Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2005
Strand, R. og Finstad, B. 2006. Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Altaelva - 2005. NINA Rapport 160. 28 s. Smoltproduksjonsforsøkene ved settefiskanlegget i Talvik har pågått siden 1986. Det har vært gjennomført ulike forsøk med hensikt å undersøke produksjons- og utsettingsmetoder, ut...
Main Authors: | , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Norsk institutt for naturforskning
2006
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2434722 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2434722 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2434722 2023-05-15T13:21:18+02:00 Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2005 Strand, Rita Finstad, Bengt 2006 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2434722 nob nob Norsk institutt for naturforskning NINA rapport NINA Rapport;160 urn:isbn:82-426-1712-0 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2434722 cristin:1452297 28 s. NINA Rapport smoltproduksjon laks sjøvannstoleranse overlevelse transportstress kortisol smolt production atlantic salmon seawater tolerance survival transport stress cortisol Research report 2006 ftninstnf 2021-12-23T07:16:53Z Strand, R. og Finstad, B. 2006. Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Altaelva - 2005. NINA Rapport 160. 28 s. Smoltproduksjonsforsøkene ved settefiskanlegget i Talvik har pågått siden 1986. Det har vært gjennomført ulike forsøk med hensikt å undersøke produksjons- og utsettingsmetoder, utvandringsatferd, transportmetoder og stressnivå i forbindelse med utsettinger. Gjenfangstene fra utsettingsforsøkene har generelt vært lavere fra utsettingene i 2000 til 2004 enn tidligere. Skader har trolig vært en av årsakene til dødelighet og lave gjenfangster. Forsøkene i 2004 viste at det må settes mer ressurser inn på å finne årsaker til skader på fisken for å kunne redusere skadeomfanget under produksjonen. Resultatene fra forsøkene i Talvikanlegget har overføringsverdi til andre anlegg, og vil kunne benyttes til å optimalisere smoltproduksjonen også i andre tilfeller. Skader på fisken i løpet av produksjonsperioden i anlegget har vært høyt og er en av de viktigste faktorene vi har jobbet med de siste årene. Skadene på fiskens finner, spord og gjellelokk var ved utsett på samme nivå som i 2004. Forbedrende tiltak som UV-bestråling og filtrering av inntaksvann reduserte oppblomstringen av sopp og reduserte parasittbelastningen, men forhindret ikke skadeutviklingen på fisken. Ulike fôrtildelingsmåter for å hindre aggresjon og stress som kan føre til biting og finneskader påvirket heller ikke skadeutviklingen i forhold til hva den har vært tidligere år. Mikrobiologiske undersøkelser av har avdekket funn av en Clamydia bakterie i fiskenes finner. Scanning elektronmikroskopi viste infeksiøs stor forekomst av Clamydia bakterier i kapillærårer i ryggfinner med skade. Lignende bakterier har siden blitt funnet i gjellevev, typet og klassifisert som ny art. Det gjenstår å avklare både hvilken betydning Clamydia har i utvikling av finneskader og hvilke miljøforhold som eventuelt påvirker dette. Sjøvannstoleransen hos smolten ved utsetting i Halselva i begynnelsen av juli var bedre enn hos smolten satt ut en og to uker tidligere, og en høyere andel av smolten satt ut i begynnelsen av juli vandret ut enn gruppene satt ut tidligere. Smolten satt ut i begynnelsen av juli vandret også raskere ut enn smolten satt ut to uker tidligere. Disse resultatene er sammenfallende med forsøkene i 2004. Laksesmolt viser stressresponser i form av økt nivå av klorid, kortisol og magnesium i blodplasma ved håndtering og transport før utsetting. I 2005 økte alle disse parametrene i forbindelse med håndtering og transport til Altaelva, og gikk tilbake etter en uke i hvilemerd i elva. Gjenfangstene fra forsøkene og utsettingene var fortsatt lave, men forsøk med å benytte PITmerker ga mer en dobbelt så god gjenfangst som fisk merket med Carlinmerker. Dette til tross for at PIT-merker bare kan registreres i utsettingsvassdraget. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Report Altaelva Atlantic salmon Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Føre ENVELOPE(14.465,14.465,68.663,68.663) Elva ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546) Talvik ENVELOPE(22.949,22.949,70.042,70.042) Merket ENVELOPE(8.704,8.704,63.054,63.054) Altaelva ENVELOPE(23.383,23.383,69.967,69.967) |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
NINA Rapport smoltproduksjon laks sjøvannstoleranse overlevelse transportstress kortisol smolt production atlantic salmon seawater tolerance survival transport stress cortisol |
spellingShingle |
NINA Rapport smoltproduksjon laks sjøvannstoleranse overlevelse transportstress kortisol smolt production atlantic salmon seawater tolerance survival transport stress cortisol Strand, Rita Finstad, Bengt Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2005 |
topic_facet |
NINA Rapport smoltproduksjon laks sjøvannstoleranse overlevelse transportstress kortisol smolt production atlantic salmon seawater tolerance survival transport stress cortisol |
description |
Strand, R. og Finstad, B. 2006. Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Altaelva - 2005. NINA Rapport 160. 28 s. Smoltproduksjonsforsøkene ved settefiskanlegget i Talvik har pågått siden 1986. Det har vært gjennomført ulike forsøk med hensikt å undersøke produksjons- og utsettingsmetoder, utvandringsatferd, transportmetoder og stressnivå i forbindelse med utsettinger. Gjenfangstene fra utsettingsforsøkene har generelt vært lavere fra utsettingene i 2000 til 2004 enn tidligere. Skader har trolig vært en av årsakene til dødelighet og lave gjenfangster. Forsøkene i 2004 viste at det må settes mer ressurser inn på å finne årsaker til skader på fisken for å kunne redusere skadeomfanget under produksjonen. Resultatene fra forsøkene i Talvikanlegget har overføringsverdi til andre anlegg, og vil kunne benyttes til å optimalisere smoltproduksjonen også i andre tilfeller. Skader på fisken i løpet av produksjonsperioden i anlegget har vært høyt og er en av de viktigste faktorene vi har jobbet med de siste årene. Skadene på fiskens finner, spord og gjellelokk var ved utsett på samme nivå som i 2004. Forbedrende tiltak som UV-bestråling og filtrering av inntaksvann reduserte oppblomstringen av sopp og reduserte parasittbelastningen, men forhindret ikke skadeutviklingen på fisken. Ulike fôrtildelingsmåter for å hindre aggresjon og stress som kan føre til biting og finneskader påvirket heller ikke skadeutviklingen i forhold til hva den har vært tidligere år. Mikrobiologiske undersøkelser av har avdekket funn av en Clamydia bakterie i fiskenes finner. Scanning elektronmikroskopi viste infeksiøs stor forekomst av Clamydia bakterier i kapillærårer i ryggfinner med skade. Lignende bakterier har siden blitt funnet i gjellevev, typet og klassifisert som ny art. Det gjenstår å avklare både hvilken betydning Clamydia har i utvikling av finneskader og hvilke miljøforhold som eventuelt påvirker dette. Sjøvannstoleransen hos smolten ved utsetting i Halselva i begynnelsen av juli var bedre enn hos smolten satt ut en og to uker tidligere, og en høyere andel av smolten satt ut i begynnelsen av juli vandret ut enn gruppene satt ut tidligere. Smolten satt ut i begynnelsen av juli vandret også raskere ut enn smolten satt ut to uker tidligere. Disse resultatene er sammenfallende med forsøkene i 2004. Laksesmolt viser stressresponser i form av økt nivå av klorid, kortisol og magnesium i blodplasma ved håndtering og transport før utsetting. I 2005 økte alle disse parametrene i forbindelse med håndtering og transport til Altaelva, og gikk tilbake etter en uke i hvilemerd i elva. Gjenfangstene fra forsøkene og utsettingene var fortsatt lave, men forsøk med å benytte PITmerker ga mer en dobbelt så god gjenfangst som fisk merket med Carlinmerker. Dette til tross for at PIT-merker bare kan registreres i utsettingsvassdraget. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse |
format |
Report |
author |
Strand, Rita Finstad, Bengt |
author_facet |
Strand, Rita Finstad, Bengt |
author_sort |
Strand, Rita |
title |
Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2005 |
title_short |
Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2005 |
title_full |
Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2005 |
title_fullStr |
Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2005 |
title_full_unstemmed |
Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2005 |
title_sort |
smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i halselva og altaelva - 2005 |
publisher |
Norsk institutt for naturforskning |
publishDate |
2006 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2434722 |
long_lat |
ENVELOPE(14.465,14.465,68.663,68.663) ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546) ENVELOPE(22.949,22.949,70.042,70.042) ENVELOPE(8.704,8.704,63.054,63.054) ENVELOPE(23.383,23.383,69.967,69.967) |
geographic |
Føre Elva Talvik Merket Altaelva |
geographic_facet |
Føre Elva Talvik Merket Altaelva |
genre |
Altaelva Atlantic salmon |
genre_facet |
Altaelva Atlantic salmon |
op_source |
28 s. |
op_relation |
NINA rapport NINA Rapport;160 urn:isbn:82-426-1712-0 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2434722 cristin:1452297 |
_version_ |
1766358607493857280 |