Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 2 Årsrapport for registreringer i Midt-Norge 2005

Hofton, T.H. og Framstad, E. (red.), Gaarder, G., Brandrud, T.E., Klepsland, J., Reiso, S., Abel, K., Bendiksen, E., Heggland, A., Sverdrup-Thygeson, A., Svalastog, D., Fjeldstad, H., Hassel, K. og Blindheim, T. 2006. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendom...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Gaarder, Geir, Brandrud, Tor Erik, Klepsland, Jon, Reiso, Sigve, Abel, Kim, Bendiksen, Egil, Heggland, Arne, Sverdrup-Thygeson, Anne, Svalastog, Dag, Fjeldstad, Helge, Hassel, Kristian, Blindheim, Terje
Other Authors: Hofton, Tom Hellik, Framstad, Erik
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Norsk institutt for naturforskning 2006
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2433994
Description
Summary:Hofton, T.H. og Framstad, E. (red.), Gaarder, G., Brandrud, T.E., Klepsland, J., Reiso, S., Abel, K., Bendiksen, E., Heggland, A., Sverdrup-Thygeson, A., Svalastog, D., Fjeldstad, H., Hassel, K. og Blindheim, T. 2006. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 2 Årsrapport for registreringer i Midt-Norge 2005. – NINA Rapport 151. 257 s. I forbindelse med skogvernplaner på Statskog SFs arealer har Norsk institutt for naturforskning (NINA), Stiftelsen Siste Sjanse (SiS) og Miljøfaglig Utredning AS (MU) utført naturfaglige registreringer på 91 lokaliteter og befaringer på 7 lokaliteter i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og sørlige Nordland. Til sammen har et areal på ca 1 145 km2 blitt undersøkt. Områdenes verneverdi er beskrevet, med en metodikk som bygger på vurdering av verneverdi ut fra et sett med kriterier der skogstruktur, vegetasjon, nøkkelelementer og artsmangfold (herunder rødlistearter) står sentralt. Områdene er verdisatt etter en femdelt skala, både mht 12 spesifiserte enkeltkriterier og total verdi fra ikke verneverdig (-) til nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). Av de 91 områdene som ble fullregistrert, er 85 vurdert interessante for vern. Disse har et samlet areal på ca 838 km2 og fordeler seg på 20 områder (171 km2) lokalt verneverdig (*), 47 områder (444 km2) regionalt verneverdig (**), 16 områder (197 km2) nasjonalt verneverdig (***), og to områder (27 km2) nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). De 85 lokalitetene har et stort spenn i skogtyper og beliggenhet, og størsteparten av skogtypene i Midt-Norge er representert, men i svært ulik grad. Det meste av arealet er i høydelaget 300-600 m oh (67 %). Fordelt på vegetasjonssoner er ca 1 % sørboreal, 16 % mellomboreal, 65 % nordboreal og 18 % lavalpin. Områdenes størrelse varierer fra 289 daa til over 43 km2, med gjennomsnitt på litt under 10 km2. 31 lokaliteter er større enn 10 km2, men mye av dette er ikke skogdekt. I alt omfatter lokalitetene ca 476 km2 skog, fordelt på 349 km2 barskog (samt sparsomt edelløvskog og boreal løvskog under barskoggrensa) og 127 km2 fjellbjørkeskog. 337 kjerneområder med et samlet areal på 56,5 km2 ble avgrenset. De avgrensete områdene dekker 6 % av totalarealet og 11 % av skogdekt areal. 102 rødlistearter (6 E-arter, 22 V-arter, 23 R-arter, 48 DC-arter og 4 DM-arter) ble påvist, fordelt på 1183 funn. Statskogområdene i Midt-Norge omfatter store arealer med betydelige verneverdier og kan være et viktig bidrag til å dekke manglene ved skogvernet i regionen. I nordboreal (og delvis mellomboreal) sone i midtre og indre deler av Nord-Trøndelag og Nordland kan statskogarealer trolig dekke en betydelig del av skogvernbehovet. Det er spesielt manglene rike skogtyper og viktige forekomster av rødlistearter som fanges opp, men også store områder og urskogspreg/ skog under naturlig dynamikk dekkes av en del lokaliteter. Mange spesielle skogtyper er også representert, ikke minst rike skogtyper (særlig høgstaudeskog og kalkskog (både gran og bjørk)). Derimot bidrar statskogarealene i liten grad til å dekke inn viktige mangler som lavereliggende skog og boreal regnskog. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse