Sjølaksefiske med faststående redskap i Norge i 2007. Kjennetegn ved fiskere, fiskeutøvelse og holdninger til regulering av fiske

• Main Authors: Fangel, Kirstin, Andersen, Oddgeir, Aas, Øystein
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) 2009
• Subjects: Brutto; Laksen; Norway; Finnmark; Nordland; Troms
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2561598

Fangel, K., Andersen, O., og Aas, Ø. 2008. Sjølaksefiske med faststående redskap i Norge i 2007. Kjennetegn ved fiskere, fiskeutøvelse og holdninger til regulering av fiske - NINA Rapport 406. 56 s + vedlegg. Vinteren 2008 gjennomførte vi en postal spørreundersøkelse blant sjølaksefiskere som se- songen 2007 rapporterte at de hadde fisket. Skjema ble utformet av NINA, mens selve spørre- undersøkelsen ble administrert av SSB. Undersøkelsen fikk en svarprosent på rett over 75 %. Formålet med undersøkelsen var å gi en bred beskrivelse av norsk sjølaksefiske annon 2007, og å belyse fiskernes syn på ulike former for regulering av sjølaksefisket. Undersøkelsens vikviktigste resultater var: • Gjennomsnittsalderen på sjølaksefiskeren var 61 år og bare 4 % av fiskerne var kvinner. To av tre hadde mer enn 15 års erfaring som sjølaksefiskere • Av sjølaksefiskerne bodde 30 % i Finnmark, mens ca 10 % holdt til i hver av fylkene/ regionene Troms, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal • De fleste regnet fisket sitt som hovedsakelig et hobby-/fritidsfiske (55 %), mens 45 % betegnet fisket som hovedsakelig næringsfiske • De fleste oppga at de var pensjonister/trygdete (46 %). Deretter fulgte lønnsmottagere (24 %), mens selvstendig næringsdrivende innen jordbruk eller fiske utgjorde 18 % av fiskerne • De fleste fiskerne (86%) svarte at de la opp til samme fiskeinnsats fremover som i 2007, gitt at reguleringene fremover fortsatte som i 2007 • Den mest brukte redskapstypen var enkel kilenot, men dobbel kilenot (Trøndelag) og dobbelt krokgarn (Finnmark), var også mye brukt • I snitt brukte hver fisker 1,9 redskap • Fiskere med klare næringsmotiver brukte flere redskaper enn hobbyfiskere • Ca 40 % av fisket skjedde med utgangspunkt i leid fiskerett. Dette var klart mest utbredt i Finnmark, der Finnmarkseiendommen er en stor grunneier • Ca tre av fire fiskere fisket fra egen fast bolig, mens resten i all hovedsak fisket fra egen fritidsbolig • Mest bruk av fritidsbolig som base for fiske var i Finnmark og Troms • De fleste utnyttet 75 – 100 % av tilgjengelig fisketid i ordinær sesong • Fiskere med klarest næringsorientering og størst omsetning utnyttet fisketiden bedre enn gjennomsnittet • Fiskere i Finnmark og på Østlandet utnyttet tilgjengelig fisketid minst • Gjennomsnittsfangsten var ca 300 kg per fisker. 45 % av fangsten gikk til eget bruk i 2007, mens 41 % ble solgt og 15 % ble gitt eller byttet bort, geografisk sett var fangstene høyest i fylkene med best laksebestander og lengst fisketid, særlig i Trøndelag og Finnmark • Av de som solgte laks, skjedde dette mest fra fiskere i Finnmark og Trøndelag • Høyest gjennomsnitlig inntekt fra salg hadde fiskere i Trøndelag og Finnmark og de som drev næring innen jordbruk/fiske • Av de som hadde oppgitt brutto salgsinntekt i 2007, var gjennomsnittlig brutto inntekt ca 22.500,- kr • De fleste fiskere opplevde at betydningen av inntekten fra laksefiske har gått ned de siste ti årene • Mesteparten av laksen som ble solgt ble omsatt fersk. Deretter ble ca en firedel omsatt frosset, mens lite ble omsatt som foredlet/røkt • Salg av laks skjedde mest direkte til forbruker. En tredel ble solgt via oppkjøpere. Mest salg via oppkjøpere skjedde i Vest-Finnmark og Nord-Trøndelag. Lite ble solgt til andre næringsdrivende som reiselivsbedrifter/storkjøkken. laksefiske, Norge, regulering av fiske, kvoter, holdninger, Salmon fishing with bag nets and bend nets, Norway, harvest regulations, quotas, attitudes