Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2016

• Main Authors: Brøseth, Henrik, Tovmo, Mari, Nilsen, Erlend B.
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2016
• Subjects: gaupe; lynx lynx; antall familiegrupper; NINA Rapport; nasjonalt overvåkingsprogram; bestandsutvikling; eurasian lynx; monitoring; population trends; Norway; Vestfold; Troms og Finnmark; Oppland; Jakta; Tovmo; Finnmark; Nord-Norge; Nordland; Northern Norway; Lynx; Troms
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2396089

Brøseth, H., Tovmo, M. & Nilsen, E. B. 2016. Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2016. - NINA Rapport 1280. 26 s. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr overvåker i dag bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos gaupe i Norge hovedsakelig gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger). Årlig gjøres en beregning av antall familiegrupper før jakt ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper (spor, synsobservasjoner, viltkamerabilder og døde unger). Overvåking av gaupe i Norge er basert på en betydelig lokal medvirkning. Registreringene blir i all hovedsak gjort av lokalt personell på snøføre og rapportert inn til Statens naturoppsyn (SNO), hvor rovviltansvarlige i SNO foretar feltkontroller. Beregningene av antall familiegrupper gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket utarbeidet nye felles skandinaviske retningslinjer for overvåking av gaupe som ble gjort gjeldende fra og med vinteren 2013/2014. Dette gjør at det blir større usikkerhet i tolkningen av bestandsendringene som observeres etter en slik omlegging sammenlignet med tidligere år, men de observerte endringene etter omleggingen er direkte sammenlignbare med hverandre. I 2016 er det estimert 52 familiegrupper på landsbasis, noe som tilsvarer en bestand på omkring 310 dyr (95 % CI = 255–365) i Norge. Dette er bestandsstørrelsen før kvotejakta i 2016 og før reproduksjonssesongen. Dette er en nedgang på 14% sammenlignet med fjoråret, og vi må 12 år tilbake i tid (til 2004) for å finne et år med færre påviste familiegrupper på landsbasis. For fjerde året på rad ligger gaupebestanden under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe fastsatt av Stortinget i 2004. Med totalt 52 påviste familiegrupper før jakt i 2016 ligger man nå 20 % under det vedtatte målet om hvor stor bestanden av gaupe skal være i Norge. Den største nedgangen ser vi i området i Sør-Norge som omfattes av region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold), 3 (Oppland) og 4 (Oslo, Akershus og Østfold), hvor det til sammen er påvist en nedgang på 13 familiegrupper sammenlignet med fjoråret. Unntaket i Sør- Norge ser ut til å være region 5 (Hedmark) hvor det er en tydelig økning med 5 flere familiegrupper fra 2015 til 2016. I Midt-Norge, region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag), er det påvist 2,5 færre familiegrupper, mens det i Nord-Norge, region 7 (Nordland) og region 8 (Troms og Finnmark), er en økning på 2 familiegrupper fra 2015 til 2016. Blant forvaltningsregionene med vedtatte bestandsmål for gaupe ligger regionene 4, 5, 7 og 8 alle under målet når man beregner gjennomsnittlig antall familiegrupper siste tre år. Som et hjelpemiddel for beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det utarbeidet prognoser for gaupebestandens utvikling ett år frem i tid. Basert på antall familiegrupper påvist før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr (≥ 1 år) og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det vil være omkring 54 (75 % CI = 45–63) familiegrupper før jakt på landsbasis i 2017. Dette tyder på at antall familiegrupper før jakt til neste år vil ligge omtrent på samme nivå som det man hadde før jakt i år. Brøseth, H., Tovmo, M. & Nilsen, E. B. 2016. Number of family groups, population estimate and population development of lynx in Norway for 2016. - NINA Report 1280. 26 pp. The national monitoring program for large carnivores monitors the Norwegian lynx population primarily through the survey of family groups (adult female lynx with dependent kittens). Each year the program estimates the number of family groups that are present based on confirmed observations of family groups (tracks in snow, observations and dead kittens). The survey of tracks is mainly done by local people on snow, but all observed groups are reported to the State Nature Inspectorate (SNO) for confirmation. The number of family groups is estimated using a set of distance rules that are derived from radio-telemetry data on home range size and movement rates collected from lynx in Scandinavia. The Norwegian Environment Agency and the Swedish Environmental Protection Agency made new joint Scandinavian guidelines and instructions for the monitoring of lynx that were published in April 2013. Winter season 2013/2014 was the first whole registration season with the new methodology. Because of this change in methodology the family group estimates for 2014 and later are not directly comparable with the results from previous years. This also increases the uncertainty when it comes to interpreting the change in population size observed after 2014 compared to previous years. In 2016 there are estimated 52 family groups, which correspond to a total population size of approximately 310 (95 % CI = 255–365) lynx in Norway. This is the estimate of population size prior to the hunting- and reproductive season in 2016. This is a reduction of 14 % compared to last year, and we have to go back 12 years (2004) to find a year with fewer documented family groups in Norway. For the fourth year in a row the lynx population is below the national management goal of 65 family groups set by the parliament in 2004. With a total of 52 family groups prior to hunting in 2016 the population is now 20 % below the management goal. The decrease is highest in southern Norway, in the areas covered by region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud and Vestfold), 3 (Oppland) and 4 (Oslo, Akershus and Østfold), with a reduction of 13 family groups compared to last year. The exception seems to be region 5 (Hedmark), with an increase of 5 family groups. Mid-Norway (region 6 – Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag and Nord-Trøndelag) has a reduction of 2.5 family groups, while northern Norway (region 7 – Nordland and region 8 – Troms and Finnmark) has an increase of 2 family groups compared to 2015. When looking at the average number of family groups the last three years, regions 4, 5, 7 and 8 have not achieved their regional management goal. Based on a prognosis model we predict a slightly increasing population from 52 family groups this year to 54 family groups (75 % CI = 45–63) before hunting starts in 2017. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.