Jaktforsøk på brunbjørn med hund - antall og hundetypens betydning for bjørnens fysiologi

• Main Authors: Støen, Ole-Gunnar, Le Grand, Luc, Thorsen, Neri Horntvedt, Sæbø, Solve, Rauset, Geir Rune, Arnemo, Jon Martin, Fuchs, Boris, Evans, Alina L., Ahlquist, David, Boström, Rasmus
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2018
• Subjects: brunbjørn; Ursus arctos; hunder; jakt; fysiologi; stress; hjertefrekvens; kroppstemperatur; brown bear; dogs; hunting; physiology; heart rate; body temperature; NINA Rapport; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480; Bjørn; Bjørnen; Fuchs; Rauset; Sæbø
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2498278

Støen, O.-G, Le Grand, L., Thorsen, N.H., Sæbø, S., Rauset, G.R, Arnemo, J.M., Fuchs, B., Evans, A.L., Ahlquist, D. & Boström, R. 2018. Jaktforsøk på brunbjørn med hund - antall og hundetypens betydning for bjørnens fysiologi. NINA Rapport 1501. Norsk institutt for naturforskning. I Sverige felles det årlig over 200 bjørner. Jakt med hund er en vanlig jaktmetode og bruken av såkalte støverhunder har økt i omfang. I Norge er bruken av løs, på drevet halsende hund til jakt på bjørn ikke tillatt. Etter innføringen av lisensfelling på bjørn har det vært en diskusjon hvorvidt slike hunder også skal kunne tillates for bjørnejakt i Norge. Det har samtidig blitt stilt spørsmål om jakt ved bruk av støverhunder er mer stressende for bjørnen enn jakt med spisshunder. Stress kan vises i form av økt hjertefrekvens og kroppstemperatur. Økt hjertefrekvens kan sees på som en adaptiv respons til stress, mens økning i kroppstemperatur kan ha livstruende fysio-logiske konsekvenser. Fokuset i denne undersøkelsen har vært å undersøke hvordan jaktforsøk med ulike hundetyper og antall hunder påvirker bjørnens kroppstemperatur og hjertefrekvens. Vi simulerte ordinær jakt med hunder på bjørner utstyrt med GPS-halsbånd og biologgere. Vi sammenlignet den fysiologiske belastningen bjørnen opplever i løpet av et jaktforsøk, i løpet av året og i forhold til andre forstyrrelser, samt endring i bjørnens atferd i døgnene etter jaktforsøkene. Bjørnens fart og avstand til hunden påvirket både kroppstemperaturen og hjertefrekvensen hos bjørnene i løpet av et jaktforsøk. Hjertefrekvensen økte når hundene var nærmere bjørnen, og i jaktforsøk med to hunder økte dette mer enn i jaktforsøk med bare én hund. Hundetype i seg selv (spisshunder eller støverhunder) så ikke ut til å ha noen ytterligere effekt på bjørnens kroppstemperatur og hjertefrekvens når man tar hensyn til bjørnens fart og sammenligner bjørner i samme jaktsituasjon (antall hunder, avstand til hundene og lufttemperatur). Ser man hele jaktforsøket under ett, er bjørnens atferd ...