Registreringer av gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2008.

• Main Authors: Tombre, Ingunn, Bakken, Johnny, Jacobsen, Karl-Otto, Madsen, Jesper
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) 2008
• Subjects: Svalbard; Norway; Ner; Synes; Vesterålen; Bakken; Beite; Anser brachyrhynchus; Branta leucopsis; Hvitkinngås; Kortnebbgås; Northern Norway
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2560604

Tombre, I.M., Bakken, J., Jacobsen, K.-O. & Madsen, J. 2008. Registreringer av gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2008. NINA Rapport 394, 71 s. Både kortnebbgås og hvitkinngås raster i Vesterålen hver vår på vei til hekkeområdene på Svalbard. Siden 2006, med prøveordninger i 2004 og 2005, har gårdbrukerne kunnet søke om et miljøtilskudd mot å la gjessene beite fritt på jordbruksarealene. I 2008 var tilskuddet inndelt i tre satser; høy, middels og lav. Ordningen har redusert konflikter mellom landbruksinteresser og beitende gjess til et minimum, selv om det fortsatt er enkelte utfordringer. Disse diskuteres i denne rapporten. Samlet for alle kommunene har tilskuddsfordelingen truffet bra når en bereg-ner registrerte tettheter av gjess på arealer med ulik sats. Det ble registrert signifikant større tettheter av gjess på arealer med høy sats, sammenlignet med tettheter på middel og lav sats. I områder der det foretas bortjaging av gjessene er vurderingen av tilskuddsordningen noe vanskeligere å foreta da bortjaging medfører at gjessene bruker andre områder enn de normalt ville valgt. Dette gjør det vanskeligere å forutsi hvor det bør være høy, middel eller lav sats. Gjessene i regionen synes å ha gunstige beiteforhold under rasten. Kortnebbgåshunner har en positiv kondisjonsendring, og de fleste (om lag to tredjedeler) gjessene, både kortnebbgås og hvitkinngås, holder ser innenfor relativt begrensede områder. Tilskuddsordningen har bidratt til en sterk reduksjon av konflikten. Forholdene i Vesterålen er gunstige for gjessene og bidrar positivt til siste del av trekket til Svalbard. miljøtilskudd, rastende gjess, arealbruk, landbruk, gåseforvaltning, environmental subsidy, staging geese, land use, agriculture, goose management Tombre, I.M., Bakken, J., Jacobsen, K.-O. & Madsen, J. 2008. Registreringer av gjess i Vesterålen. Resultater fra våren 2008. NINA Rapport 394, 71 s. Pink-footed geese Anser brachyrhynchus and barnacle geese Branta leucopsis stage in Vesterålen, northern Norway, on their way to their breeding areas in Svalbard. Since 2006, with trial arrangements in 2004 and 2005, farmers may apply for subsidy when allowing the geese to graze on their properties. In 2008, the subsidy was divided in three levels; high, medium and low, based on the expected density of geese determined by registrations in previous years. Although there still are a few challenges, the subsidy arrangement has reduced the conflicts between agricultural interests and geese to a minimum. The challenges are dis-cussed in this report. In general, the subsidy has been distributed adequately when all the involved municipalities in Vesterålen are analysed collectively. Areas with high subsidy level were also the areas recorded with the highest densities of geese. The success of the initiative, however, is difficult to access in areas where farmers chase the geese off their properties. Here, geese distribute in a new, less predictive, way and a mismatch between subsidy level and registered density of geese may be a consequence. The geese staging in Vesterålen apparently experience profitable feeding conditions. Female pink-footed geese gain body mass during their stay, and both species have a relatively limited distribution. Hence, they may spend most of their time feeding and build up reserves for the last step of their migration northwards to Svalbard.