Snøuglas vandringsmønster og habitatvalg. Årsrapport 2008

• Main Authors: Jacobsen, Karl Otto, Solheim, Roar, Øien, Ingar Jostein
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2009
• Subjects: Finnmark; snøugle; Bubo scandiacus; ugle; satelitt telemetri; snowy owl; owl; satellite telemetry; NINA Rapport; Murmansk; Tromsø; Russland; Dovrefjell; Hennes; Solheim; Vaygach; Finnmarksvidda; Øien; Tanafjorden; Varangerhalvøya; Fløyet; Børgefjell; Kolahalvøya; Novaya Zemlya; Varangerhalvøy*
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2394376

Jacobsen, K.-O., Solheim, R. & Øien, I.J. 2009. Snøuglas vandringsmønster og habitatvalg. Årsrapport 2008. - NINA Rapport 458. 29 s. Studiet av vandringsmønsteret til satellittmerkede snøugler ble startet i 2005 som et samarbeid mellom Agder naturmuseum og botaniske hage (ANM), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Sommeren 2007 ble tre voksne, hekkende snøugler fanget i Finnmark. To hunner ble påmontert solcelledrevne satellittsendere, mens en hann ble utstyrt med batteridrevet satellittsender. I desember 2007 ble en årsunge snøugle hunn brakt til Tromsø med fiskebåten Sjøliner. Etter forvaring med pleie og foring ble denne fuglen påmontert batteridrevet satellittsender og sluppet nær Tromsø den 18. januar 2008. Fuglen ble senere funnet død nær slippstedet, og senderen sikret for senere bruk. Våren 2008 ble seks nye sendere bestilt. Det ble etablert nær kontakt med svenske forskere og ornitologer, da de forventet hekking av snøugler i nordsvenske nasjonalparker. I juni ble potensielle snøugleområder i Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell, Børgefjell, Saltfjell og på Varangerhalvøya sjekket av oss eller andre medarbeidere. I august ble en rapport om antatt snøuglehekking i indre deler av Finnmarksvidda sjekket, uten at hekking kunne bekreftes. Heller ikke i Sverige ble det konstatert noen hekkefunn av snøugler i 2008, til tross for optimistiske utsikter tidligere på våren. De tre satellittmerkede snøuglene har sendt signaler som forventet i 2008. Hannens batterisender har regelmessig sendt signaler hver niende dag, mens de solcelledrevne senderne hadde en lang dvaleperiode fra midten av september 2007 til henholdsvis 22. og 25. mars 2008. Da hunnenes sendere stoppet i 2007, var begge fuglene i Finnmark. Ved oppstart i 2008 var den ene hunnen i Nord-Finland, mens den andre dukket opp helt øst på Kolahalvøya. Begge hunnene fløy deretter østover, og endte opp på henholdsvis Vaygach og på nordre del av Novaya Zemlya. Hunnen på Novaya Zemlya fløy inn til fastlandet innenfor Vaygach, hvor senderen hennes gikk i dvale i slutten av september. Den 26. februar 2009 startet senderen opp igjen, fra samme område på Kolahalvøya som hannen befinner seg. Senderen til hunnen på Vaygach stoppet i slutten av august mens hun var på øya. Hannen oppholdt seg sentralt på Finnmarksvidda et par måneder høsten 2007. Den 11. september hadde han fløyet til Varangerhalvøya, og ni dager senere var han på Kolahalvøya øst for Murmansk. Der holdt han seg helt fram til midten av mars 2008. Den 26. mars dukket han opp på østsiden av Tanafjorden, og ni dager senere var han tilbake på Kolahalvøya. Så fløy han østover helt til vestsiden av Taymyrhalvøya. Der var han til begynnelsen av august. Da fløy han vestover igjen, og siden slutten av oktober har han oppholdt seg i samme vinterområde på Kolahalvøya som han brukte vinteren 2007-08. Ut i fra signalene slik vi foreløpig kan tolke dem, ser det ikke ut til at noen av de voksne snøuglene har gjennomført noen vellykkete hekkinger sommeren 2008. Vi har også planlagt samarbeid med russiske snøugleforskere gjennom programmet for Norsk- Russisk Miljøsamarbeid. Vi har søkt om midler til å få i gang dette samarbeidet formelt, og håper å kunne gjennomføre feltarbeid og forhåpentligvis merking av snøugler i Russland i 2010. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.