Kystopprøret 2017- interessekamp og samfunnskritikk

Det nordnorske kystopprøret som slo ut særlig rundt stortingsvalget 2017 vurderes her som en generell folkelig – såkalt populistisk - protest. Det argumenteres for at opprøret er rettet mot de dramatiske endringene som har preger fiskeriene og kysten i nord over de siste to tiårene. Den har et spont...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Nilsen, Ragnar, Cruickshank, Jørn
Format: Article in Journal/Newspaper
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2018
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2502216
Description
Summary:Det nordnorske kystopprøret som slo ut særlig rundt stortingsvalget 2017 vurderes her som en generell folkelig – såkalt populistisk - protest. Det argumenteres for at opprøret er rettet mot de dramatiske endringene som har preger fiskeriene og kysten i nord over de siste to tiårene. Den har et spontant, folkelig preg og den er ikke knyttet til bestemte politiske parti. Innholdsmessig dreier det seg om motstand mot konsekvensene av en type stegvis liberalisering i fiskeflåte og oppdrett som viser seg å føre til at fiskerinæringa bidrar til større sosiale ulikheter enn det som har preget denne næringa tidligere. Adgangen til det som tidligere var en åpen og likhetsskapende allmenning for kystbefolkninga blir i økende grad reservert for et minkende antall høstere som med statlig velsignelse får anledning til å sikre seg store inntekter av de rike naturressursene i den tidligere jevnt fordelte havsallmenningen. Fremleggelsen av regjeringens fiskeripolitiske tiltak i fjor gikk ikke upåaktet hen. Tvert imot utløste utspillet et opprør i fiskeriavhengige lokalsamfunn langs kysten. Opprøret toppet seg da et folkemøte med flere hundre vardøværinger våren 2017 ga unison beskjed til fiskeriminister Sandberg (www.nrk/finnmark) om at videre liberalisering av leveringsplikt for trålere og overføring av kvoter fra sjarkflåten til større båter var mot folkeviljen i byen. Den plutselige og sterke motstanden mot Solberg-regjeringens reformforslag satte en foreløpig stopper for videre liberalisering av leveringsplikt og flytting av kvoter fra sjarkflåten til større båter. Protesten har et spontant preg, den har ingen tydelig leder og den har støtte i flere partier i nord. Til tross for dette har nasjonale medier ikke klart å forholde seg til kystopprøret; det ble knapt nevnt av disse i valgkampen. I regionale medier har det imidlertid blitt slått opp at både leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum og arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre etter valget har vært på besøk nordpå. Og da tydelig for å lytte til, og kanskje lære av, ...