Kvalitetsheving og rekartlegging av skoglokaliteter i Tromsø kommune, Troms

• Main Author: Bjerke, Jarle Werner
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2018
• Subjects: naturtyper; skog; kartlegging; naturverdi; naturbase; habitats; forest types; mapping; nature valuation; VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480; Bentsjord; Bjørnskarddalen; Botnelva; Grønnåsen; Håkøybotn; Kalvebakken; Koven; Lyfjorddalen; Norway; Sollia; Storhaugen; Storskogen; Tromsø; Tønsvikelva; Vollelva; Troms
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2490652

© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Bjerke, J.W. 2018. Kvalitetsheving og rekartlegging av skoglokaliteter i Tromsø kommune, Troms. NINA Rapport 1430. Norsk institutt for naturforskning. Miljødirektoratet ønsker å heve kvaliteten for datasett for skognatur i Naturbasen. I den forbin-delse ble NINA engasjert av Fylkesmannen i Troms for å rekartlegge utvalgte skoglokaliteter i fylket som ligger i Naturbasen. I denne utredninga vurderer vi naturtyper og naturverdi av 24 lokaliteter i Tromsø kommune som ligger i Naturbase med mangelfulle opplysninger. De oppda-terte vurderingene baserer seg på feltbefaringer utført i 2016 og 2017, samt annen tilgjengelig informasjon. Fire av de befarte områdene er vurdert å være av regional verdi (B). Disse er Tønsvikelva 1, Lamåsen-Kalvebakken, Koven-Balsnes og Andersdalen. De øvrige tjue befarte områdene er vurdert å være av lokal verdi. Disse er Skittenelvdalen, Oldervikelva, Lyfjorddalen, Lyfjordelva, Grønnåsen, Grønnåsen hoppbakken, Langneshågen, Storskogen, Storhaugen, Skjellstonghaugen 2, Hungeren-Sollia, Lindrupsenstykket, Håkøybotn, Bjørnskarddalen, Straumsbukta, Sørfjorddalen, Vollelva i Straumsbukta, Vettheiåsen-Hella, Bentsjord 2 og Sør-botnelva. I sammenheng med befaring av Håkøybotn (dvs. Nordelva), ble også skogen langs Sørelva i Håkøybotn befart. Denne vurderes å være av regional verdi. Vi foreslår betydelige endringer i avgrensing av lokalitetene. De foreslåtte avgrensingene har som mål å følge naturlige grenser i landskapet, utelate områder med betydelige menneskelige inngrep (f.eks. kraftgater, bygninger og granplantasjer), og forbedre arronderinga ved å strekke arealet for skogslier opp til tregrensa. Jarle W.