Jakt på kortnebbgås i Nord-Trøndelag 2008. En evaluering og forslag til fremtidig forvaltningspraksis

• Main Authors: Tombre, Ingunn, Madsen, Jesper, Eythórsson, Einar, Søreng, Siri Ulfsdatter, Tømmervik, Hans, Kristiansen, Amund
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2009
• Subjects: NINA Rapport; jakt; gjess; arealbruk; landbrukskonflikter; gåseforvaltning; tverrfaglighet; hunting; geese; land use; agricultural conflicts; goose management; interdisciplinary; Åker; Svalbard; Synes; Kortnebbgås
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2389972

Tombre, I.M., Madsen, J., Eythorson, E., Søreng, S.U., Tømmervik, H. & Kristiansen, A. 2009. Jakt på kortnebbgås i Nord-Trøndelag 2008. En evaluering og forslag til fremtidig forvaltningspraksis. - NINA Rapport 431. 36 s. Den regionale miljøforvaltningen i Nord-Trøndelag har stimulert til en intensivering av høstjakten på kortnebbgås. Den Svalbard-hekkende kortnebbgåsbestanden bruker regionen på høsttrekket, der de beiter spillkorn på stubbåker. De fleste grunneiernes motivasjon for til-retteleggelse av jakten er ønsket om å redusere bestanden. Bestanden har økt de siste tiår og forårsaker store konflikter med landbruksinteressene i regionen. Bestandsøkologiske modeller viser at en moderat økning av jaktuttaket, utover dagens nivå på omlag 4000 gjess, ikke vil få noen dramatiske konsekvenser for bestanden. I denne rapporten er det gjort en evaluering av gåsejakten i Nord-Trøndelag høsten 2008. Kvantitative data viser at gjessene har mye ressur-ser (spillkorn) tilgjengelig. Det er imidlertid også mye ressurser igjen etter at de fleste gjessene har forlatt regionen. På enkelte områder der det ikke drives jakt, utnytter gjessene (dette er primært grågjess) stort sett alle de tilgjengelige ressursene. Det foregår en del høstpløying, særlig i de sydlige delene av studieområdet, som fjerner ressursene akkurat på det tidspunkt gjessene oppholder seg i området. Jakten foregår i dag med en viss organisering med felles jaktkortsalg og fra faste plasser, men uten at intensiteten og fordelingen på områder er organi-sert. Studien antyder at sterk jaktintensitet påvirker at gjessene forlater området. Skal gjessene holdes i regionen over lengre tid, kan en god jaktorganisering påvirke dette. I tillegg vil utsatt høstpløying være gunstig. Et felles jaktkortsalg for flere grunneiere/grunneierlag synes fordel-aktig, da sammenhengende jaktfrie dager eller områder kan organiseres felles. Organiseringen vil kunne bidra til at flere gjess samler seg og påfølgende jaktutbytte økes. Jaktkort gjeldende for større områder er også fordelaktig ved at jegerne får tilgang på flere åkre og kan jakte der gjessene er i øyeblikket. Om det innføres jaktforbud etter et gitt klokkeslett på formiddagen for-hindrer det også at jaktlag ødelegger for hverandre. Der det ikke er felles jaktkortsalg kan ett jaktlag per åker synes som det mest optimale, da forstyrrelsene begrenses og jaktlaget kan gjennomføre planlagt jakt mest mulig effektivt. Selv om kursing i gåsejakt er viktig, vil det også være viktig at jegerne får opplyst om gjeldende regler og lokal praksis der det kjøpes jaktkort. Om forvaltningen ønsker å bruke økt jakt som et bestandsregulerende middel i forvaltningen av kortnebbgåsbestanden, er det av vital betydning at jakten evalueres og at jaktpraksis og jaktut-bytte innrapporteres. Med flere jegere øker imidlertid sannsynligheten for skadeskyting, og en informasjonskampanje rettet mot jegerne vil derfor være gunstig. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.