Status for norske laksebestander i 2015

Det totale innsiget av villaks fra havet til Norge i fjor var ca. 475 000 laks, og var dermed på et lavt nivå for åttende år på rad. Lakseinnsiget er mer enn halvert fra 1983 til 2014. Det var likevel nok gytefisk i de fleste elvene, og 84 % av de vurderte laksebestandene nådde forvaltningsmålet. De...

Full description

Bibliographic Details
Other Authors: Thorstad, Eva B., Forseth, Torbjørn
Format: Report
Language:Norwegian Bokmål
Published: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 2015
Subjects:
PFA
Online Access:http://hdl.handle.net/11250/2392357
id ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2392357
record_format openpolar
spelling ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2392357 2023-05-15T17:24:10+02:00 Status for norske laksebestander i 2015 Thorstad, Eva B. Forseth, Torbjørn 2015 application/pdf http://hdl.handle.net/11250/2392357 nob nob Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning;8 Anon. 2015. Status for norske laksebestander i 2015. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 8, 300 s. urn:isbn:978-82-93038-15-3 urn:issn:1891-442X http://hdl.handle.net/11250/2392357 300 s. laks salmo salar sjøørret salmo trutta beskatning gytebestandsmål forvaltningsmål bestandsutvikling bestandsstatus fangststatistikk høsting høstbart overskudd innsigsestimat PFA marin overlevelse trusselfaktorer rømt oppdrettslaks Gyrodactylus salaris Research report 2015 ftninstnf 2021-12-23T07:16:43Z Det totale innsiget av villaks fra havet til Norge i fjor var ca. 475 000 laks, og var dermed på et lavt nivå for åttende år på rad. Lakseinnsiget er mer enn halvert fra 1983 til 2014. Det var likevel nok gytefisk i de fleste elvene, og 84 % av de vurderte laksebestandene nådde forvaltningsmålet. Dette skyldes hovedsakelig en betydelig redusert beskatning, både i sjøen og elvene, som har kompensert for tilbakegangen. Det er nå nesten ikke overbeskatning av laksebestandene i Norge, med unntak av Tanavassdraget. Reduserte villaksbestander har medført at det høstbare overskuddet av laks som er tilgjengelig for fiske er betydelig redusert. Det reduserte lakseinnsiget skyldes delvis at laksen har redusert overlevelse i sjøen, som også er observert i andre land. Det er imidlertid flere regionale forskjeller som viser at lokale og regionale faktorer i stor grad påvirker villaksbestandene. Siden 1989 har lakseinnsiget til Sør-Norge økt, primært på grunn av kalking. I Vest-Norge og Midt-Norge har det gått tilbake, mens det i Nord-Norge har vært stabilt med unntak av Tanavassdraget. Laksebestandene i Tanavassdraget har svært dårlig status, og overbeskatning er eneste kjente påvirkning. Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland har hatt en avvikende negativ trend i lakseinnsiget de senere år. Påvirkninger fra lakseoppdrett er trolig en viktig årsak til spesielt lavt innsig av villaks til mange vassdrag på Vestlandet, selv om flere naturlige og menneskeskapte faktorer har medvirket. Det er rimelig å anta at smittepress fra lakselus bidro vesentlig til reduserte bestander i elvene i Trondheimsfjorden i 2013 og 2014. Rømt oppdrettslaks og lakselus framstår generelt som de to ikke-stabiliserte bestandstruslene mot norsk villaks. Problemet med lakselus ser ut til å øke i utbredelse, og det er fare for at smittepress fra lakselus kan redusere lakseinnsiget i flere områder i årene som kommer. Lakselus er også et betydelig problem for sjøørret. Reduserte bestander og stort smittepress fra lakselus har gjort at vitenskapsrådet anbefaler at det ikke lengre bør fiskes etter sjøørret fra bestander i ytre fjordstrøk og langs kysten fra Ryfylke i Rogaland til Vikna i Nord-Trøndelag. © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Report Nord-Norge Nordland Nordland Salmo salar Nordland Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Laksen ENVELOPE(12.319,12.319,65.351,65.351) Sjøen ENVELOPE(9.917,9.917,63.467,63.467) Vikna ENVELOPE(11.242,11.242,64.864,64.864)
institution Open Polar
collection Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA
op_collection_id ftninstnf
language Norwegian Bokmål
topic laks
salmo salar
sjøørret
salmo trutta
beskatning
gytebestandsmål
forvaltningsmål
bestandsutvikling
bestandsstatus
fangststatistikk
høsting
høstbart overskudd
innsigsestimat
PFA
marin overlevelse
trusselfaktorer
rømt oppdrettslaks
Gyrodactylus salaris
spellingShingle laks
salmo salar
sjøørret
salmo trutta
beskatning
gytebestandsmål
forvaltningsmål
bestandsutvikling
bestandsstatus
fangststatistikk
høsting
høstbart overskudd
innsigsestimat
PFA
marin overlevelse
trusselfaktorer
rømt oppdrettslaks
Gyrodactylus salaris
Status for norske laksebestander i 2015
topic_facet laks
salmo salar
sjøørret
salmo trutta
beskatning
gytebestandsmål
forvaltningsmål
bestandsutvikling
bestandsstatus
fangststatistikk
høsting
høstbart overskudd
innsigsestimat
PFA
marin overlevelse
trusselfaktorer
rømt oppdrettslaks
Gyrodactylus salaris
description Det totale innsiget av villaks fra havet til Norge i fjor var ca. 475 000 laks, og var dermed på et lavt nivå for åttende år på rad. Lakseinnsiget er mer enn halvert fra 1983 til 2014. Det var likevel nok gytefisk i de fleste elvene, og 84 % av de vurderte laksebestandene nådde forvaltningsmålet. Dette skyldes hovedsakelig en betydelig redusert beskatning, både i sjøen og elvene, som har kompensert for tilbakegangen. Det er nå nesten ikke overbeskatning av laksebestandene i Norge, med unntak av Tanavassdraget. Reduserte villaksbestander har medført at det høstbare overskuddet av laks som er tilgjengelig for fiske er betydelig redusert. Det reduserte lakseinnsiget skyldes delvis at laksen har redusert overlevelse i sjøen, som også er observert i andre land. Det er imidlertid flere regionale forskjeller som viser at lokale og regionale faktorer i stor grad påvirker villaksbestandene. Siden 1989 har lakseinnsiget til Sør-Norge økt, primært på grunn av kalking. I Vest-Norge og Midt-Norge har det gått tilbake, mens det i Nord-Norge har vært stabilt med unntak av Tanavassdraget. Laksebestandene i Tanavassdraget har svært dårlig status, og overbeskatning er eneste kjente påvirkning. Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland har hatt en avvikende negativ trend i lakseinnsiget de senere år. Påvirkninger fra lakseoppdrett er trolig en viktig årsak til spesielt lavt innsig av villaks til mange vassdrag på Vestlandet, selv om flere naturlige og menneskeskapte faktorer har medvirket. Det er rimelig å anta at smittepress fra lakselus bidro vesentlig til reduserte bestander i elvene i Trondheimsfjorden i 2013 og 2014. Rømt oppdrettslaks og lakselus framstår generelt som de to ikke-stabiliserte bestandstruslene mot norsk villaks. Problemet med lakselus ser ut til å øke i utbredelse, og det er fare for at smittepress fra lakselus kan redusere lakseinnsiget i flere områder i årene som kommer. Lakselus er også et betydelig problem for sjøørret. Reduserte bestander og stort smittepress fra lakselus har gjort at vitenskapsrådet anbefaler at det ikke lengre bør fiskes etter sjøørret fra bestander i ytre fjordstrøk og langs kysten fra Ryfylke i Rogaland til Vikna i Nord-Trøndelag. © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
author2 Thorstad, Eva B.
Forseth, Torbjørn
format Report
title Status for norske laksebestander i 2015
title_short Status for norske laksebestander i 2015
title_full Status for norske laksebestander i 2015
title_fullStr Status for norske laksebestander i 2015
title_full_unstemmed Status for norske laksebestander i 2015
title_sort status for norske laksebestander i 2015
publisher Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
publishDate 2015
url http://hdl.handle.net/11250/2392357
long_lat ENVELOPE(12.319,12.319,65.351,65.351)
ENVELOPE(9.917,9.917,63.467,63.467)
ENVELOPE(11.242,11.242,64.864,64.864)
geographic Laksen
Sjøen
Vikna
geographic_facet Laksen
Sjøen
Vikna
genre Nord-Norge
Nordland
Nordland
Salmo salar
Nordland
genre_facet Nord-Norge
Nordland
Nordland
Salmo salar
Nordland
op_source 300 s.
op_relation Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning;8
Anon. 2015. Status for norske laksebestander i 2015. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 8, 300 s.
urn:isbn:978-82-93038-15-3
urn:issn:1891-442X
http://hdl.handle.net/11250/2392357
_version_ 1766115079765360640