| Summary: | Hofgaard, A. & Myklebost, H.E. 2016. Overvåking av palsmyr. Andre gjenanalyse i Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre. Endringer fra 2005 til 2015. – NINA Rapport 1258. 45 s. Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning (nåværende Miljødirektoratet), med oppstart i 2004. Programmet er designet for å spore endringer i klimasensitive økosystemer og omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. Områdene analyseres hvert femte år. I denne rapporten presenteres resultater fra gjenanalyser i Haukskardmyrin og Haugtjørnin i Dovre, ti år etter førstegangsundersøkelser i 2005. Dokumenterte endringer baseres på over-våkingsdata fra 2005, 2010 og 2015, flybilder fra perioden 1963 til 2011, og historiske foto fra 1970 og 90-talet. Rapporten gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr; relevante klimadata for Haukskardmyrin og Haugtjørnin, og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, teledybde og vegetasjonsfordeling). I vedlegg gis detaljer for klimatiske forutsetninger og endring av palsmyrer i tid og rom. Haukskardmyrin er et ca. 1 km2 stort myrområde med palsformasjoner i store deler av området, men Haugtjørnin har kun få gjenværende palsformasjoner i et utstrakt område sammensatt av flere mindre myrområder. Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert langs åtte permanente analyselinjer i 2005, 2010 og 2015, med hensyn til palsstørrelse, teledybde og vegetasjon. I tillegg ble årlig teleforekomst målt i perioden 2010-2015, og marktemperatur i to palser i perioden 2005-2015. Registreringene danner grunnlaget for analyser av endringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av markslag (7 variabler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (5 variabler), busksjikt (3 variabler), teledybde og palshøyde. Overvåkingen viser både raske endringer og betydelig treghet i palsmyrsystemene. Flybilde fra 1963 viser store intakte palser, men også spor etter palser fra tiden før 1960-talet. De fleste palsene fra 1963 eksisterer fortsatt men størrelsen er betydelig redusert, og utbredelsen av eldre velutviklede palser viser tydelig reduksjon i perioden 2005-2015. Dette gjelder særlig for de sentrale delene av Haukskardmyrin og for gjenværende palsfragment i Haugtjørnin. I 2010 ble det registrert noen nye palsformasjoner i deler av Haukskardmyrin. Dette medførte at den samlede utbredelsen av permafrost økte i perioden 2005-2010, men avtok i 2010-2015. Prosessen var motsatt i Haugtjørnin. Vintertemperatur og snømengde styrer sannsynligvis registrerte mellomårsvariasjoner i marktemperatur, teleutbredelse og telenivå. Tilbakegangen i dominerende palsformasjoner i begge områdene skyldes først og fremst endringer i regionens klima over lang tid, og endringene i teledyp og permafrostutbredelse skyldes værforskjeller mellom analyseårene. Disse værforskjellene mellom år er avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen. Om nedgangen i telens utbredelse innen Haugtjørnin fortsetter i samme hastighet som registrert for perioden 2005 til 2010, og uten nydannelse av palser som overlever over lengre tid, vil palsmyrbiotopen i Haugtjørnin være helt borte innen noen få år. I Haukskardmyrin der palsene er større og nydannelse til dels motvirker den generelle tilbakegangen er situasjonen en annen. Her vil palsmyrbiotopen sannsynligvis finnes i mange tiår fremover. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell generell endring av telenivå og vegetasjon på palsene, noe som vil kunne endre hastigheten til prosessen betraktelig. De lavdominerte områdene har blitt redusert på palsene fra 2005 til 2015 samtidig som krekling, myrull og molte har økt. Dette er vegetasjonsendringer som er lite gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser fordi høyere vegetasjon har negativ påvirkning på telenivået. Neste analyse av området er planlagt til 2020. Hofgaard, A. & Myklebost, H.E. 2016. Monitoring of palsa peatlands. Second re-analysis at Haukskardmyrin and Haugtjørnin, Dovre, Norway. Changes from 2005 to 2015. – NINA Report 1258. 45 pp. The monitoring of palsa peatlands is a national monitoring project, which was initiated in 2004 by the Norwegian Environment Agency. The project is designed to reveal changes in climatesensitive ecosystems, and includes six selected monitoring areas from Finnmark County in northern Norway to the Dovre region in the south. Areas are reanalyses each fifth year. This report presents the results from reanalyses ten years after the initial investigations in 2005 at Haukskardmyrin and Haugtjørnin in Dovre. Documented changes are based on data from 2005, reanalyses in 2010 and 2015, air photos from the period 1963 to 2011, and historical photos from 1970s and 90s. The report also presents a short background to the need for palsa peatland monitoring, climate data relevant to the Haukskardmyrin og Haugtjørnin areas, and monitoring methods (analyses of palsa formations, distribution of land cover types, ground frost and vegetation). Details for climatic requirements and spatiotemporal changes of palsa peatlands are given in an appendix. Haukskardmyrin is a ca. 1 km2 large peatland area with palsas over large parts of the area, but Haugtjørnin includes only a few palsa fragments within an extended area composed of a number of peatlands. Palsa formations, thermokarst ponds and erosion areas were analysed in 2005, 2010 and 2015 regarding size, thaw depth and vegetation, by the use of analyses along eight permanent sampling lines. In addition, annual ground frost was recorded in 2010-2015, and ground temperature in two palsas in 2005-2015. The line-recordings form together with photos along the lines and of selected palsa formations, the basis for analyses of temporal and spatial changes. Results from the line-analyses are presented in tables and figures visualising small-scale distribution of land cover types (7 variables), bottom layer (6 variables), field layer (5 variables), shrub layer (3 variables), thaw depth, and palsa height. The monitoring show both rapid changes and considerable inertia in palsa peatlands. Air photo from 1963 show large intact palsas and signs of former palsas. Most of the palsas from 1963 still exist but are smaller and partly fragmented. The expanse of old well developed palsas decreased in the period 2005-2015. In particular, this accounts for the central parts of Haukskardmyrin and remaining palsa fragments at Haugtjørnin. In 2010, new palsas were recorded at Haukskardmyrin leading to increase in total permafrost distribution in the period 2005-2010 and a subsequent reduction in 2010-2015. At Haugtjørnin the trend was opposite. Inter-annual variation shown for ground temperature, ground frost and thaw depth, was interpreted as related to variation in snow and winter weather. Recession of old palsa formations in both areas is primarily related to long-term regional climate changes, and changes in thaw depth and new permafrost distribution primarily to weather differences between individual years. Weather differences between years are vital to the rate and trend in the long-term development. If the permafrost decrease at Haugtjørnin proceeds at the same rate as recorded for the 2005-2010 period, and without formation of new palsas that survive over longer periods, then the palsa biotope will be gone from this area in a few years. At Haukskardmyrin palsas are bigger, and formation of new permafrost could counteract the dominating recession process. The palsa biotope in this area could thus remain for several decades. This calculation does not, however, take into account general changes in thaw depth and/or vegetation structure, which could speed up the recession process considerably. Lichen dominated areas on the palsas has decreased from 2005 to 2015 along with increase in crowberry, cotton grass and cloudberry cover. These vegetation changes are unfavourable for long-term survival of old palsas through its negative impact on ground frost formation and role as co-driving force on thaw depth. The next analysis of the area is scheduled to 2020. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
|
|---|