Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2006 : Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl

• Other Authors: Framstad, Erik
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2007
• Subjects: Bjørk; Dividalen; Fjell; Grov; Jorda; Moser; Børgefjell; jaktfalk; krekling; kongeørn
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2446857

Framstad, E (red.) 2007. Natur i endring Terrestrisk naturovervåking i 2006: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. - NINA Rapport 262. 117 s. Resultatene fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) i 2006 viser endringer i overvåkingsområdene som kan knyttes til endringer i bl.a. klimaet og forurensningsbelastninger, samt til naturlige variasjoner. Endringer i artssammensetningen for markvegetasjonen kan tyde på at både nitrogengjødsling og langvarig forsuring kan ha en effekt i overvåkingsområdet i Lund lengst i sørvest Både i Lund og i Åmotsdalen reflekterer artssammensetning dessuten en mulig effekt av et mildere klima de siste tiårene. Endringer i artssammensetningen av lav på trær i Åmotsdalen tyder også på effekter av et mildere klima i overvåkingsperioden Klimaendringer kan også ha bidratt til den sterke økningen av alger på trær i Lund, men den viktigste årsaken er trolig tilførsler av nitrogen i nedbøren. Hekkesesongen for svarthvit fluesnapper startet noe tidligere i 2006 enn i den seine og kalde våren i 2005. For fugl og smågnagere er det ikke funnet klare indikasjoner på negative effekter av forurensninger. Overvåkingsområdene gjennomgår endringer i utmarksbruk, og markvegetasjonen i noen områder viser spor av beiting av sau eller tamrein. Det er ingen indikasjon på effekter av overbeskatning av lirype Det er heller ikke observert noen fremmede arter i overvåkingsområdene Derimot er det observert noen få truete og sårbare arter, i hovedsak fuglearter. Deler av observerte endringer hos smågnagere har ikke vært helt som forventet, og mer omfattende analyser trengs for å belyse dette. Markvegetasjonen i TOV-områdene kartlegges hvert 5. år ved vegetasjonsøkologiske ruteanalyser. I Lund har mosene hatt betydelig framgang i perioden 1996-2006, særlig etasjemose og kystkransmose. Blant karplantene viste blåtopp og stri kråkefot stor framgang, mens fem andre mer basekrevende arter gikk tilbake. En analyse av vegetasjonens totale artssammensetning viste en utvikling mot vegetasjon mer typisk for basefattige voksesteder. Utviklingen er konsistent med langsiktige effekter av langtransportert forurensning, i form av forsuring og nitrogengjødlsing, og med effekter av et mildere og fuktigere klima. I Åmotsdalen var det generelt små endringer i samme tidsperiode, men sju karplantearter (bl. a. røsslyng og krekling) og en moseart økte, mens to mose- og to karplantearter (bl a. blokkebær) gikk tilbake. De totale endringene i artssammensetningen viste en svak utvikling mot vegetasjon knyttet til tørrere og rikere voksesteder, konsistent med effekter av et noe mildere klima. Markvegetasjonen har siden oppstart i 1988 blitt overvåket i 11 områder i granskog (10 i regi av Norsk institutt for skog og landskap, 1 i regi av Universitetet i Oslo) og i 6 områder i bjørkeskog (i regi av NINA). Her har de noe mer basekrevende artene gaukesyre og fugletelg vist tydelig tilbakegang i sørlige områder fram til 1998, noe som er konsistent med en tidsforskjøvet respons på langvarig jordforsuring og utarming av jorda. For fugletelg har tilbakegangen fortsatt i flere områder også etter 1998, mens gaukesyre har hatt framgang i noen områder. Først etter neste re-analysering i 2008 vil det være mulig å si om trenden for gaukesyre har snudd. Graset smyle har hatt framgang i flere av de sørlige områdene. Framgangen for smyle kan knyttes til en gjødslingseffekt ved nitrogentilførsel i nedbøren. I de fleste av områdene, unntatt helt i nord, har etasjemose hatt en klar framgang sammen med andre større moser. noe som kan knyttes til lengre og mildere høster de siste 20 årene. Epifytter er lav, moser, sopp og alger som vokser på trær. Epifyttvegetasjon på stammer av bjørk (furu i Solhornfjell) b[r kartlagt med 5 års mellomrom i TOV-områdene. I 2006 ble epifytter igjen kartlagt i Amotsdalen og Lund. I Amotsdalen var det nesten en dobling av dekningen av lav i perioden 1991-2006, bl.a. for de mer varmekjære artene vanlig kvistlav og bristlav. Dette kan knyttes til en trend mot mildere klima og lengre vekstsesong Lavdekningen er fremdeles begrenset, med potensial for økt dekning. Det var noe økt andel skadd lav i 2006. Klimaet, forurensninger og parasitter påvirker andelen skadd lav. I Lund har dekningen av alger økt sterkt i perioden 1991-2006. Dette skyldes trolig en kombinasjon av vedvarende nitrogentilførsel i nedbøren og et mildere og fuktigere klima de siste tiårene. Det er lite lav på bjørk i Lund, og skorpelav dominerer. Det er generelt høy andel skadd lav. For kongeørn viser våre tidsserier (1 990/93-2006) ingen entydige tegn til redusert reproduksjon i de sørligste områdene. Det har vært lav produksjon for kongeørn i Solhornfjell i perioden 1999-2003 uten at årsaken til dette er klarlagt. Ungeproduksjonen har vært vesentlig bedre i 2005-06 (0,55 unger pr. territorium). For kongeørn registrerte vi ellers middels produksjon i Åmotsdalen, Møsvatn og Lund (hhv 0,40, 0,40 og 0,54 unger pr territorium) og ingen produksjon i Børgefjell. For jaktfalk var det i 2006 meget god produksjon av unger i Møsvatn (1,45 unger pr. territorium}, mens det var svak produksjon i Amotsd1alen og Børgefjell (hhv 0,27 og 0,20 unger pr. territorium) I 2006 var det relativt få par av svarthvit fluesnapper som heikket i fuglekassene. De parerne som hekket, hadde imidlertid relativt god produksjon. Alle områdene hadde god klekkesuksess (90-98%) og ungeoverlevelse (~98%). Det har ikke vært systematiske forskjeller mellom nordlige og sørlig områder de siste 10 årene. Takseringene av spurvefugler de siste 16 årene viser ingen forskjeller i bestandsvariasjoner mellom de to sørlige og mest forurensede områdene og de fem områdene lengre nord. Antall observasjoner av regulært forekommende spurvefuglarter var i 2006 lavere enn foregående år for alle områdene. For artene med mest typisk invasjonsartet opptreden registrerte vi relativt lave bestander for gråsisik, bjørkefink og grønnsisik i de fleste områdene, men bra bestander av gråsisik og grønnsisik i Solhornfjell og av gråsisik i Dividalen. Et arealrepresentativt nettverk for bestandsovervåking av terrestriske hekkefugler er etablert i Midt-Norge og Øst-Norge, der hhv 89 og 97 statistisk representative takseringsruter er valgt ut I 2006 ble takseringer gjennomført for hhv 77 og 94 av disse rutene, med i alt 3011 takserte punkt Det ble observert 135 identifiserte arter og ca 17100 'par' fugler knyttet til disse punktene. For de to regionene ble dessuten hhv 49 og 61 arter identifisert og 326 og 340 'par' observert mellom tellepunktene. Frekvensfordelingen av ulike arter i 2006 var forholdsvis lik fordelingen fra tidligere forsøk med samme metode. Tellingene i 2006 indikerer at 60 arter er så vanlige at vi vil kunne få holdbar informasjon om deres bestandsendringer på landsbasis innenfor en 10-årsperiode På de 61 felles tellepunktene registrert i 2005 og 2006 i Midt-Norge, viste arter tilknyttet skog og fjell en økning på 10%, mens arter knyttet til jordbrukslandskapet, ikke viste noen endring Mildere klima og lengre hekkesesong/vekstsesong i fjellet forventes å gi økte fuglebestander i disse områdene. En bestandsindeks basert på data fra 1000 faste tellepunkt i overvåkingsområdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) viser økning i bestanden av arter knyttet til skogshabitater, mens arter som foretrekker åpne naturtyper, ser ut til å ha en mer stabil bestandsutvikling Siden økningen for skogsartene ikke har skjedd ved en fortrengning av arter som hekker åpent, tolker vi de langsiktige endringene mer som en direkte klimaeffekt (eks tidligere vår, lengre vekstsesong) enn som en effekt av endringer i habitat Også reproduksjonen hos svarthvit fluesnapper viser en klar sammenheng mellom tidspunkt for egglegging og maitemperaturen. Viktigste mål med smågnager- og rypetakseringene er å få en grov oversikt over deres bestandssituasjonen som grunnlag for å kunne tolke endringer i andre observasjoner, bl.a. ungeproduksjonen for kongeørn og jaktfalk Bortsett fra en svak oppgang i Åmotsdalen, viste fangstene av smågnagere i 2006 fortsatt nedgang eller lave bestander for de fleste områdene i forhold til året før. Det var størst smågnagerbestander ved Møsvatn og Åmotsdalen (hhv 7,8 og 2,5 fangster pr 100 felledøgn). For øvrige områder var bestandene svært lave (0-0,5 fangster pr 100 felledøgn) Ut fra tidligere års takseringer av lirype gikk bestandene tilbake og ungeproduksjonen ned for de fleste områdene. I Dividalen, Amo'.sdalen og Lund var bestandene av lirype middels høye (> 20 voksne og ungfugl). For Solhornfjell tyder jaktstatistikken på relativt god bestand av orrfugl. Ut fra våre data om forekomst av smågnagere og hønsefugl høsten 2006 må vi vente begrenset produksjon for både kongeørn og jaktfalk i 2007 i alle områdene der slik overvåking pågår, unntatt for Solhornfjell som hadde relativt god viltbestand høsten 2006. NINA Rapport, terrestrisk miljø, epifytter, markvegetasjon, smågnagere, fugl, reproduksjon, bestandsvariasjoner, artssammensetning, terrestrial environment, monitoring, ground vegetation, epiphytes, birds, small mamals, reproduction, population variation, species composition