Sårbarhetsvurdering av utvalgte lokaliteter i verneområder i Vega kommune. Lånan fuglefredningsområde, Holandsosen og Kjellerhaugvatnet naturreservater

• Main Authors: Hagen, Dagmar, Stokke, Bård G., Vistad, Odd Inge, Rød-Eriksen, Lars
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2018
• Subjects: NINA Rapport; terreng; vegetasjon; dyreliv; ferdsel; sårbarhet; forvaltning; besøksstrategi; verdensarvområde; verneområder; terrain; vegetation; fauna; world heritage site; protected area; walking; vulnerability; management; visitor strategy; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480; VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Samfunnsgeografi: 290; Norway; Finnes; Hagen; Stien; Lånan; Osen; Nordland; Vega
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2496767

Hagen, D., Stokke, B.G., Vistad, O.I. og Rød-Eriksen, L. 2018. Sårbarhetsvurdering av utvalgtelokaliteter i verneområder i Vega kommune. Lånan fuglefredningsområde, Holandsosen og Kjellerhaugvatnet naturreservater. NINA Rapport 1487. Norsk institutt for naturforskning. Verneområdene i Vega kommune skal utvikle en besøksstrategi. Forvaltningen ønsker i den forbindelse å få vurdert hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er i forhold til ferdsel i tre lokaliteter innenfor tre forskjellige verneområder. På oppdrag fra Miljødirektoratet er Norsk institutt for na-turforskning (NINA) i ferd med å utvikle modeller for sårbarhetsvurderinger for ferdsel i verneom-råder. Sårbarhetsvurderingen på Vega omfatter stier gjennom to våtmarksreservater, Holands-osen og Kjellerhaugvatnet og et område på Lånan innenfor Lånan/Skjærvær naturreservat. I tillegg bidrar prosjektet på Vega til utvikling av sårbarhetsmodellen for vegetasjon og dyreliv, spesielt for kyst, men også for skog. Første steg for sårbarhetsvurdering av vegetasjon er kartlegging av definerte sensitive enheter innenfor den lokaliteten som skal vurderes. Deretter blir arealet av enhetene vektet mot totalareal (dvs. hvor stor del av lokaliteten enheten dekker) og lokalisering (dvs. hvor enheten ligger i for-hold til dagens, eller framtidig forventet bruk). Grunnlaget for sårbarhetsvurdering av dyreliv er forekomst av sensitive arter, basert på registreringer fra databaser og supplert av egne funn. For å regne ut sårbarhet, tar vi utgangspunkt i hvor sensitiv artene er for forstyrrelse og vekter dette i forhold til ynglestatus og tilgjengelighet for ferdsel. En supplerende metode for sårbarhetsvur-dering for dyreliv er å registrere forekomst av viktige funksjonsområder som blir vektet ut fra areal og plassering. I arbeidet med denne rapporten er i all hovedsak artsforekomst-tilnærmingen benyttet. Stien gjennom Holandsosen naturreservat er godt etablert og går i et gammelt kulturlandskap. Det finnes ikke data på bruksomfang, men den ser ut til å være begrenset. Store deler ...