Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2009

• Main Authors: Strand, Rita, Finstad, Bengt
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) 2010
• Subjects: Talvik; Merket; Laksen; Altaelva; Uka; Atlantic salmon; Røye
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2567694

Strand, R. & Finstad, B. 2010. Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2009 - NINA Rapport 563. 33 s. Smoltproduksjonsforsøkene ved settefiskanlegget i Talvik har pågått siden 1986. Det har vært gjennomført ulike forsøk for å forbedre produksjons- og utsettingsmetoder, undersøke utvandringsatferd, transportmetoder og stressnivå i forbindelse med utsettinger. De siste årene har vi lagt sterkere vekt på produksjonsbetingelsene i anlegget i forsøk på å redusere typiske oppdrettsrelaterte skader på fisken i anlegget. For 2009 igangsatte vi et merkeprosjekt (PIT-merking) i fiskefella i Talvik. Her ble det foretatt automatisk registrering av PIT-merket sjøørret og sjørøye på ned- og oppvandring i fella. Skader på fisken i løpet av produksjonsperioden i anlegget har vært høyt og er en av de viktigste faktorene vi har jobbet med de siste årene. Toårig smolt som hadde gått på råvann siste året før utsetting, hadde større skader enn smolt satt ut som ettårig fra samme årgang. Formalin er erstattet med koksalt til parasittbekjempelse fordi forsøk har vist at det var tendenser til mindre skader på saltbehandlet fisk. Sjøvannstestene viste at 100 % av toårig laksesmolt var sjøvannstolerant i uke 27 og 50 % var sjøvannstolerant allerede i uke 21. Toårig sjøørret ble satt ut i uke 25 og 26, og målingene viste at bare 80 % hadde tilfredsstillende sjøvannstoleranse tidlig i utsettingsperioden (uke 25), og at all fisk var smoltifisert da de siste ble satt ut i uke 26. Røye ble satt ut i uke 25, og da var bare 50 % smoltifisert. Uka etter var 90 % av røyene smoltifisert. Laksesmolt viser stressresponser i form av økt nivå av stresshormonet kortisol i blodplasma ved håndtering og transport før utsetting. Kortisolnivået økte i forbindelse med opplasting og etter en uke i hvilemerd var verdiene lavere men noe høyere enn nivået var før opplasting. Biltransporten påvirket ikke magnesium- og plasmakloridnivået. Gjenfangstene av smålaks i Altaelva i 2009 var på nivå med bunnåret i 2007. Andelen små-, mellom- og storlaks har variert mye fra utsettingene i 2002 til 2006. Smålaksen har variert mellom 8 og 70 %, mens storlaksen tilsvarende mellom 20 og 63 %. Andelen mellomlaks har vært lavt alle år (3 -16 %). I 2006 var imidlertid fordelingen i gjenfanget fisk helt forskjellig fra de tidligere årene, hvor andel smålaks var 8 %, mellomlaks 50 % og storlaksandelen var på 48 %. Gjenfangstratene for anleggsprodusert smolt utsatt i Altaelva, Halselva og vill merket smolt fra Halselva er alle meget lave, noe som kan tyde på at forholdene i havet er en viktig årsak. Underrapportering av merker kan også være en faktor her samt og at fiskefella ikke fungerer optimalt som fangstinnretning for den største laksen i Halselva. smoltproduksjon, laks, sjøvannstoleranse, overlevelse, transportstress, kortisol, PIT-merking, smolt production, Atlantic salmon, seawater tolerance, survival, transport stress, cortisol, PIT-tagging