Fiskebiologiske undersøkelser i Hyllsjøene i Engerdal kommune

• Main Authors: Johnsen, Stein Ivar, Dokk, John Gunnar
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2017
• Subjects: ørret; sik; ørekyte; røye; fiskebiologisk undersøkelse; Synes; Fallet; Hylla; Røye
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2466858

Johnsen, S. I. & Dokk, J. G. 2017. Fiskebiologiske undersøkelser i Hyllsjøene i Engerdal kommune - NINA Rapport 1378. 22 s. Hyllsjøene i Engerdal kommune, er sammen med Hundsjøen inntaksmagasiner for Hylla kraftverk. Hylla kraftverk utnytter fallet mellom Litlhyllsjøen og Engeren. Hyllsjøene er regulert 2,1 meter og ligger 802,3 meter over havet ved HRV. Hyllsjøene er vurdert å være en sterkt modifisert vannforekomst. For å øke kunnskapen om fiskesamfunnet i Hyllsjøene engasjerte Eidsiva vannkraft AS, NINA til å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i disse lokalitetene. Det var ønskelig at undersøkelsen skulle: • gi en generell beskrivelse av fiskesamfunnet i begge innsjøene • vurdere lokalitetene/fiskesamfunnene etter vannforskriften • gi en oversikt over mulige tiltak for bedre forvaltning og utnyttelse av fiskebestandene Det har skjedd store endringer i fiskesamfunnet etter reguleringen av Hyllsjøene. Opprinnelig var Store Hyllsjøen et rent ørretvann, mens Lille Hyllsjøen også hadde sik. Ved overføringen av vann fra Røakanalen ble det imidlertid overført både ørekyte og røye. I tillegg ble det kontakt mellom de to Hyllsjøene og siken vandret inn i Store Hyllsjøen. Sik har etablert seg i Store Hyllsjøen, men røye synes ikke å ha etablert seg i systemet. Det ble ikke fanget røye ved undersøkelsen i 1992 eller i 2016. Ørekyte synes å være godt etablert i begge innsjøene. Det ser også ut til at det har skjedd endringer i dominansforholdet i innsjøene siden forrige fiskebiologiske undersøkelse i 1992. I Store Hyllsjøen synes dominansforholdet i fiskesamfunnet og bestandsstørrelse hos ørret å være relativ lik i dag som i 1992. I Lille Hyllsjøen ser det imidlertid ut som at ørretbestanden har blitt en god del større. Sikbestanden i begge Hyllsjøene var i 2016, som i 1992, relativt tynn. Dette stemmer også overens med at siken vokser relativt godt og ikke stagnerer i vekst før lengder på over 45 cm. Da innsjøene er grunne, vil sikungene (som for røye) trolig være utsatt for predasjon og ha høy dødelighet som følge av at de ikke kan finne egnede refugier i dypere områder. At røye ikke har etablert seg skyldes trolig i hovedsak fiskesamfunnet og innsjømorfologien. I innsjøer uten dypområder og med overlegne konkurrenter i strandsona (ørret) og i de frie vannmassene (sik) sliter ofte røye med å etablere større bestander. I tillegg er Hyllsjøene regulert, og røye kan ha problemer med å finne egnede gyteområder som ikke tørrlegges om vinteren. Innsjøene er relativt grunne og det derfor små forskjeller i habitatbruk innad og mellom arter. Sik, ørret og ørekyte ble fanget på ulike dyp langs bunn, mens ørekyte var fraværende i flytegarnene. I Store Hyllsjøen, hvor det ble brukt flytegarn, var det imidlertid tydelig at ørret i hovedsak brukte de strandnære områdene, mens sik ble fanget i størst antall i de frie vannmassene. Ørekytbestanden er trolig relativt tett, og påvirker sannsynligvis ørreten ved å være en næringskonkurent. Basert på fangster i Nordiske oversiktsgarn og Jensen-serier kan bestandene av ørret i Hyllsjøene karakteriseres som middels til tette, med fisk av middels størrelse. Trolig er beskatningen i Hyllsjøene relativt moderat, og det er mulig at kvaliteten på ørreten kunne ha bedret seg noe ved et større uttak. Ørreten i Store Hyllsjøen vokser noe under middels godt, men synes å ha relativt utholdende vekst. Trolig vil en minste tillatte maskevidde på 35 mm være fornuftig. Det ble knapt fanget ørret over 30 cm i Lille Hyllsjøen, og trolig vil fangstene i 35 mm være små. Et eventuelt uttak av ørret med mindre maskevidder (f.eks. 21 mm) kan være et aktuelt tiltak for å redusere bestandstettheten noe. Hyllsjøene er regnet som sterkt modifiserte vannforekomster (Vann-Nett). Utover noen enklere forvaltningsmessige grep for å eventuelt bedre kvaliteten på ørreten i vannene, er det ingen enklere avbøtende tiltak som kan gjennomføres for å bedre tilstanden til kvalitetselement fisk nevneverdig. Man kunne ha vurdert å tynne ørekytebestanden, men dette tiltaket må foregå i uoverskuelig fremtid, og det er lite sannsynlig at gevinsten ville ha vært stor nok i forhold til innsatsen. Per i dag synes det som at miljømålet «godt økologisk potensial» er oppnådd for kvalitetselement fisk.