Oppvandring av laks i Numedalslågen. Påvirker vannføring og andre miljøfaktorer passering av naturlige oppvandringshindre?

• Main Authors: Thorstad, Eva Bonsak, Økland, Finn, Aasestad, Ingar, Diserud, Ola Håvard, Forseth, Torbjørn
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2008
• Subjects: Elva; Forseth; Fossen; Holmfoss; Hølen; Kongsberg; Laksen; Larvik; Merket; Sjøen; Vestfold; Øvre; Salmo salar
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2467239

Thorstad, E.B., Økland, F., Aasestad, I., Diserud, 0. & Forseth, T. 2008. Oppvandring av laks i Numedalslågen - Hvordan påvirker vannføring og andre miljøfaktorer passering ved naturlige oppvandringshindre? - NINA Rapport 360. 46 s. Bakgrunn og formål Ny konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen ble gitt i 2001. Som et ledd i å oppfylle konsesjonsvilkårene, fikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag fra Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB) å gjennomføre undersøkelser av oppvandring av laks. Hovedformålet med alle de biologiske undersøkelsene i vassdraget er å skaffe grunnlag for vurdering av eventuelle endringer av manøvreringsreglementet etter ti år. Formålene med undersøkelser av oppvandring av laks er spesielt å • Dokumentere og beskrive laksens vandring fram til gyteområdene under nåværende manøvreringsreglement, med spesiell fokus på effekter av vannføring og vanntemperatur. • Identifisere vandringshindre • Utvikle modeller som, innenfor normalt vannføringsregime, kan estimere hvordan endringer i vannføring og vanntemperatur påvirker laksens oppvandring ved vandringshindre. En pilotstudie ble gjennomført i 2003 (Thorstad mfl. 2004), og oppfølgende undersøkelser ble gjennomført i 2007 (denne rapporten). Metoder Til sammen 49 laks (lengde 50-100 cm) ble merket med radiosender i perioden 21. mai - 5. september 2007 og satt ut I Larvikfjorden Laksen ble registrert ved 1) JevnIIge manuelle peilinger langs Numedalslågen, 2) automatiske lyttestasjoner ved Bommestad, Holmfoss og Hoggtveita, 3) gjenfangster i sjø- og elvefisket, og 4) tre peilerunder langs Drammenselva. På bakgrunn av skjellanalyser ble ingen laks karakterisert som rømt oppdrettslaks, men 19 laks (39 %) hadde sannsynligvis kultiveringsbakgrunn. Kultivert laks kan ha en avvikende vandringsatferd. De fleste analyser ble derfor foretatt for villaks og kultivert laks separat. Resultater Totalt ble 47 av 49 radiomerkede laks (96 %) registrert etter merking ved peiling og/ eller rapporterte gjenfangster, og 41 laks ble registrert i Numedalslågen. Beskatningsraten for villaks som gikk opp i Numedalslågen var 36 %, fordelt på 21 % under sportsfiske med stang og 14 % under fiske med tradisjonelle fangstredskaper (alle flåtefiske ). Tid fra villaksen ble sluppet i fjorden til de første gang ble registrert i elva, varierte mellom 4,5 timer og 71 dager, med et gjennomsnitt på 4,3 dager. Gjennomsnittlig vandringshastighet fra de ble sluppet til de første gang ble registrert i elva var 10,6 km per dag Laksen spredte seg langs hele elva til Hvittingfoss Totalt passerte 26 villaks og 12 kultiverte laks Åbyfoss, 12 villaks og 5 kultiverte laks Holmfoss, og 7 villaks Hoggtveita. Øverste registrerte posisjon for individuelle villaks var gjennomsnittlig 36 km fra elvemunningen (variasjonsbredde 19-62). Fjorten villaks og seks kultiverte laks ble registrert i elva helt fram til gyteperioden. I gyteperioden var åtte av villaksen (57 %) og fem av den kultiverte laksen (83 %) oppstrøms Holmfoss. Fire av villaksen (29 %) var oppstrøms Hoggtveita Villaksen nådde sin øverste posisjon i elva gjennomsnittlig 58 dager (10-144 dager) etter utsetting i sjøen, og gjennomsnittlig 55 dager (9-138 dager) etter at de første gang ble registrert i elva. Progresjon fra første registrering i elva til øverste posisjon var gjennomsnittlig 0,8 km/dag Åbyfoss og Halmfoss ble identifisert som vandringshindre, med en liten forsinkelse i oppvandringen ved Åbyfoss (gjennomsnittlig 8 dager for den tredjedelen av laksen som stanset lengre enn tre dager) og en betydelig forsinkelse ved Halmfoss. Gjennomsnittlig tok det 15 dager fra laksen ble registrert første gang ved Holmfoss til de passerte fossen (variasjonsbredde 0-28 dager) Kun et: lite antall laks passerte Hoggtveita (sju villaks), men basert på tiden fra første registrering nedenfor fossen til de passerte (gjennomsnittlig 15 dager). framstod også Hoggtveita som et vandringshinder i 2007. Resultatene tydet på at laksen hadde problemer med å passere ved høy vannføring, og at de som ankom på høy vannføring stod nedenfor fossen og ventet på vannføring som var lav nok for passering (trolig rundt 120-140 m3/s) Både i 2003 og 2007 passerte nesten alle fiskene Hoggtveita på den minste vannføringen som ble målt i løpet av perioden fra de første gang ble registrert under hindringen til de passerte. Vannføring ved passering varierte imidlertid mye mellom individer, og spørsmålet er om denne variasjonen kan forklares ved individuelle og/eller sesongmessige forskjeller Modellresultater basert på resultater fra både 2003 og 2007 viste at jo flere dager laksen hadde stått under Hoggtveita, desto høyere vannføring var de villige til å passere på. Bortsett fra Åbyfoss, Halmfoss og Hoggtveita/Kjærrafossene var det ingen av strykene i elva eller andre lokaliteter som utpekte seg som vandringshindre Vandringshastigheter mellom disse lokalitetene var relativt høy. Villaksen hadde gjennomsnittlig vandringshastighet på 21,4 km per dag mellom Bommestad og Halmfoss (13 km) og 8,4 km per dag mellom Halmfoss og Hoggtveita (26 km) Laksen passerte fosser og strykområder i Numedalslågen under en rekke ulike miljøforhold. Ut fra resultater fra 2003 og 2007 kan vi fastslå at laksen er i stand til å passere Åbyfoss ved vannføring 41-278 m3/s og vanntemperatur 3-21 ·c, Halmfoss ved vannføring 57-461 m3/s og vanntemperatur 7-22 ·c, Hoggtveita ved vannføring 55 - ca 140 m3/s og vanntemperatur 13-22 ·c, Sjulstadfoss ved vannføring 43-112 m3/s og vanntemperatur 15-21 ·c og Brufoss ved vannføring 64-112 m3/s og vanntemperatur 12-20 ·c. Verdiene må ikke betraktes som absolutte øvre og nedre grenser for mulig passering av disse områdene, men er basert på under hvilke forhold radiomerket laks passerte i disse undersøkelsene. For villaksen var vannføringen stigende i forhold til dagen før da fire laks passerte Halmfoss, synkende da sju laks passerte og jevn da en laks passerte Ved å sammenligne vannføringen på dager da laksen stod i hølen nedenfor Halmfoss uten å passere i forhold til vannføring ved passering, kunne vi ikke finne noe mønster; vannføringen ved oppvandring lå hos de fleste individer innenfor variasjonen av vannføring på dager de stod nedenfor Halmfoss uten å passere. En kan derfor ikke si at laksen stod nedenfor fossen og ventet på en spesifikk vannføring før de passerte. Modellering av sannsynligheten for passering av Halmfoss basert på ulike miljøvariabler (vannføring, endring i vannføring, vanntemperatur, endring i vanntemperatur, nedbør og lufttrykk), samt hvor lenge de hadde stått nedenfor fossen og tid på sesongen, ga ingen overbevisende resultat. Den beste multivariate modellen har en forklaringsgrad på 6 %, noe som er for lite til at modellene kan brukes som et styringsverktøy Vi kan dermed ikke ut fra disse resultatene finne enkle forklaringer på hvilke stimuli som fikk laks til å passere Halmfoss. Konklusjon Gjennom undersøkelsene av oppvandring av laks i Numedalslågen i 2003 og 2007 utpekte Åbyfoss, Halmfoss og Hoggtveita seg som vandringshindre på den måten at laks ble forsinket i oppvandringen og stanset en periode nedenfor disse lokalitetene. Imidlertid syntes ikke oppvandringen å være forsinket i den grad at laks ikke rakk fram til gyteområdene i tide før gytesesongen. Andre stryk og fosser utpekte seg ikke som vandringshindre som forsinket oppvandringen. Nøkkelord : Norge, Vestfold fylke, Larvik, Lardal og Kongsberg kommuner, Numedalslågen, voksen laks, Salmo salar, konsesjon for kraftregulering, manøveringsregelement, oppvandring, vannføring, vandringshindre, miljøfaktorer, gyting