Hiovervåkning ved hjelp av DNAanalyse fra jervekskrementer vinteren 2006/2007

• Main Authors: Flagstad, Øystein, May, Roelof Frans, Wärdig, Cecilia, Johansson, Malin, Ellegren, Hans
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2007
• Subjects: Finnes; Gulo gulo; jerv; Norrbotten
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2457095

Flagstad, Ø., May, R., Wärdig, C., Johansson, M. & Ellegren, H. 2007. Hiovervåkning ved hjelp av DNA-analyse fra jervekskrementer vinteren 2006/2007- NINA Rapport 298. 26 s. Den totale jervbestanden i Skandinavia anslås i dag til ca 750 dyr. Konflikten mellom rovdyr og menneske har naturlig nok økt i takt med jervens økende antall de siste 30 årene. I Sverige er det bare i reinskjøtselsområdet at jervens skade på tamdyr er av samfunnsmessig betydning , og det ble i 2006 utbetalt ca 11 millioner kroner for forekomst av jerv i dette området. Nyere forskning har vist at det er mulig å identifisere individer basert på DNA isolert fra ekskrementer og hår. Dette åpner opp for en ny metodisk tilnærming i kartleggingen av hilokaliteter og ynglinger, som kan supplere de tradisjonelle metodene basert på sporing. Ved å samle inn ekskrementer i områder der man mener yngling har forekommet, kan man gjennom moderne DNA-teknologi kartlegge hvor mange individer som finnes i det angitte området , og videre ved hjelp av slektskapsanalyser vurdere sannsynligheten for hvorvidt yngling har foregått. Denne metodikken har vært brukt til å kartlegge jervens hilokaliteter og yngling i Sverige siden 2002. Direkte verifisering av yngling har vært vanskelig siden ungene som fødes den aktuelle vinteren sjelden er representert blant de fungerende prøvene. Derimot har vi indirekte kunnet verifisere en god del av ynglingene gjennom identiteten til individene på hilokalitetene. Utover faktisk verifisering av de rapporterte familiegruppene har analysene gitt supplerende informasjon og således bidratt til en bedre forståelse av flere viktige aspekter, som for eksempel hvem som reproduserer, hvor ofte de reproduserende dyra skiftes ut, slektskap mellom hunner i naboterritorier og hvor stor avstand det er mellom reproduserende enheter. Materialet samlet inn vinteren 2006/2007 var hentet fra 36 ulike hilokaliteter. Yngling kunne verifiseres direkte i tre tilfeller der både mor og minst en unge var representert blant de fungerende prøvene. Ytterligere 18 ynglinger kunne verifiseres indirekte ved at tidligere kjente voksne tisper ble observert på hilokalitetene. For de resterende 15 hilokalitetene var det som oftest en enslig hunn som var observert, og i de fleste av disse tilfellene vurderte vi det som mest sannsynlig at det var ei voksen, etablert tispe som var representert. Foreløpige konklusjoner fra länsstyrelsene tyder på at det har vært totalt 77 ynglinger i Sverige i 2007; 45 i Norrbotten, 10 i Västerbotten, 20 i Jämtland og 2 i Dalarna. I de tre sørligste länene har vi analysert prøvemateriale fra 27 hilokaliteter. En så god dekningsgrad gir oss et meget godt utgangspunkt for å se på turnover i bestanden og hvor ofte de ulike hilokalitetene bytter eier og hvilke individer som tar i bruk nye hi. jerv, Gulo gulo, ekskrementer, DNA, hilokalitet, yngling, wolverine, Gulo gulo, scat, DNA, den locality, reproduction