Inventering av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Produksjonspotensial for sjøvandrende laksefisk

Berg, M, & Foldvik, A. 2016. Inventering av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Produksjonspoten-sial for sjøvandrende laksefisk. – NINA rapport 1259, 40 s. Ranavassdraget har sitt utløp innerst i Ranafjorden i Nordland. Vassdraget har et nedbørsfelt på 3790 km2 og er dermed det nest største vassdrag...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Berg, Marius, Foldvik, Anders
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2016
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2398525
id ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2398525
record_format openpolar
institution Open Polar
collection Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA
op_collection_id ftninstnf
language Norwegian Bokmål
topic NINA Rapport
Nordland
Ranaelva
sjøvandrende laksefisk
laks
sjøørret
inventering
bonitering
kartlegging
ungfiskhabitat
gytehabitat
produksjonspotensial
spellingShingle NINA Rapport
Nordland
Ranaelva
sjøvandrende laksefisk
laks
sjøørret
inventering
bonitering
kartlegging
ungfiskhabitat
gytehabitat
produksjonspotensial
Berg, Marius
Foldvik, Anders
Inventering av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Produksjonspotensial for sjøvandrende laksefisk
topic_facet NINA Rapport
Nordland
Ranaelva
sjøvandrende laksefisk
laks
sjøørret
inventering
bonitering
kartlegging
ungfiskhabitat
gytehabitat
produksjonspotensial
description Berg, M, & Foldvik, A. 2016. Inventering av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Produksjonspoten-sial for sjøvandrende laksefisk. – NINA rapport 1259, 40 s. Ranavassdraget har sitt utløp innerst i Ranafjorden i Nordland. Vassdraget har et nedbørsfelt på 3790 km2 og er dermed det nest største vassdraget i Nordland fylke etter Vefsnavassdraget. Ranaelva er sterkt regulert og har fem kraftverk hvorav tre av disse har utløp i vandringsveien for sjøvandrende laksefisk. Som følge av reguleringene er vannføringen i hovedvassdraget be-tydelig redusert. Ranavassdraget var frem til 1957 lakseførende opp til Reinfossen, om lag 12,5 km fra elvemunningen. Det ble dette året åpnet for ytterligere 43 km anadrom elvestrekning ved at laks, sjøørret og sjørøye kunne passere en nybygd laksetrapp forbi fossen og helt opp til vandringshinderet ved Raudfjellfors. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble imidlertid påvist ovenfor Reinfors i 1978 og laksetrappa i Reinforsen ble stengt i 1985 for å brakklegge området oppstrøms for parasitten. Rotenonbehandling i 2003 – 2004 ga elva friskmelding i 2010, men lakseparasitten ble igjen funnet på laksunger i 2014 i nedre del av Ranaelva. I rapporten er det beregnet produksjonsarealer for sjøvandrende laksefisk på anadrom strekning av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Vurderingene er gjort på bakgrunn av arealfordeling av habitattyper egnet for produksjon (gytehabitat og oppvekstareal). Egnetheten er beregnet ut fra kartlegging av bunnsubstrat, mesohabitat (elveklasser) og hulromsmålinger og følger retningslinjene gitt i «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag». Rapporten har i tillegg vurdert andre fysiske forhold i elva som kan ha effekt på etablering og rekruttering av fiskesamfunn. For å kunne gi et mål på produktive arealer i et vassdrag, er det avgjørende å kunne kartlegge eventuelle flaskehalser for fiskeproduksjon. Sentralt i dette er identifisering av livsstadier som er begrenset med hensyn til rekruttering og overlevelse i en fiskebestand. Slike flaskehalser er ofte forbundet med habitatforholdene i elva, og spesielt tilgangen på skjul. I beregningene er inventert elvestrekning blitt inndelt i fem soner. Sone 1 utgjør området mellom Storvollen og Dunderland, sone 2 mellom Dunderland og Olderea, sone 3 mellom Olderea og Grønnfjellåga, sone 4 mellom Grønnfjellåga og Illhøllia og sone 5 fra Illhøllia og ned til Reinforsen. Alle strekninger innehar områder med gytemuligheter, men disse er begrenset til mellom 4 – 15 % av tilgjengelig areal på de tre øverste sonene. Sone 4 anses som det mest produktive området på hele elvestrekningen hvor 30 - 36 % av substratet er kategorisert som velegnet for gyting. Tilsvarende samlet gyteareal for sone 5 er 11 - 18 %. Skjultilgangen og dermed oppvekstområder for ungfisk er god i hele vannstrengen og utgjør om lag 50 % av samlet elveareal på inventert strekning. Tilgangen på skjul for yngel (0 +) anses som lav i sone 1 sammenlignet med øvrige soner. Beregning av teoretisk produksjonspotensial basert på habitatkartlegging tilsier en årsproduksjon på mellom 42 000 (min) og 84 000 (maks) smolt, som tilsvarer om lag 1,9 smolt per 100 m2 elvebunn. Området nedstrøms Rana Grubers utslippspunkt ved Olderea (sone 3) viser stor grad av gjenklogging av bunnsubstrat som følge av tilslamming fra gruveavrenning. Denne effekten ble observert ned til Stupforsen på undersøkelsestidspunktet og forringer habitatkvaliteten for fiske-samfunn på strekningen. Relativt til totalt elveareal har Ranaelva oppstrøms Reinforsen et moderat potensial for produksjon av sjøvandrende laksefisk, der tilgjengelig gyteareal kan være en begrensende faktor i en fullrekruttert elv på deler av elvestrekningen. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
format Report
author Berg, Marius
Foldvik, Anders
author_facet Berg, Marius
Foldvik, Anders
author_sort Berg, Marius
title Inventering av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Produksjonspotensial for sjøvandrende laksefisk
title_short Inventering av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Produksjonspotensial for sjøvandrende laksefisk
title_full Inventering av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Produksjonspotensial for sjøvandrende laksefisk
title_fullStr Inventering av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Produksjonspotensial for sjøvandrende laksefisk
title_full_unstemmed Inventering av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Produksjonspotensial for sjøvandrende laksefisk
title_sort inventering av ranaelva oppstrøms reinforsen. produksjonspotensial for sjøvandrende laksefisk
publishDate 2016
url http://hdl.handle.net/11250/2398525
op_coverage Nordland, Ranaelva
long_lat ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546)
ENVELOPE(14.763,14.763,66.914,66.914)
ENVELOPE(18.652,18.652,69.045,69.045)
ENVELOPE(13.300,13.300,66.217,66.217)
ENVELOPE(14.839,14.839,66.446,66.446)
ENVELOPE(14.133,14.133,66.333,66.333)
ENVELOPE(13.993,13.993,66.161,66.161)
ENVELOPE(14.395,14.395,66.392,66.392)
ENVELOPE(14.907,14.907,66.504,66.504)
ENVELOPE(13.965,13.965,66.161,66.161)
geographic Elva
Nordland Fylke
Fossen
Ranafjorden
Dunderland
Ranaelva
Reinforsen
Illhøllia
Storvollen
Stupforsen
geographic_facet Elva
Nordland Fylke
Fossen
Ranafjorden
Dunderland
Ranaelva
Reinforsen
Illhøllia
Storvollen
Stupforsen
genre Nordland
Nordland
Rana
Nordland
genre_facet Nordland
Nordland
Rana
Nordland
op_source 40 s.
op_relation NINA Rapport;1259
Statkraft Energi AS: Kontraktnummer 4500166183
urn:isbn:978-82-426-2910-4
urn:issn:1504-3312
http://hdl.handle.net/11250/2398525
_version_ 1766115691014914048
spelling ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2398525 2023-05-15T17:24:36+02:00 Inventering av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Produksjonspotensial for sjøvandrende laksefisk Berg, Marius Foldvik, Anders Nordland, Ranaelva 2016-08-09 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2398525 nob nob NINA Rapport;1259 Statkraft Energi AS: Kontraktnummer 4500166183 urn:isbn:978-82-426-2910-4 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2398525 40 s. NINA Rapport Nordland Ranaelva sjøvandrende laksefisk laks sjøørret inventering bonitering kartlegging ungfiskhabitat gytehabitat produksjonspotensial Research report 2016 ftninstnf 2021-12-23T07:17:13Z Berg, M, & Foldvik, A. 2016. Inventering av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Produksjonspoten-sial for sjøvandrende laksefisk. – NINA rapport 1259, 40 s. Ranavassdraget har sitt utløp innerst i Ranafjorden i Nordland. Vassdraget har et nedbørsfelt på 3790 km2 og er dermed det nest største vassdraget i Nordland fylke etter Vefsnavassdraget. Ranaelva er sterkt regulert og har fem kraftverk hvorav tre av disse har utløp i vandringsveien for sjøvandrende laksefisk. Som følge av reguleringene er vannføringen i hovedvassdraget be-tydelig redusert. Ranavassdraget var frem til 1957 lakseførende opp til Reinfossen, om lag 12,5 km fra elvemunningen. Det ble dette året åpnet for ytterligere 43 km anadrom elvestrekning ved at laks, sjøørret og sjørøye kunne passere en nybygd laksetrapp forbi fossen og helt opp til vandringshinderet ved Raudfjellfors. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble imidlertid påvist ovenfor Reinfors i 1978 og laksetrappa i Reinforsen ble stengt i 1985 for å brakklegge området oppstrøms for parasitten. Rotenonbehandling i 2003 – 2004 ga elva friskmelding i 2010, men lakseparasitten ble igjen funnet på laksunger i 2014 i nedre del av Ranaelva. I rapporten er det beregnet produksjonsarealer for sjøvandrende laksefisk på anadrom strekning av Ranaelva oppstrøms Reinforsen. Vurderingene er gjort på bakgrunn av arealfordeling av habitattyper egnet for produksjon (gytehabitat og oppvekstareal). Egnetheten er beregnet ut fra kartlegging av bunnsubstrat, mesohabitat (elveklasser) og hulromsmålinger og følger retningslinjene gitt i «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag». Rapporten har i tillegg vurdert andre fysiske forhold i elva som kan ha effekt på etablering og rekruttering av fiskesamfunn. For å kunne gi et mål på produktive arealer i et vassdrag, er det avgjørende å kunne kartlegge eventuelle flaskehalser for fiskeproduksjon. Sentralt i dette er identifisering av livsstadier som er begrenset med hensyn til rekruttering og overlevelse i en fiskebestand. Slike flaskehalser er ofte forbundet med habitatforholdene i elva, og spesielt tilgangen på skjul. I beregningene er inventert elvestrekning blitt inndelt i fem soner. Sone 1 utgjør området mellom Storvollen og Dunderland, sone 2 mellom Dunderland og Olderea, sone 3 mellom Olderea og Grønnfjellåga, sone 4 mellom Grønnfjellåga og Illhøllia og sone 5 fra Illhøllia og ned til Reinforsen. Alle strekninger innehar områder med gytemuligheter, men disse er begrenset til mellom 4 – 15 % av tilgjengelig areal på de tre øverste sonene. Sone 4 anses som det mest produktive området på hele elvestrekningen hvor 30 - 36 % av substratet er kategorisert som velegnet for gyting. Tilsvarende samlet gyteareal for sone 5 er 11 - 18 %. Skjultilgangen og dermed oppvekstområder for ungfisk er god i hele vannstrengen og utgjør om lag 50 % av samlet elveareal på inventert strekning. Tilgangen på skjul for yngel (0 +) anses som lav i sone 1 sammenlignet med øvrige soner. Beregning av teoretisk produksjonspotensial basert på habitatkartlegging tilsier en årsproduksjon på mellom 42 000 (min) og 84 000 (maks) smolt, som tilsvarer om lag 1,9 smolt per 100 m2 elvebunn. Området nedstrøms Rana Grubers utslippspunkt ved Olderea (sone 3) viser stor grad av gjenklogging av bunnsubstrat som følge av tilslamming fra gruveavrenning. Denne effekten ble observert ned til Stupforsen på undersøkelsestidspunktet og forringer habitatkvaliteten for fiske-samfunn på strekningen. Relativt til totalt elveareal har Ranaelva oppstrøms Reinforsen et moderat potensial for produksjon av sjøvandrende laksefisk, der tilgjengelig gyteareal kan være en begrensende faktor i en fullrekruttert elv på deler av elvestrekningen. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. Report Nordland Nordland Rana Nordland Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Elva ENVELOPE(15.661,15.661,67.546,67.546) Nordland Fylke ENVELOPE(14.763,14.763,66.914,66.914) Fossen ENVELOPE(18.652,18.652,69.045,69.045) Ranafjorden ENVELOPE(13.300,13.300,66.217,66.217) Dunderland ENVELOPE(14.839,14.839,66.446,66.446) Ranaelva ENVELOPE(14.133,14.133,66.333,66.333) Reinforsen ENVELOPE(13.993,13.993,66.161,66.161) Illhøllia ENVELOPE(14.395,14.395,66.392,66.392) Storvollen ENVELOPE(14.907,14.907,66.504,66.504) Stupforsen ENVELOPE(13.965,13.965,66.161,66.161)