Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2014

• Main Authors: Jacobsen, Karl Otto, Stien, Audun, Kleven, Oddmund
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2015
• Subjects: NINA Rapport; Finnmark; Porsanger; Karasjok; Kautokeino; Alta; kongeørn; Aquila chrysaetos; hekkesuksess; trekk; genetikk; golden eagle; breeding success; migration; DNA; Finn; Verdier; Seiland; Sørøya; Kleven; Stien; Gere; Stjernøya; Tana
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2395119

Jacobsen, K.-O., Stien, A. & Kleven, O. 2015. Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2014 - NINA Rapport 1144. 22 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjen-nom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen nå betyde-lig forbedret. Kongeørna er studert over 14 feltsesonger (2001-2014) i de indre områdene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av Rovfugl-gruppa i Vest-Finnmark (ROV). I perioden 2005-2012 har også de ytre delene av Vest-Finnmark blitt inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland og Sørøya. Hekkebestanden av kongeørn i Finn-mark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-14) territorielle par i 72 % av de undersøkte territoriene. Resultatene så langt tyder på at hekkesuk-sessen til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder (0,53 unger/territorium i gjennom-snitt), mens territoriene i dal- og fjordområdet (B) og det ytre kystområdet (C) gjør det noe dårli-gere (i gjennomsnitt 0,29-0.31 unger/territorium). Fram til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas hekkesuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009, da hekkesuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Dette bedret seg 2010 og 2011, mens i 2012 opplevde vi et nytt år med katastrofalt dårlig ungeproduksjon. I 2013 var det en økning i ungeproduksjonen igjen, men kun en moderat andel reir hadde hekkeforsøk noe som førte til at ungeproduksjon ikke ble veldig høy. Denne økningen i ungeproduksjon har fortsatt i 2014. Mellomårs-variasjonen har vært lik i alle de tre studieområdene fra ytre kyst til innlands-områdene i områdene i Finnmark. Dette viser at hekkesuksessen til kongeørn er synkron på stor skala i Finnmark. Vi finner ikke at denne variasjonen er knyttet til variasjon i klimatiske forhold. Mer sannsynlig er det at den er knyttet til variasjon i byttedyrbestandenes størrelse, særlig rype og smågnagerbestandene. Prosjektet har for tiden ingen kongeørner med aktive satellittsendere. I 2014 har vi gjennomført DNA-analyser av mytefjær og blodprøver fra 16 territorier. Ved å benytte metoden vi etablerte i 2012 har vi hatt meget god suksess (94 %) med å frembringe DNA-profiler fra mytefjær. Av 26 identifiserte individer i 2014 har enkelte vært registrert i samme territorium siden 2001, mens det har vært utskiftinger av individer i flere territorier. Ytterligere innsamling og analyse av mytefjær og blodprøver vil gjøre det mulig å estimere voksen-overlevelse. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.