Forekomst av pattedyr i ravinedalen ved Storler. Overvåking av viltaktiviteten med hovedvekt på hjortevilt sommeren og høsten 2016

• Main Authors: Stokke, Sigbjørn, Rolandsen, Christer M.
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2016
• Subjects: NINA Kortrapport; Storler; Trondheim kommune; rødrev; Vulpes vulpes; grevling; Meles meles; elg; Alces alces; rådyr; Capreolus capreolus; overvåkingsrapport; viltkamera; vilttrekk; red fox; badger; moose; roe deer; monitoring report; camera trap; migration; Dalen; Ravinen; Synes; Elg; ren
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2425449

Stokke, S., Rolandsen, C., 2016. Forekomst av pattedyr i ravinedalen ved Storler - Overvåking av viltaktiviteten med hovedvekt på hjortevilt sommeren og høsten 2016 – NINA Kortrapport 40. 16 s. I forbindelse med at Rambøll på oppdrag fra Terminalen entreprenør AS skal utarbeide forslag til en reguleringsplan for et massedeponi ved Storler i Trondheim, ble NINA forespurt om å gi faglige bidrag vedrørende pattedyraktiviteten i planområdet. I denne rapporten presenterer vi resultatet fra denne overvåkingen hvor vi anvendte 8 viltkamera og registrering av sportegn i prøveflater (plott). Overvåkingen foregikk i tidsrommet 1. juli 2016 - 7. november 2016. Det ble satt opp 6 viltkamera innenfor grensene for planområdet, ett kamera i grenseovergangen mot arealer utenfor og ett kamera utenfor. Fra 1. juli - 2. september var kameraene innstilt til å ta ett bilde hvert 5 minutt og i tillegg 3 bilder i rekkefølge dersom bevegelsessensoren ble trigget (infrarød teknologi mu-liggjør at bilder tas selv om det er mørkt). I perioden 2. september - 7. november tok kameraene ett bilde hver time med unntak for de mørkeste timene om natta. I tillegg ble det lagt ut 76 plott i selve ravinedalen hvor vi registrerte dyremøkk og andre sportegn som beitegrad, senger, klau-vavtrykk og dyrestier. Med hjelp av viltkameraene ble det gjort 382 observasjoner av pattedyr og følgende dyrearter ble registrert: elg, hjort, rådyr, rev og grevling. I tillegg ble det registrert en meget begrenset menneskelig aktivitet i planområdet. Antallet observasjoner av pattedyr kan i utgangspunktet synes stort, men mange av disse observasjonene var gjentatte registeringer av de samme indi-videne. Det synes derfor ikke å ha vært noen større utveksling av hjorteviltindivider i området i løpet av studietiden. Analysen av bildematerialet foreslår at det var en begrenset aktivitet i selve ravinedalen mens aktiviteten ved kameraet som sto i ryddebeltet under kraftlinja i grenseområdet mot planområdet var vesentlig større. I plottene ble det registrert kun en møkkhaug fra hjortevilt og få andre sportegn, noe som antyder at det i løpet av studietiden var liten aktivitet av hjortevilt i selve ravinedalen. Den samme ten-densen ble registrert av kameraene. Sett under ett tyder resultatene på at det var liten aktivitet i selve ravinedalen, men vesentlig mer aktivitet i randsonen ved kraftlinja. Menneskelig aktivitet synes ikke å kunne forklare den begrensede aktiviteten i ravinedalen da mennesker knapt ble registrert i dalen. Imidlertid kan man ikke se bort ifra at anleggsvirksomheten ved ravinen kan ha hatt en effekt. Den mest nærliggende forklaringen er sannsynligvis uttaket av hogstmoden skog i 2015 som medførte at skjul forsvant og at feltsjiktet er svært dominert av vassarve. Tilbudet av beiteplanter for hjortevilt er dermed begrenset. Vi kan hverken bekrefte eller avkrefte om det er trekkaktivitet av hjortevilt via leinstrandkorrido-ren. I studieperioden var det lite som tydet på at det var noen betydelig utveksling av dyr etter som de samme dyreindividene ble registrert gjentatte ganger på bilder fra alle kameraene. Det utelukker imidlertid ikke at det kan foregå trekk i området. Vi kunne ikke identifisere alle dyr som ble avfotografert, og det kan godt være at de dyrene vi observerte hadde tilhold i studieområdet en stund for deretter å trekke til andre områder. Fra andre studier av trekk hos hjortevilt i Norge er det kjent at de lengste trekkdistansene om høsten er knyttet til snøfall og snødybde, noe som ikke inntraff i studieperioden. For å oppnå mer data som kan gi relevant informasjon vedrørende trekkaktiviteten i området kreves en lengre studieperiode og antagelig bruk av flere metoder enn hva som var mulig i denne studien. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.