Biologiske undersøkelser i kalkede vann i Vest-Agder 2008, med vekt på krepsdyr, bunndyr og fisk

• Main Authors: Halvorsen, Gunnar, Hesthagen, Trygve H., Svalastog, Dag, Bongard, Terje
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2009
• Subjects: NINA Rapport; forsuring; kalking; innsjøer; Vest-Agder; bunndyr; krepsdyr; fisk; ørret; abbor; overvåking; effekter av kalking; acidification; liming; lakes; benthic fauna; crustaceans; fish (brown trout and perch); monitoring; effects of liming; Synes; Vatn; Hesthagen; Livatn; Røye
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2395864

Halvorsen, G., Hesthagen, T., Svalastog, D. & Bongard, T. 2009. Biologiske undersøkelser i kalkede vann i Vest-Agder 2008, med vekt på krepsdyr, bunndyr og fisk. - NINA Rapport 450. 55 s. Høsten 2008 ble det gjennomført ferskvannsbiologiske undersøkelser i 11 kalkede innsjøer i Vest-Agder. Krepsdyr, bunndyr og fisk er undersøkt i 7 av innsjøene; Djupvikvatn, Dunsæd-vatn, Ljosevatn, Årsvatn og Mevatn i Flekkefjord kommune, samt Homevatn i Songdalen og Røynlandsvatn i Vennesla. I tillegg er bunndyrene undersøkt i fire innsjøer; Ersdalsvatn i Flek-kefjord, Livatn i Lindesnes, Rabnevatnet i Lyngdal og Bjennvatn i Hægebostad. Kalkingen har pågått siden begynnelsen/midten av 1990-tallet, og har stort sett gitt god vannkvalitet i samtlige innsjøer, med pH rundt 6,0-7,0. Enkelte sure episoder kan imidlertid forekomme innimellom. Bunnfaunaen er dominert av døgnfluer, steinfluer, fjærmygg og vårfluer, og med mye knott i ut- og innløpsbekkene. Faunaen bærer fortsatt preg av forsuring, og det er få tegn på reetablering av forsuringsfølsomme arter. Enkelte forsuringsfølsomme arter er imidlertid påvist, blant annet døgnflueartene Baetis rhodani, Cloeon simile og Caenis horaria. Lokalitetene med disse artene har alle verdien 1 i Raddum indeks 1. Noen få individer av den svakt forsuringsfølsomme stein-fluearten Isoperla grammatica er påvist i tre lokaliteter. Ett individ av gråsugg (Asellus aquati-cus) ble også observert i Djupvikvatn. Den middels følsomme vårfluen Hydropsyche siltalai var vanlig i 8 av lokalitetene. Totalt ble det påvist 5 døgnfluearter, 9 steinfluearter og 17 vårfluear-ter i prøvene. Det er påvist 41 arter krepsdyr, 30 arter vannlopper og 11 arter hoppekreps. Krepsdyrsamfun-nene innholder flere forsuringsfølsomme og svakt forsuringsfølsomme arter. Kalkingen har gitt en forskyvning i artssammensetningen mot en mer forsuringsfølsom fauna (pH > 5,0). Ljose-vatn, Årsvatn og Mevatn er fortsatt tydelig forsuringsskadde, mens Homevatn er lite eller ikke skadet. Homevatn har flest (7) forsuringsfølsomme arter, mens Djupvikvatn og Røynlandsvatn har henholdsvis 5 og 4 arter. Daphnia longispina er funnet i fem av innsjøene. Dunsædvatn skiller seg spesielt ut, med få arter og kun en forsuringsfølsom art. Dunsædvatn har også me-get lav tetthet av plankton, mens Djupvikvatn og spesielt Røynlandsvatn har stor tetthet. Det ble fanget ørret i alle innsjøene, samt røye i Djupvikvatn, abbor i Homevatn og bekkerøye Dunsædvatn. Gjennomsnittlig utbytte av ørret på bunngarn mellom 0-6 m dyp varierte mellom 2,2 og 13,1 individ pr. 100 m2 garnareal (Cpue). Fangsten var lavest i Ljosvatn og størst i Ho-mevatn. Fangsten var også relativt stor i Dunsædvatn. Det ble ikke fanget fisk på flytegarn i Dunsædvatn. Homevatn har en middels stor bestand av abbor, med en gjennomsnittlig Cpue på 36,5. Det ble påvist yngel av bekkerøye (0+) i utløpet av Dunsædvatn. Alle innsjøene har i dag stedegne ørretbestander, som sikrer naturlig rekruttering. Det ble observert 0+ på alle ut-løpsbekkene, med unntak av utløpsbekken til Djupvikvatn. Ljosvatn og Årsvatn mangler egne-de innløpsbekker for gyting, mens det i de øvrige lokalitetene ble observert 0+ i de viktigste innløpsbekkene. Flere av innsjøene har små gyte- og oppvekstarealer (inn- og utløp) i forhold til innsjøarealet (lav oppvekstratio), og ørretbestandene er til en viss grad rekrutteringsbegren-set. Ørreten har i fem av sju lokaliteter lav kondisjonsfaktor og rekrutteringen synes derfor å være tilstrekkelig i forhold til næringsgrunnlaget. Lavest tetthet og best kondisjonsfaktor hadde ørreten i Ljosevatn hvor rekrutteringen er begrenset. Det synes fortsatt nødvendig med kalking av Ljosevatn, Årsvatn og Dunsædvatn, noe som også vil sikre god vannkvalitet i nedenforliggende vann. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.