Gåsejakt i Nord-Trøndelag; Resultater fra ulike jaktorganiseringer i 2010

Tombre, I. M., Jensen, G. H., Madsen, J., Eythórsson, E. & Gundersen, O. M. 2011. Gåsejakt i Nord-Trøndelag. Resultater fra ulike jaktorganiseringer i 2010. – NINA Rapport 655, 32 s. Jakten på gås har økt i Nord-Trøndelag de siste årene, og høstrastende kortnebbgjess Anser brachyrhynchus fra den...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Tombre, Ingunn, Gitte Høj, Jensen, Madsen, Jesper, Eythorsson, Einar, Gundersen, Ove Martin
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2011
Subjects:
Bak
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2474391
Description
Summary:Tombre, I. M., Jensen, G. H., Madsen, J., Eythórsson, E. & Gundersen, O. M. 2011. Gåsejakt i Nord-Trøndelag. Resultater fra ulike jaktorganiseringer i 2010. – NINA Rapport 655, 32 s. Jakten på gås har økt i Nord-Trøndelag de siste årene, og høstrastende kortnebbgjess Anser brachyrhynchus fra den Svalbard-hekkende bestanden felles i økende antall i regionen. Data fra Statistisk Sentralbyrå viser at over 80 % av kortnebbgjess som årlig felles i Norge blir felt i Nord-Trøndelag, noe som gir fylket en sentral rolle innen jaktforvaltningen av arten i dag. Flere grunneierlag har foretatt justeringer av jaktordningen de siste par årene, og i denne rapporten belyser vi noen av disse endringene og deres konsekvenser med særlig fokus i to områder i Nord-Trøndelag; Egge (sju grunneiere involvert) og Skogn (i underkant av hundre grunneiere). I Egge var jakten i 2010 tredoblet sammenlignet med de foregående sesongene. Et forbud mot ettermiddagsjakt og god tilrettelegging med felles jaktkortsalg og personlig oppfølging av je-gerne gjorde området til et attraktivt jaktområde. Erfarne jaktlag kunne jakte uforstyrret, og felte store mengder med gjess på få jaktdager. I Skogn antas fellingene også å ha vært økende i 2010, selv om her ikke er sammenlignbare data på dette. Til tross for at det ble observert færre gjess i område sammenlignet med foregående sesonger, var det mange jegere som jaktet under en felles jaktorganisering som nærmere hundre grunneiere stod bak. En kvantifisering av gjessenes ressursgrunnlag (spillkorn på stubbåkre) viser at gjessene har mengder med ressurser tilgjengelig. Det er fortsatt ressurser igjen på åkrene når de fleste gjessene er dradd sørover, og mange gjess var dradd lenge før snøen ble liggende på bakken. Vi antar derfor at det flere steder i Nord-Trøndelag fortsatt jaktes for intenst slik at gjessene trekker tidligere enn de andre miljøparametrene skulle tilsi. Vi foreslår at grunneierne vurderer å etablere lengre jaktfrie perioder på større sammenhengende områder, som gjerne kan alternere på ukebasis, for å få flere gjess til å oppholde seg i regionen over en lengre periode. Det registreres, og blir rapportert om, skadeskyting av gjess og for lange skuddavstander under jakten. For å redusere dette til et minimum er det viktig fortsatt å ha fokus på etiske retningslinjer for gåsejakten og for de spesifikke ferdighetene som trengs for denne formen for jakt. NØKKELORD : kortnebbgås, grågås, høsttrekk, arealbruk jakt, landbruk, konflikter, bestandskontroll, forvaltning, Nord-Trøndelag, pink-footed goose, greylag goose, autumn migration, land use, hunting, agriculture,population control, management, Nord-Trøndelag