Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2005

• Main Authors: Jensen, Arne Johan, Finstad, Bengt, Hvidsten, Nils Arne, Jensås, Jan Gunnar, Johnsen, Bjørn Ove, Lund, Egil, Kjøsnes, Arne, Solem, Øyvind
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2006
• Subjects: Aura; Eira; kraftutbygging; etterundersøkelse; laks; sjøørret; merkeforsøk; sjøvannstoleranse; smoltutvandring; smoltproduksjon; hydropower regulation; atlantic salmon; anadromous brown trout; tagging experiments; sea-water challenge tests; smolt migration; smolt production; Elva; Merket; Sjøen; Laksen; Solem; Eikesdalsvatnet; Grytten; Atlantic salmon
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2431049

Jensen, A.J., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O., Lund, E., Kjøsnes, A.J. og Solem, Ø. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport 2005. - NINA Rapport 115. Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Resultatene skal danne grunnlag for å evaluere de tiltakene som er gjennomført som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedslagsfelt. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette medførte en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatnet på 60 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, produserer Statkraft Energi AS årlig 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøørretsmolt, som settes ut i vassdraget. NINA har på oppdrag fra Statkraft Energi AS utført fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget siden 1987. Fra 2001 er undersøkelsene betydelig utvidet. De nye aktivitetene fra og med 2001 omfatter fangst av nedvandrende smolt i felle, beregning av antall laksesmolt som produseres naturlig i elva, og undersøkelser for å studere effekter av harving av elvebotnen. Harvingen har som hensikt å forbedre skjulmulighetene for ungfisk, og dermed øke overlevelsen. De undersøkelsene som er videreført fra tidligere år er følgende: (1) Anleggsprodusert smolt av laks og sjøørret har ved tre tidspunkt i løpet av våren blitt testet med sjøvann for å se om de var fullverdige smolt. (2) 6 000 laksesmolt og 2 000 sjøørretsmolt fra settefiskanlegget til Statkraft Energi AS har blitt merket med Carlin-merker og satt ut i vassdraget og i sjøen. (3) I løpet av fiskesesongen er det samlet inn skjellprøver av voksen laks og sjøørret fra sportsfiskere. Skjellmaterialet benyttes til å se på alders- og størrelsesfordelingen i bestandene og til å se på forholdet mellom vill fisk og anleggsprodusert fisk i fangstene. De fem siste årene ble det montert ei smoltfelle i nedre del av Eira (ved Nyhølen). Den var operativ fra slutten av april til begynnelsen av juni, og dekket ca. 2/3 av elvas bredde. Både villfisk og utsatt fisk ble fanget i fella. På forhånd ble hvert år 1 000 – 1 500 ville laksesmolt fanget, deretter merket ved å klippe en flik av halefinnen og så satt ut igjen på samme sted som de ble fanget. Ut fra gjenfangsttallene beregnet vi at det vandret ut 16 955 laksesmolt fra vassdraget i 2005. For årene 2001-2004 varierte estimatet mellom 14 192 og 20 675 individer. Dette tilsvarer en produksjon på 3,1-4,6 smolt pr. 100 m², dersom vi bare regner med arealet av Eira, og ser bort fra Aura og Eikesdalsvatnet. Kvaliteten på smolten i settefiskanlegget var ikke god de første årene, og derfor ble et nytt lys-regime introdusert i 1994. Sjøvannstester viste at laksesmolt som ble satt ut i 1995-2005 var av bedre kvalitet enn tidligere år, mens det fortsatt ble registrert dårlig sjøvannstoleranse hos ørreten. Ørreten hadde i 2005 som for tidligere år en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse