Lakselus og effekter på vill laksefisk – fra individuell respons til bestandseffekter
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (DN), som gjennom årlige rapporter beskriver bestandsstatus for norsk villaks, vurderer trusler, og gir råd om beskatningsnivå og andre tema som berører villaksen. Medlemmene (12 forskere fra se...
Other Authors: | , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
2012
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2392402 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2392402 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2392402 2023-05-15T18:10:03+02:00 Lakselus og effekter på vill laksefisk – fra individuell respons til bestandseffekter Forseth, Torbjørn Finstad, Bengt Thorstad, Eva B. 2012 application/pdf http://hdl.handle.net/11250/2392402 nob nob Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning;3 Anon. 2012. Lakselus og effekter på vill laksefisk – fra individuell respons til bestandseffekter. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 3, 56 s. urn:isbn:978-82-93038-10-8 urn:issn:1891-5302 http://hdl.handle.net/11250/2392402 56 s. laks Salmo salar sjøørret salmo trutta sjørøye salvelinus alpinus lakselus Lepeophtheirus salmonis infeksjonsnivå oppdrett overvåking fysiologi bestandseffekt NINA Rapport Research report 2012 ftninstnf 2022-03-23T23:41:22Z Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (DN), som gjennom årlige rapporter beskriver bestandsstatus for norsk villaks, vurderer trusler, og gir råd om beskatningsnivå og andre tema som berører villaksen. Medlemmene (12 forskere fra seks universiteter og forskningsinstitutt) er personlig oppnevnt i kraft av sin kompetanse, og ikke som representanter for de institusjonene de er ansatt i. I denne temarapporten gis en oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for hvordan lakselus påvirker sjøvandrende laksefisk, fra respons hos enkeltindivider i laboratorieforsøk til effekter på grupper av fisk i naturen og på bestandsnivå. Oppsummeringen er basert på publiserte enkeltundersøkelser, internasjonale oppsummeringsartikler, resultater fra nasjonale overvåkingsserier og kunnskap om bestandsdynamikk hos laksefisk. Samlet sett er det sannsynliggjort gjennom vitenskapelige undersøkelser at lakselus fra oppdrett har gitt bestandseffekter i form av redusert innsig av gytelaks fra havet og redusert høstbart overskudd i de mest oppdrettsintensive områdene i Norge. Dette er basert på omfattende undersøkelser av individuelle effekter av lakselus på livsfunksjon (fysiologiske og patologiske effekter) hos laksefisk, metaanalyser av feltforsøk som sammenligner marin vekst og overlevelse hos grupper av laksesmolt med og uten medikamentell beskyttelse mot lakselus, sannsynliggjøring av bestandseffekter fra overvåking av infeksjonsnivå hos villfisk kombinert med etablerte tålegrenser, samt dokumentasjon av bestandseffekter ved analyser av fangststatistikk og lakseinnsig. Vedvarende høyt smittpress fra lakselus kan sammen med andre påvirkningsfaktorer true laksebestanders eksistens, særlig når overlevelsesforholdene i havet er så dårlige som de generelt har vært i de siste 20-30 år. Smittepresset mot særlig sjøørret, men også sjørøye, har vært og er fremdeles høyt i oppdrettsintensive kystområder og fjorder langs store deler av norskekysten. Disse artene drar på grunn av sitt levevis i mindre grad nytte av våravlusing i oppdrettsanleggene, som er spesielt rettet mot å redusere smittepresset mot laksesmolt om våren. Det er å forvente at disse belastningene gir betydelige bestandseffekter og reduserer både høstbart overskudd og rekruttering hos sjøørret og sjørøye i oppdrettsintensive kystområder. Mulighetene for gode estimater og analyser av bestandseffekter er begrenset av at overvåkingen av villfisk, til tross for et omfattende program, ikke har tilstrekkelig geografisk og tidsmessig oppløsning. Videre er det en betydelig utfordring at viktige data fra oppdrettsaktiviteten er vanskelig tilgjengelig. Det er essensielt for analyser av bestandseffekter at nåtidige og historiske data for hvilke lokaliteter som er brukt til oppdrett, antall oppdrettsfisk i disse lokalitetene og infeksjonsnivåer på oppdrettsfisken, blir gjort tilgjengelig. © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Report Salmo salar Salvelinus alpinus Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
laks Salmo salar sjøørret salmo trutta sjørøye salvelinus alpinus lakselus Lepeophtheirus salmonis infeksjonsnivå oppdrett overvåking fysiologi bestandseffekt NINA Rapport |
spellingShingle |
laks Salmo salar sjøørret salmo trutta sjørøye salvelinus alpinus lakselus Lepeophtheirus salmonis infeksjonsnivå oppdrett overvåking fysiologi bestandseffekt NINA Rapport Lakselus og effekter på vill laksefisk – fra individuell respons til bestandseffekter |
topic_facet |
laks Salmo salar sjøørret salmo trutta sjørøye salvelinus alpinus lakselus Lepeophtheirus salmonis infeksjonsnivå oppdrett overvåking fysiologi bestandseffekt NINA Rapport |
description |
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (DN), som gjennom årlige rapporter beskriver bestandsstatus for norsk villaks, vurderer trusler, og gir råd om beskatningsnivå og andre tema som berører villaksen. Medlemmene (12 forskere fra seks universiteter og forskningsinstitutt) er personlig oppnevnt i kraft av sin kompetanse, og ikke som representanter for de institusjonene de er ansatt i. I denne temarapporten gis en oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for hvordan lakselus påvirker sjøvandrende laksefisk, fra respons hos enkeltindivider i laboratorieforsøk til effekter på grupper av fisk i naturen og på bestandsnivå. Oppsummeringen er basert på publiserte enkeltundersøkelser, internasjonale oppsummeringsartikler, resultater fra nasjonale overvåkingsserier og kunnskap om bestandsdynamikk hos laksefisk. Samlet sett er det sannsynliggjort gjennom vitenskapelige undersøkelser at lakselus fra oppdrett har gitt bestandseffekter i form av redusert innsig av gytelaks fra havet og redusert høstbart overskudd i de mest oppdrettsintensive områdene i Norge. Dette er basert på omfattende undersøkelser av individuelle effekter av lakselus på livsfunksjon (fysiologiske og patologiske effekter) hos laksefisk, metaanalyser av feltforsøk som sammenligner marin vekst og overlevelse hos grupper av laksesmolt med og uten medikamentell beskyttelse mot lakselus, sannsynliggjøring av bestandseffekter fra overvåking av infeksjonsnivå hos villfisk kombinert med etablerte tålegrenser, samt dokumentasjon av bestandseffekter ved analyser av fangststatistikk og lakseinnsig. Vedvarende høyt smittpress fra lakselus kan sammen med andre påvirkningsfaktorer true laksebestanders eksistens, særlig når overlevelsesforholdene i havet er så dårlige som de generelt har vært i de siste 20-30 år. Smittepresset mot særlig sjøørret, men også sjørøye, har vært og er fremdeles høyt i oppdrettsintensive kystområder og fjorder langs store deler av norskekysten. Disse artene drar på grunn av sitt levevis i mindre grad nytte av våravlusing i oppdrettsanleggene, som er spesielt rettet mot å redusere smittepresset mot laksesmolt om våren. Det er å forvente at disse belastningene gir betydelige bestandseffekter og reduserer både høstbart overskudd og rekruttering hos sjøørret og sjørøye i oppdrettsintensive kystområder. Mulighetene for gode estimater og analyser av bestandseffekter er begrenset av at overvåkingen av villfisk, til tross for et omfattende program, ikke har tilstrekkelig geografisk og tidsmessig oppløsning. Videre er det en betydelig utfordring at viktige data fra oppdrettsaktiviteten er vanskelig tilgjengelig. Det er essensielt for analyser av bestandseffekter at nåtidige og historiske data for hvilke lokaliteter som er brukt til oppdrett, antall oppdrettsfisk i disse lokalitetene og infeksjonsnivåer på oppdrettsfisken, blir gjort tilgjengelig. © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning |
author2 |
Forseth, Torbjørn Finstad, Bengt Thorstad, Eva B. |
format |
Report |
title |
Lakselus og effekter på vill laksefisk – fra individuell respons til bestandseffekter |
title_short |
Lakselus og effekter på vill laksefisk – fra individuell respons til bestandseffekter |
title_full |
Lakselus og effekter på vill laksefisk – fra individuell respons til bestandseffekter |
title_fullStr |
Lakselus og effekter på vill laksefisk – fra individuell respons til bestandseffekter |
title_full_unstemmed |
Lakselus og effekter på vill laksefisk – fra individuell respons til bestandseffekter |
title_sort |
lakselus og effekter på vill laksefisk – fra individuell respons til bestandseffekter |
publisher |
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning |
publishDate |
2012 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2392402 |
genre |
Salmo salar Salvelinus alpinus |
genre_facet |
Salmo salar Salvelinus alpinus |
op_source |
56 s. |
op_relation |
Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning;3 Anon. 2012. Lakselus og effekter på vill laksefisk – fra individuell respons til bestandseffekter. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 3, 56 s. urn:isbn:978-82-93038-10-8 urn:issn:1891-5302 http://hdl.handle.net/11250/2392402 |
_version_ |
1766182783960481792 |