Overvåking av palsmyr. Andre gjenanalyse i Leirpullan, Dovrefjell i Trøndelag. Endringer fra 2007 til 2017

• Main Authors: Hofgaard, Annika, Myklebost, Heidi Elin
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2018
• Subjects: NINA Rapport; Leirpullan; palsmyr; permafrost; overvåking; vegetasjon; monitoring; palsa peatlands; vegetation; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480; Dovrefjell; Finnes; Myklebost; Norway; Stykke; Finnmark; palsa
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2502870

Hofgaard, A. & Myklebost, H.E. 2018. Overvåking av palsmyr. Andre gjenanalyse i Leirpullan, Dovrefjell i Trøndelag. Endringer fra 2007 til 2017. NINA Rapport 1510. Norsk institutt for natur-forskning. Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet), med oppstart i 2004. Programmet omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. Områdene analyseres hvert femte år. I denne rapporten presenteres resultater fra gjenanalyser i Leirpullan, Dovrefjell i Trøndelag, ti år etter førstegangsundersøkelser i 2007. Dokumenterte endringer baseres på overvåkingsdata fra 2007, 2012 og 2017, og flybilder fra perioden 1963 til 2016. Rapporten gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for Leirpullan og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, teledybde og vegetasjonsfordeling). I et vedlegg gis detaljer for klimatiske forutsetninger og endringer av palsmyrer i tid og rom. Leirpullan utgjør et ca. 0,1 km2 stort bekkedelta med mineralpalsformasjoner i store deler av deltaet. Hele området er brukt i overvåkingsstudiet. Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert i 2007, 2012 og 2017 med hensyn til størrelse, teledybde og posisjon ved bruk av analyser langs ni permanente analyselinjer. Registreringene danner grunnlaget for analyser av endringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte pals-formasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av markslag (6 variabler), bunnsjikt (7 variabler), feltsjikt (7 variabler), busk-sjikt (1 variabel), teledybde og palshøyde. Overvåkingen av palsforekomsten i Leirpullan viser omfattende endringer i permafrostens utbre-delse, men studiene viser også at det er betydelig treghet i responsen på endret klima. Flybilder fra 1963 viser utbredelse av store palser, men også tegn til pågående palsreduksjon som følge av klimaoppvarmning før 1960-tallet. Flere av palsene fra 1963 eksisterer fortsatt, men størrel-sen er betydelig redusert. Reduksjonen i antallet og størrelsen av eldre palser er også tydelig i perioden 2007 til 2017, samtidig som en ny pals ble dannet og telens utbredelse økte i 2012. Dette medførte at den samlede utbredelsen av permafrost var større i 2012 enn i 2007 og 2017. Endringene av palsene i Leirpullan er et resultat av en prosess som har pågått over lang tid og er i tråd med endringer mot et allerede varmere og fuktigere klima. Siden midten av 1980-talet har årsmiddeltemperaturen økt med ca. 1,5 °C, men selv om den fortsatt ligger et godt stykke under null grader, er denne temperaturutviklingen ugunstig for palsenes vekst og overlevelse. Den registrerte økningen i permafrostutbredelse for 2012 skyldes først og fremst ulike værforhold mellom analyseårene. I de årene teledybden ble målt, var årsmiddeltemperaturen ca. 0,7 til 0,9 °C kaldere i 2012 enn i 2007 og 2017. Værforskjeller mellom år er avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen. De sentrale delene av Leirpullan som domineres av fragmenterte palser, er de mest sårbare. I de deler av Leirpullan som domineres av store palser der tilfeldig økning av permafrost motvirker den generelle tilbakegangen, vil palsmyrbiotopen sannsynligvis finnes i mange tiår fremover. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell generell endring av telenivå og vegetasjon på palsene, noe som vil kunne endre has-tigheten til prosessen betraktelig. Fra 2007 til 2017 har feltsjiksdominerte områder økt noe mens lavdekket på litt over 40 % er nesten uendret. Kontinuerlig forekomst og stor dekning av lav er gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser, da lavvokst og lysreflekterende vegetasjon har positiv påvirkning på teleoverlevelse. Neste analyse av området er planlagt i 2022.