Påvirker vannføringen i Eira fjordvandringen av postsmolt laks? Telemetriundersøkelser i 2002, 2004 og 2006

• Main Authors: Thorstad, Eva Bonsak, Uglem, Ingebrigt, Økland, Finn, Finstad, Bengt, Sivertsgård, Rolf, Jensen, Arne Johan
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2007
• Subjects: Eira; Elva; Eresfjorden; Langfjorden; Merket; Romsdalsfjorden; Salmo salar
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2443889

Thorstad, E.B., Uglem, I., Økland, F., Finstad, B., Sivertsgård, R. & Jensen, A.J. 2007. Påvirker vannføringen i Eira fjordvandringen av postsmolt laks? Telemetriundersøkelser i 2002, 2004 og 2006. - NINA Rapport 253. 40 s. Vann har blitt ført bort fra Auravassdraget etter kraftutbygginger, og ferskvannstilførselen via elva Eira til Eresfjorden innerst i Romsdalsfjorden er redusert. Høy vannføring i elva ved smoltutvandring kan øke sjøoverlevelsen for postsmolt laks. I 2006 ble det forventet høy og tilnærmet naturlig vannføring i Auravassdraget på grunn av rehabilitering og nedtapping av Aursjødammen. Utvandring av postsmolt laks i Eresfjorden og Langfjorden ble derfor undersøkt for å kartlegge vandringshastigheter og overlevelse ved høy og tilnærmet naturlig vannføring, slik det var under uregulerte forhold. Resultater fra tidligere undersøkelser av smoltutvandring (2002 og 2004) ble inkludert som en referanse for vandringshastigheter og overlevelse ved regulert vannføring, og for å kunne evaluere mulige effekter av redusert vannføring i forbindelse med kraftreguleringen. Undersøkelsene ble gjennomført ved å merke smolt fra settefiskanlegget (60 smolt i 2006, 71 i 2004 og 25 i 2002) og vill smolt fra Eira (43 smolt i 2004) med akustiske sendere. Fisken ble sluppet i fjorden ved munningen av Eira. Overlevelse og vandringshastighet ble undersøkt ved at merket fisk ble registrert når de passerte automatiske lyttebøyer ytterst i Eresfjorden og Langfjorden. Vannføringen i Eira i mai og juni 2006 ble ikke så høy som forventet, og var maksimum 54 m3/s. Overlevelse og vandringshastighet kunne derfor ikke sammenlignes mellom regulerte forhold (2002 og 2004) og “uregulerte” forhold (2006) som planlagt. Vannføring ved slipp av akustisk merket smolt varierte mellom 19 og 75 m3/s for de tre årene sett under ett. Analyser av effekter av vannføring på overlevelse er basert på vannføringer mellom 19 og 69 m3/s på grunn av lavt antall fisk satt ut på den høyeste vannføringen. Det var ingen sammenheng mellom vannføring i Eira på slippdato og overlevelse av utsatt postsmolt fra slipp til registrering ytterst i Eresfjorden eller ytterst i Langfjorden. Det var heller ingen sammenheng mellom overlevelse og gjennomsnittlig vannføring de siste tre, seks og ni dagene før slipp. Overlevelsen varierte betydelig mellom slippdatoer, noe som tyder på at flere faktorer påvirker overlevelse av postsmolt i første fase av sjøvandringen. Overlevelse under første del av sjøvandringen var relativt lav, noe som illustrerer at dette er en spesielt kritisk fase av laksens sjøopphold. Overlevelsen fra slipp til registrering ytterst i Eresfjorden varierte mellom 55 og 58 % mellom ulike grupper og år, og fra slipp til registrering ytterst i Langfjorden mellom 28 og 35 %. Postsmolten som overlevde til ytterst i Langfjorden i 2006 var større enn de som ikke overlevde. Det samme ble funnet for vill postsmolt i 2004, men ikke for utsatt postsmolt i 2004. Resultatene tyder på at økt postsmoltstørrelse kan ha en positiv effekt på overlevelsen i tidlig sjøfase. Norge, Møre og Romsdal, Eresfjord, laks, smolt, postsmolt, Salmo salar, akustisk telemetri, fjordvandring, vannføring