| Summary: | The methodology for monitoring the status of the arctic fox population in Scandinavia, as well as routines for coordination, were harmonized and standardized in 2016 on behalf of the Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet) in Norway and the Swedish Environmental Protection Agency (Naturvårdsverket). Monitoring have been carried out in previous years too, but has only partly been based on the same methods and protocols that are now being implemented. The main goal for harmonizing the existing monitoring initiatives in Norway and Sweden is to develop robust and unambiguous population estimates for the common Scandinavian arctic fox population, and to follow the development of the sub-populations over time. This is the first monitoring report with an estimate of minimum population size of the Scandinavian arctic fox, based on efforts that are coordinated throughout, from data collection, to quality checks and reporting. In Norway, the arctic fox monitoring program was established in its current form as early as 2003. The monitoring in Norway is financed annually by the Norwegian Environment Agency. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) stands for the expertise in prioritizing the efforts, overall quality assurance and annual reporting, while The State Nature Inspectorate (SNO) coordinates the practical implementation of the work. Sweden has not had the same overreaching coordination of the monitoring efforts as Norway. The arctic fox montoring in Sweden has had a different form, without annual state funding and without a national coordinating part with regard to the overall quality assurance and reporting. Monitoring in Sweden has, to a greater extent, also had a varying and somewhat uncertain funding through action, project and research funding. Planning and practical work have been carried out by Stockholm University (SU) in close collaboration with the county administrative boards in Jämtland, Västerbotten and Norrbotten. The county administrative boards have to a large extent been responsible for the winter monitoring, while SU has carried out most of the summer work. As of 2018, the overreaching national coodination in Sweden is funded by the Swedish Environmental Protection Agency, while most of the field work is financed from elsewhere. In 2018, 114 arctic fox reproductions were documented in Scandinavia, of which 58 in Norway and 56 in Sweden. The reproductions were spread over 14 tundra areas from Varanger in the north to Hardangervidda in the south. Of the total number of reproductions, there were 89 litters more or less in cross-border tundra areas, one up north on Varangehalvøya in Norway and and the remaining 24 in the southern parts of the Norwegian mountain tundra. The minimum number of adult foxes (1 year or older) in Norway, based on DNA and the number of reproductions, is estimated to be 192 and in Sweden, based on reproduction alone, to 112 individuals. In total, this gives an estimate of the Scandinavian arctic fox population to be at least 304 adult individuals in 2018. The number of arctic fox litters and also the litter size follows the rodent cycles; few and small litters during the bottom phase and many and big litters in rodent peak years. The low number of arctic breedings far north this year is likely related to a delayed in the increase phase of the rodents, and the fact that there are significantly fewer arctic foxes who can respond to a positive change in this region. A summary of previous years' monitoring results shows a significant growth of the arctic fox population in Scandinavia over the past 10-15 years. From being estimated to be between 40 and 60 individuals around the year 2000, it is now more than 300 adult individuals in 2018. Through conservation measures, one has managed to re-establish and shorten the distance between sub-populations, both between the core populations in the southernmost part of the species distribution: from Snøhetta east to Helags in Sweden and northwards to Børgefjell - Borgafjäll and to Junkern - Vindelfjällen. The population increase is followed by an increased exchange of individuals between the sub-populations, which in turn will increas the overall robustness and viability of the Scandinavian arctic fox population. Metodikken knyttet til bestandsovervåking av fjellrev i Skandinavia og retningslinjer for koordinering og samordning av arbeidet ble på oppdrag fra Miljødirektoratet i Norge og Naturvårdsverket i Sverige harmonisert og standardisert i 2016. Overvåking av fjellrevbestanden har pågått i begge land før dette, delvis basert på de samme metodene og de samme protokollene, men arbeidet har ikke vært koordinert på nasjonalt nivå i Sverige tidligere. Målsetningen med å harmonere de ulike overvåkingsinitiativene i Norge og Sverige er å komme fram til robuste og entydige bestandsestimater for den felles Skandinaviske fjellrevbestanden og følge utviklingen i de ulike delbestandene over tid. Her rapporteres for første gang et felles populasjonsestimat for fjellreven i Skandinavia, der overvåkingsarbeidet er samordnet i hele kjeden fra innsamling av data i felt, til kvalitetssikring og rapportering. I Norge ble overvåkingsprogrammet for fjellrev etablert i sin nåværende form i 2003, i tilknytning til den første handlingsplanen for fjellrev. Overvåkingen har hatt en løpende finansiering gjennom årlig bevilgning fra Miljødirektoratet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) står for den faglige prioriteringen, overordnet kvalitetssikring og årlig rapportering, mens Statens naturoppsyn, (SNO) koordinerer den praktiske utførelsen av arbeidet i felt, fordelt på 7 regioner. I Sverige har overvåkingen hatt en annen form, uten et nasjonalt koordinerende ledd knyttet til overordnet kvalitetssikring og rapportering. Overvåkingen har vært gjennomført av länsstyrelserna i Jämtland, Västerbotn, Norrbotn og Stockholm Univeristet (SU), der länsstyrelserna i stor grad har hatt ansvaret for overvåkingen vinterstid, mens SU har gjennomført store deler av arbeidet sommerstid. Overvåkingen i Sverige har hatt en varierende og usikker finasiering gjennom tiltaksmidler, prosjektpenger og forskningsmidler. Fra og med 2018 finansieres den overgripende nasjonale overvåkingen av fjellrev i Sverige av Naturvårdsverket, men en del av det bakenforliggende feltarbeidet fortsatt finansieres fra annet hold. I 2018 ble det dokumentert 114 ynglinger av fjellrev i Sverige og Norge. 58 av disse var i Norge, mens 56 var i Sverige. Ynglingene fant sted i 14 fjellområder fra Varangerhalvøya i nord til Hardangervidda i sør. Av disse var hele 89 av ynglingene i grenseoverskridende fjellområder, en helt i nord på Varangehalvøya, mens det ble registrert 24 kull i de helnorske bestandene fra sørvestlige deler av Trøndelag og sørover. Minimumsbestanden i Norge basert på DNA og antall ynglinger er 192 individer (Ulvund et al. 2018). Tilsvarende er antall individer i Sverige, basert på registrerte ynglinger, estimert til 112 voksne individer. Totalt gir det et anslag på minimum 304 voksne individer i den skandinaviske fjellrevbestanden i 2018. Antall kull og kullstørrelse hos fjellrev følger svingningene i smågnagerbestandene; ingen eller få og små kull i bunnår og mange store kull i år med mye smågnagere. Få ynglinger helt i nord skyldes både at oppgangen i smågnagerbestandene kom seinere og at det er betydelig færre fjellrevindivider som kan respondere til en positiv endring her. En sammenstilling av tidligere overvåkingsinitiativ, dokumenterer betydlig vekst i fjellrevbestanden i Skandinavia de siste 10-15 årene. Fra et anslag på mellom 40 og 60 individer rundt år 2000, til mer enn 300 voksne individer i 2018 . Gjennom tiltak har man klart å reetablere og korte inn avstanden mellom lokale delbestander, både mellom kjernebestander i den sydligste delen av utbredelsen: fra Snøhetta østover til Helags i Sverige og fra Helags nordover til Børgefjell – Borgafjäll og videre nord til Junkern - Vindelfjällen. Denne positive utviklingen bekreftes også av økt utveksling av fjellrevindivider mellom delbestandene i Skandinavia. Økt utvandring gir en selvforsterkende positiv effekt på fjellrevbestanden i Skandinavia, samtidig som det øker bestandens robusthet og levedyktighet.
|
|---|