etter sik for å bedre kvaliteten på siken. Formålet med undersøkelsen i 2017 var å gi en grundig statusbeskrivelse av fiskesamfunnet i Aursunden etter fem år med hardt fiske etter sik. Sik, røye og ørret er viet størst oppmerksomhet, og vi har sett nærmere på betydningen av både næringskonkurranse, habitatbruk og predasjon. Det ble gjennomført prøvefiske med bunngarn og flytegarn på ulike dyp i august 2017. I tillegg til prøvefiske ble det kjørt ekkolodd og fisket med trål for å få et bedre bilde av mengde og sammensetting av fisk i de frie vannmassene (pelagialen). Det ble også tatt prøver av stabile isotoper fra fisk og næringsdyr for å se på næringsnettet i innsjøen og de enkelte fiskeartenes plassering i næringskjeden. Data fra disse undersøkelsene ble sammenlignet med tilsvarende undersøkel-ser i 2011. I perioden 2013-2017 ble det totalt tatt ut over 150 tonn med sik. Tatt i betraktning dette betydelige uttaket, er hovedkonklusjonen at endringene i fiskesamfunnet var mindre enn ventet. I hovedtrekk kan vi si at fem år med hardt fiske på sikbestanden i Aursunden har ført til: •en kraftig redusert tetthet av sik (om lag 50 %). Dette baseres på data fra ekkolodd-kjøring og underbygges av fiskernes egne erfaringer. •at kvaliteten på siken er kraftig forbedret siden undersøkelsene i 2011. Lengde ved kjønnsmodning viser derimot foreløpig kun små endringer. •at andelen gammel sik har gått ned i de frie vannmassene (pelagialen), men at det fortsatt er en stor andel eldre sik (> 15 år) i strandsonen. •små endringer i fiskesamfunnet for øvrig, selv om fangster av andre arter i det lokale fisket kan tyde på at disse har økt noe i antall. Undersøkelser av de ulike artenes plassering i næringskjeden og i næringsnettet (stabile isotoper) viste kun marginale endringer fra undersøkelsen i 2011. Sikbestanden har øyensynlig tålt den harde beskatningen godt, og det ser ut til at den vil tåle en beskatning på 25 % eller minst 15 tonn årlig. Det anbefales at dette nivået opprettholdes i årene som kommer. Ut fra erfaringene gjort til nå er det tegn til at de vitenskapelige undersøkelsene underestimerer fiskemengden eller rekruttering noe, og et uttak på 20 tonn årlig vurderes også som forsvarlig inntil videre. Konsekvensen av om fisketrykket etter sik skulle bli for høyt vil først og fremst være en kraftig økning i nødvendig innsats for å opprettholde fangstene, mens det ikke vurderes til å ha en kritisk virkning på innsjøsamfunnet. Et fortsatt høyt fisketrykk ansees også å være et godt tiltak for å øke tettheten av røye. For det ordinære garnfisket i Aursunden, som foregår i strandsona, bør det vurderes å innføre en minste tillatte maskevidde på 39 mm, for å utnytte ørretens vekstpotensiale. Report Røye Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Innsjøen ENVELOPE(25.069,25.069,70.506,70.506) |