Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2016

• Main Authors: Solem, Øyvind, Aalbu, Frode, Pettersen, Oskar, Mo, Tor Atle
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2017
• Subjects: NINA Kortrapport; Sunndal og Oppdal kommuner; Laks (Salmo salar); Aure (Salmo trutta); Artshybrider laks x aure; Gyrodactylus salaris; Kartlegging; Ungfiskbestand; Driva; Solem; Sunndal; Øvre; Salmo salar
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2429757

Solem, Ø., Aalbu, F., Pettersen, O. og Mo, T.A. Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2016. - NINA Kortrapport 52. 20 s. NINA gjennomførte høsten 2016 ungfiskundersøkelser på 23 stasjoner i Drivavassdraget. Disse stasjonene er spredt i den lakseførende delen av vassdraget og er et utvalg av de stasjonene som ble brukt i undersøkelsene i 2002 (Solem et al. 2003), 2010 (Solem et al. 2013), 2011 (Solem et al. 2011) 2012, (Solem et al. 2013), 2013 (Solem og Aalbu 2014), 2014 (Solem og Aalbu 2015) og 2015 (Solem og Aalbu 2016). Store deler av disse stasjonene er etablert på 1960- og 1970-tallet, og ble da brukt i forbindelse med reguleringsundersøkelsene i vassdraget. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har også brukt mange av de samme stasjonene i forbindelse med undersøkelser av intensitet og prevalens av Gyrodactylus salaris på laksunger på 1980- og 1990-tallet. Hovedformålet med undersøkelsene var å i) estimere tetthet og alderssammensetning hos ungfisk av laks, aure og artshybrider (laks x aure) og ii) øke kunnskapen om effekter av lakseparasitten G. salaris og da særlig med hensyn til forekomst av artshybrider og mulige endringer i vert/parasittforhold. Totalt ble det fanget 1285 ungfisk av aure, laks og artshybrider. Av disse ble 144 individer i felt bestemt til å være laks eller artshybrider, og valgt ut for videre genetiske analyser. De genetiske undersøkelsene viste at 116 individer var laks (9,0 % av samlet fangst), 24 individer var artshybrid (1,9 % av samlet fangst) og fire individer var aure. Av det totale ungfiskmaterialet var det 1145 aureunger (89 %). I tillegg ble det under tetthetsfisket også fanget to åler. Begge ålene ble fanget ved stasjon 4 og var 15-25 cm lange. Laks ble funnet i tre aldersgrupper (årsyngel, ettåringer og toåringer), hvorav årsyngel var den dominerende aldersgruppen. Tettheten av laksunger var lav i hele vassdraget med en gjennomsnittlig tetthet på 4,5 og 1,7 individer per 100 m2 for henholdsvis laksyngel og lakseparr, mens intensitet og prevalens av G. salaris var høy. De lave tetthetene av laksunger og de høye parasitt-infeksjonene blant laksungene, tyder på at det ikke har skjedd noen vesentlig endring eller tilpasning i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris i Driva siden introduksjonen av G. salaris på slutten av 1970-tallet. Aure var dominert av årsyngel og ettåringer. Tettheten av årsyngel var lavere i 2016 enn i 2015, henholdsvis 41,3 og 60,0 individer pr 100 m2 . Tettheten av ettårs aureparr var derimot litt høyere i 2016 enn i 2015, henholdsvis 20,7 og 18,2 individer pr 100 m2. Antall artshybrider som ble funnet var lavt og bestod av fire aldersgrupper. De fleste hybridene som ble fanget var årsyngel (n = 10) og ettåringer (n = 9). Selv om innslaget av artshybrider ikke er så høyt, utgjør artshybrider en høy andel av potensielle langtidsverter for G. salaris. I 2016 ble 62 % av artshybridene funnet oppstrøms fiskesperra. Til sammenligning ble henholdsvis 71 og 87 % av hybridene funnet oppstrøms sperrestedet i 2014 og 2015. For å følge med på utviklingen i andel artshybrider og dermed mulige langtidsverter for G. salaris oppstrøms sperrested, anbefales det at ungfiskundersøkelsene videreføres også i kommende år. Alle de 116 laksungene som ble undersøkt var infisert med G. salaris (100 % prevalens). Gjennomsnittlig intensitet på 83 årsyngel av laks var 439 parasitter, mens gjennomsnittlig intensitet på 29 ettåringer var 1214 parasitter. Fire toåringer av laks hadde i gjennomsnitt 281 parasitter pr. individ. Forholdsvis lave mengder G. salaris på årsyngel av laks i 2015 og en høyere fangst av ettåringer under elektrisk fiske i 2016, kan resultere i at en større andel av denne årsklassen vil vokse opp og vandre ut som smolt. Det er uklart om det var noe slikt som skjedde med den sterke smoltårgangen i 2009. Undersøkelser gjennomført i 2006 og 2008 kan tyde på dette, siden det ble fanget en god del årsyngel i 2006 og brukbart med større laksunger (presmolt) i 2008. Det foreligger imidlertid ikke tetthetsdata fra disse undersøkelsene. Videre kan en høyere fangst av mellomlaks og storlaks i fiskesesongen 2016 ha sammenheng med den økte andelen av ettårige lakseparr i 2012. Ungfiskundersøkelsene som er gjennomført i vassdraget i perioden 2010-2016 har gitt verdifulle data i en tidsserie. Selv om det nå blir etablert en fiskesperre i vassdraget anbefales det å følge opp med nye undersøkelser i funksjonstida til fiskesperra. En slik overvåking vil kunne påvise sterke årsklasser av laksunger oppstrøms sperrestedet som følge av gyteaktiviteten i 2016, vil gi verdifulle data for relativ årsklassestyrke i vassdraget, samt avdekke eventuelle effekter av framtidig opphoping av gytefisk og økt gyteaktivitet nedstrøms sperrestedet. I tillegg vil disse undersøkelser videreføre en viktig tidsserie som overvåker bestandsutvikling over tid. Selv om tetthet av aureunger i nedre del av Driva har økt de siste årene, viser resultatene fra 2016 at mengden aureunger var til dels betydelig lavere enn i 2002 og perioden 1977-1979. For å følge bestandsutviklingen i aurebestanden er det viktig å ha en kontinuerlig overvåking i et stasjonsnett over tid. Dette er spesielt viktig i øvre halvdel av vassdraget som nå knapt produserer aure. En slik undersøkelse vil i tillegg kunne gi verdifulle data i forhold til videre forvaltning av bestandene i vassdraget. Det anbefales derfor at undersøkelsene følges opp i flere år framover. Selv om det iverksettes omfattende forbislipping av sjøaure vil det trolig bli en viss nedgang i gyteaktivitet oppstrøms langtidssperra. For å sikre en tilstrekkelig gytebestand av sjøaure i vassdraget anbefales det derfor å vurdere ytterligere fangstbegrensninger for aure. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse