Villaksyngel i konkurranse med avkom fra rømt oppdrettslaks. Vekst og overlevelse ved ulik næringstilgang

• Main Authors: Robertsen, Grethe, Aronsen, Tonje, Sundt-Hansen, Line Elisabeth, Reid, Donald, Karlsson, Sten, Kvingedal, Eli, Ugedal, Ola, Hindar, Kjetil
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2017
• Subjects: NINA Rapport; kunkurranse; laks; Norge; Oppdrettslaks; Overlevelse; Vekst; Salmo salar; Villaks; Føre
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2470727

Robertsen, G., Aronsen, T., Sundt-Hansen, L.E., Reid, D., Karlsson, S., Kvingedal, E., Ugedal O., & Hindar, K. (2017). Villaksyngel i konkurranse med avkom fra rømt oppdrettslaks. Vekst og overlevelse ved ulik næringstilgang. NINA Rapport 1438. Norsk institutt for naturforskning. Rømt oppdrettslaks gyter med villaks i naturen, noe som medfører innkrysning av oppdrettslaks i villaksbestander. Graden av genetisk innkrysning varierer imidlertid mye mellom villaksbestander, selv om en kontrollerer for at innslaget av rømt oppdrettslaks er forskjellig i elvene. I litteraturen er det også påvist ulikheter med hensyn på hvor godt oppdrettslaks gjør det under naturlige forhold, og på hvordan deres tilstedeværelse påvirker villaks. Dette indikerer at miljøforhold som varierer mellom elver og studier har innvirkning på hvor godt oppdrettslaksen gjør det. Det vil si at under noen miljøforhold vil oppdrettslaks kunne ha bedre overlevelse enn under andre. Der-med vil graden av genetisk innkrysning i en laksebestand kunne avhenge av disse miljøforholdene. Videre kan man forvente at oppdrettslaks vil kunne fungere som en sterkere konkurrent overfor villaks under enkelte miljøbetingelser. Næringstilgang er en miljøfaktor som varierer vesentlig både mellom og innad i elver. Denne miljøfaktoren framstår som potensielt viktig når det gjelder oppdrettslaksens påvirkning på villlaksbestander. Oppdrettslaks har vært utsatt for kunstig seleksjon for rask vekst under stabilt høy næringstilgang i fangenskap siden 70-tallet, og har i dag et høyere vekstpotensial og kan være mer aggressive enn villaksen. Vår hypotese er at avkom av oppdrettslaks både gjør det bedre enn, og i større grad utkonkurrerer villaksen under næringsrike forhold, mens de energetiske kostnadene forbundet med høy vekst og aggressiv adferd er en ulempe ved mindre tilgang til næring. I dette studiet tester vi dette under tilnærmet naturlige forhold ved å sammenlikne overlevelsen hos villaksyngel og hybrider ved høy og lav næringstilgang. Vi undersøker også om tilstedeværelse av hybrider påvirker overlevelsen til villaksyngelen, og om næringstilgangen har betydning for konkurransen mellom dem. Forsøket ble gjennomført i 40 kunstige renner i ukene umiddelbart etter at yngelen svømmer opp av grusen. Dette er en periode hvor dødeligheten er høy og forskjeller i individenes egenskaper kan ha stor betydning. Vi fant ingen signifikante forskjeller i overlevelsen til vill lakseyngel og hybrider mellom oppdretts-laks og villaks, hverken ved høy eller lav næringstilgang. Villaksyngelen hadde lavere overlevelse når de var sammen med hybrider, men dette var ikke avhengig av næringstilgangen. Den reduserte overlevelsen hos villaks i konkurranse med hybrider var gjeldende uavhengig av om den ville yngelen konkurrerte med halvsøsken som hadde ville mødre og oppdrettsfedre, eller oppdrettsmødre og ville fedre. Dette tyder på at den observerte effekten i alle fall delvis var genetisk basert. Resultater fra dette studiet indikerer at tilstedeværelse av lakseyngel med innslag av oppdrettsgener kan føre til lavere overlevelse av vill laksyngel i naturen. Vi finner imidlertid ikke støtte for at forskjeller i næringstilgang på yngelstadiet kan medvirke til forskjeller i genetisk innkrysning mellom ulike villaksbestander.