Effekter av isdekke på vinter-overlevelse til laksunger i Altaelva

Anders G. Finstad, Torbjørn Forseth, Tor F. Næsje & Ola Ugedal. 2005. Effekter av isdekke på vinteroverlevelse til laksunger i Altaelva. - NINA rapport 57. 23 pp For å undersøke om det er en sammenheng mellom nedgangen i tetthet av lakseunger i øvre deler av Altaelva (Sautso) og redusert isdekke...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Finstad, Anders Gravbrøt, Forseth, Torbjørn, Næsje, Tor, Ugedal, Ola
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning 2005
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2447594
id ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2447594
record_format openpolar
institution Open Polar
collection Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA
op_collection_id ftninstnf
language Norwegian Bokmål
description Anders G. Finstad, Torbjørn Forseth, Tor F. Næsje & Ola Ugedal. 2005. Effekter av isdekke på vinteroverlevelse til laksunger i Altaelva. - NINA rapport 57. 23 pp For å undersøke om det er en sammenheng mellom nedgangen i tetthet av lakseunger i øvre deler av Altaelva (Sautso) og redusert isdekke etter regulering, er det gjennomført laboratorieforsøk og feltstudier. Overflateis med snødekke reduserer seinvinters lysinnstrømmingen til elva med over 99 % på dagtid. Lys påvirker energiomsetningen til fisken. Laksunger av Altalaks holdt under lysforhold som i ei elv med isdekke (mørke), hadde 20 % lavere hvilemetabolisme og 30 % høyere veksteffektivitet enn lakseunger holdt i seks timers dagslys. Fisk holdt i semi-naturlig habitat (renner med naturlig substrat og næring) med simulert overflateis (lystett dekke) hadde i gjennomsnitt 20 % lavere energitap enn fisk holdt i renner uten isdekke (klart plastdekke). Bare en mindre andel (30 %) av forskjellen i energitap kunne forklares med fysiologisk respons på lys alene. Resten av forskjellen i energitap skyldtes blant annet et høyere næringsopptak i renner med simulert isdekke. Fisken spiser mer under isen fordi den sannsynligvis oppfatter predasjonsrisikoen som mindre og derfor bruker mer tid på fødesøk og mindre tid på predatorunnvikelse. Laksunger av lmsa- og Suldal-laks, som ikke har vesentlig med isdekke i sitt naturlige miljø gjorde det imidlertid dårligere i mørke enn i lys. Det var heller ikke forskj eller i energitap mellom lmsalaks under simulert isdekke og uten slikt dekke i seminaturlig habiat. Dette viser at ulike bestander av laks reagerer ulikt på endringer i lysforhold, og at laks fra områder der elvene normalt er isdekket (som Altaelva) er spesielt utsatte. Laksunger av Altalaks holdt i renner med simulert delvis isdekke (halvparten av arealet med simulert isdekke) hadde et gjennomsnittlig lavere energitap enn fisk holdt i renner uten slikt isdekke. Effekten av delvis isdekke var imidlertid mindre enn effekten av heldekkende overflateis (henholdsvis 5 % og 20 % lavere energitap). Fisken foretrakk områder i renna dekket av simulert is. Det var imidlertid individuelle variasjoner i bruken av områder under isdekket. Fisk som ikke ble observert utenfor isdekke hadde i gjennomsnitt et lavere energitap enn fisk som regelmessig ble observert utenfor isdekke. Forand ringer i kroppsenergi hos lakseunger i Sautso ble studert gjennom månedlige innsamlinger i tre vintersesonger (2000, 2001 og 2002). Det var flere episoder hvor fordeling av kroppsenergi i populasjonen hadde forandret seg slik at dette ikke kunne forklares på andre måter enn ved energ iavheng ig dødelighet (fisk med lavest energistatus dør). Det var indikasjoner på at dødelighet forekom på energinivåer mellom 4000 og 4700 Joule per gram, noe som sammenfaller med energinivåer hvor fisken har brukt opp reservene av lagringsfett (triglyserider). For å teste om effekten av endringer i fiskens energibudsjett som ble funnet under simulert isdekke, påvirker overlevelsen rn laksunger i naturen, utviklet vi en bioenergetisk simuleringsmodell. I denne modellen var fiskens sannsynlighet for å overleve vinteren avhengig av netto energitap og nedre energigrenser for overlevelse. Vi beregnet reduksjon i energitap med isdekke ut fra renneforsøkene og simulerte andelen av vinterperioden (her satt til 150 dager) som er islagt, helt eller delvis, fra O til 100 %. Denne modellen viste at selv en 5 % reduksjon i energitap, som vi observerte i forsøk med delvis isdekke, kan ha en stor effekt (20 %) på vinteroverlevelse til laksunger. Vi kan konkludere forsøkene med at det er sannsynlig at redusert isdekke i øvre deler av Altaelva som følge av regulering, har bidratt til nedgangen i produksjon av laksunger i denne delen av elva. Manøvreringstiltak som gir økning i isdekket areal, inkludert kantis, vil kunne bedre laksungenes overlevelse gjennom vinteren. publishedVersion
format Report
author Finstad, Anders Gravbrøt
Forseth, Torbjørn
Næsje, Tor
Ugedal, Ola
spellingShingle Finstad, Anders Gravbrøt
Forseth, Torbjørn
Næsje, Tor
Ugedal, Ola
Effekter av isdekke på vinter-overlevelse til laksunger i Altaelva
author_facet Finstad, Anders Gravbrøt
Forseth, Torbjørn
Næsje, Tor
Ugedal, Ola
author_sort Finstad, Anders Gravbrøt
title Effekter av isdekke på vinter-overlevelse til laksunger i Altaelva
title_short Effekter av isdekke på vinter-overlevelse til laksunger i Altaelva
title_full Effekter av isdekke på vinter-overlevelse til laksunger i Altaelva
title_fullStr Effekter av isdekke på vinter-overlevelse til laksunger i Altaelva
title_full_unstemmed Effekter av isdekke på vinter-overlevelse til laksunger i Altaelva
title_sort effekter av isdekke på vinter-overlevelse til laksunger i altaelva
publisher Norsk institutt for naturforskning
publishDate 2005
url http://hdl.handle.net/11250/2447594
long_lat ENVELOPE(23.383,23.383,69.967,69.967)
ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546)
ENVELOPE(23.188,23.188,69.881,69.881)
ENVELOPE(11.734,11.734,64.773,64.773)
ENVELOPE(162.050,162.050,-77.250,-77.250)
ENVELOPE(14.991,14.991,67.750,67.750)
geographic Altaelva
Elva
Forseth
Renna
Ringer
Øvre
geographic_facet Altaelva
Elva
Forseth
Renna
Ringer
Øvre
genre Altaelva
renna
genre_facet Altaelva
renna
op_source 23 s.
op_relation NINA rapport
NINA Rapport;57
Andre: Statkraft Energi AS
urn:isbn:82-426-1593-4
urn:issn:1504-3312
http://hdl.handle.net/11250/2447594
cristin:1447756
_version_ 1766358601730883584
spelling ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2447594 2023-05-15T13:21:18+02:00 Effekter av isdekke på vinter-overlevelse til laksunger i Altaelva Finstad, Anders Gravbrøt Forseth, Torbjørn Næsje, Tor Ugedal, Ola 2005 application/pdf http://hdl.handle.net/11250/2447594 nob nob Norsk institutt for naturforskning NINA rapport NINA Rapport;57 Andre: Statkraft Energi AS urn:isbn:82-426-1593-4 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2447594 cristin:1447756 23 s. Research report 2005 ftninstnf 2021-12-23T07:17:10Z Anders G. Finstad, Torbjørn Forseth, Tor F. Næsje & Ola Ugedal. 2005. Effekter av isdekke på vinteroverlevelse til laksunger i Altaelva. - NINA rapport 57. 23 pp For å undersøke om det er en sammenheng mellom nedgangen i tetthet av lakseunger i øvre deler av Altaelva (Sautso) og redusert isdekke etter regulering, er det gjennomført laboratorieforsøk og feltstudier. Overflateis med snødekke reduserer seinvinters lysinnstrømmingen til elva med over 99 % på dagtid. Lys påvirker energiomsetningen til fisken. Laksunger av Altalaks holdt under lysforhold som i ei elv med isdekke (mørke), hadde 20 % lavere hvilemetabolisme og 30 % høyere veksteffektivitet enn lakseunger holdt i seks timers dagslys. Fisk holdt i semi-naturlig habitat (renner med naturlig substrat og næring) med simulert overflateis (lystett dekke) hadde i gjennomsnitt 20 % lavere energitap enn fisk holdt i renner uten isdekke (klart plastdekke). Bare en mindre andel (30 %) av forskjellen i energitap kunne forklares med fysiologisk respons på lys alene. Resten av forskjellen i energitap skyldtes blant annet et høyere næringsopptak i renner med simulert isdekke. Fisken spiser mer under isen fordi den sannsynligvis oppfatter predasjonsrisikoen som mindre og derfor bruker mer tid på fødesøk og mindre tid på predatorunnvikelse. Laksunger av lmsa- og Suldal-laks, som ikke har vesentlig med isdekke i sitt naturlige miljø gjorde det imidlertid dårligere i mørke enn i lys. Det var heller ikke forskj eller i energitap mellom lmsalaks under simulert isdekke og uten slikt dekke i seminaturlig habiat. Dette viser at ulike bestander av laks reagerer ulikt på endringer i lysforhold, og at laks fra områder der elvene normalt er isdekket (som Altaelva) er spesielt utsatte. Laksunger av Altalaks holdt i renner med simulert delvis isdekke (halvparten av arealet med simulert isdekke) hadde et gjennomsnittlig lavere energitap enn fisk holdt i renner uten slikt isdekke. Effekten av delvis isdekke var imidlertid mindre enn effekten av heldekkende overflateis (henholdsvis 5 % og 20 % lavere energitap). Fisken foretrakk områder i renna dekket av simulert is. Det var imidlertid individuelle variasjoner i bruken av områder under isdekket. Fisk som ikke ble observert utenfor isdekke hadde i gjennomsnitt et lavere energitap enn fisk som regelmessig ble observert utenfor isdekke. Forand ringer i kroppsenergi hos lakseunger i Sautso ble studert gjennom månedlige innsamlinger i tre vintersesonger (2000, 2001 og 2002). Det var flere episoder hvor fordeling av kroppsenergi i populasjonen hadde forandret seg slik at dette ikke kunne forklares på andre måter enn ved energ iavheng ig dødelighet (fisk med lavest energistatus dør). Det var indikasjoner på at dødelighet forekom på energinivåer mellom 4000 og 4700 Joule per gram, noe som sammenfaller med energinivåer hvor fisken har brukt opp reservene av lagringsfett (triglyserider). For å teste om effekten av endringer i fiskens energibudsjett som ble funnet under simulert isdekke, påvirker overlevelsen rn laksunger i naturen, utviklet vi en bioenergetisk simuleringsmodell. I denne modellen var fiskens sannsynlighet for å overleve vinteren avhengig av netto energitap og nedre energigrenser for overlevelse. Vi beregnet reduksjon i energitap med isdekke ut fra renneforsøkene og simulerte andelen av vinterperioden (her satt til 150 dager) som er islagt, helt eller delvis, fra O til 100 %. Denne modellen viste at selv en 5 % reduksjon i energitap, som vi observerte i forsøk med delvis isdekke, kan ha en stor effekt (20 %) på vinteroverlevelse til laksunger. Vi kan konkludere forsøkene med at det er sannsynlig at redusert isdekke i øvre deler av Altaelva som følge av regulering, har bidratt til nedgangen i produksjon av laksunger i denne delen av elva. Manøvreringstiltak som gir økning i isdekket areal, inkludert kantis, vil kunne bedre laksungenes overlevelse gjennom vinteren. publishedVersion Report Altaelva renna Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Altaelva ENVELOPE(23.383,23.383,69.967,69.967) Elva ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546) Forseth ENVELOPE(23.188,23.188,69.881,69.881) Renna ENVELOPE(11.734,11.734,64.773,64.773) Ringer ENVELOPE(162.050,162.050,-77.250,-77.250) Øvre ENVELOPE(14.991,14.991,67.750,67.750)