Reetablering av laks i Vefsna. Årsrapport 2014

• Main Authors: Holthe, Espen, Jensen, Arne Johan, Berg, Marius, Bremset, Gunnbjørn, Jensås, Jan Gunnar
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2015
• Subjects: NINA Rapport; Vefsna; Nordland; laks; sjøørret; overvåking; reetablering; gyrodactulus salaris; rognutlegging; atlantic salmon; sea trout; surveillance; restocking; egg stocking; Gunnar; Elva; Merket; Sjøen; Rogn; Eiteråga; Forsen; Laksforsen; Rogna; Ramnåga; Atlantic salmon; Røye
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2395498

Espen Holthe, Arne J. Jensen, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset og Jan Gunnar Jensås. 2015. Reetablering av laks i Vefsna. Årsrapport 2014. - NINA Rapport 1128. 34 s. Veterinærinstituttet (VI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Statkraft Energi AS i fellesskap ansvaret for evalueringen av tiltak som utføres i Vefsna i forbindelse med reetablering av fiskebestandene av laks og sjøørret etter bekjempelsestiltak for å fjerne parasit-ten Gyrodactylus salaris fra vassdraget. Oppdraget har en varighet på fem år (2014-2018), og dette er den første årsrapporten fra prosjektet. Arbeidet omfatter: 1) analyse av rognutleggingen, inkludert kartlegging av overlevelse av utlagt rogn, 2) ungfiskundersøkelser på utvalgte stasjoner i vassdraget, 3) registrering og analyse av livshistorieparametere på tilbakevandrende voksen laks og 4) gytefiskregistreringer (ved drivtel-linger). Overlevelsen av rogna fram til yngelen kom opp av grusen («swim-up») var i gjennomsnitt 81 % for 80 utlagte Witlock Vibert-bokser, og dette vurderes som et godt resultat. Det ble utført tetthetsberegninger av ungfisk på ni stasjoner i Vefsna nedenfor Laksforsen. Tett-heten av ungfisk, både laks og ørret, var i 2014 betydelig lavere enn på 1970-tallet, før G. salaris ble påvist i vassdraget, mens veksten var bedre enn på 1970-tallet. Begge disse faktorene viser at vassdraget foreløpig ikke er fullrekruttert, og at det er plass for betydelig flere fisk i elva. All utsatt fisk ble merket med fargestoffet Alizarin på øyerognstadiet. Dette fargestoffet kan på senere livsstadier detekteres i otolittene, og dermed kan utsatt fisk skilles fra naturlig produsert fisk. Deteksjon av Alizarinmerke i otolitter viste at andelen av utsatt laks blant årsyngelen var 37 %, mens andelen utsatt laks blant ettåringene var 56 %. Ut fra disse andelene er det grunn til å tro at utsettingene av rogn og ufôret yngel har hatt godt tilslag i Vefsna. I 1+ årsklassen dominerte det utsatte materialet, og sammen med smoltutsettingene som ble gjennomført i 2013 og 2014 er det sannsynlig at utsatt materiale fra genbanken vil dominere i populasjonen av voksenfisk i de nærmeste årene. Laksens tilvekst i sjøen var bedre for naturlig produsert enn for utsatt fisk, men tilveksten var dårligere enn på 1970-tallet. Otolittundersøkelser av 27 voksne laks i 2014 viste at 26 % var utsatt. Kun laks karakterisert som ensjøvinter ut fra lengde og vekt ble analysert. I årsklassen av voksen laks som kan spores til reetableringsprosjektet ut fra aldersanalyser, var seks av syv individer (86 %) merket. I oktober 2014 ble det under gytefisktelling på den 16 km lange elvestrekningen mellom Laks-forsen og Kvalforsen registrert 478 voksne laks, 628 voksne sjøørret og 2 206 umodne sjøørret. Den største forekomsten av gytelaks ble registrert i vassdragsavsnittet mellom Laksforsen og Nedre Laksforsen (54 % av alle observasjoner), mens det ikke ble registrert en eneste gytelaks i vassdragsavsnittet mellom Ramnåga og Forsjordforsen. Det var også mest voksen sjøørret i det øverste vassdragsavsnittet (39 % av alle observasjoner), mens voksen sjøørret var nesten fraværende i området nedstrøms Eiteråga. I tillegg til naturlig produsert laks og sjøørret ble det registrert rømt oppdrettslaks (seks individer), røye (én) og harr (én). © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.