Fiskebiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi 2011

• Main Authors: Johnsen, Stein Ivar, Kraabøl, Morten, Brabrand, Åge, Saltveit, Svein Jakob, Dokk, John Gunnar, Pavels, Henning
• Format: Report
• Language: Norwegian
• Published: 2012
• Subjects: Norway; Telemark; Bandak; Tokkeåi; ørret; Synes; Øvre; Garn; Dalen; Innsjøen; Røye
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2385629

Johnsen, S.I., Kraabøl, M., Brabrand, Å., Saltveit, S.J., Dokk, J.G. og Pavels, H. 2012. Fiskebiologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi 2011. - NINA Rapport 862. 50 s. Det har ikke vært gjennomført større fiskebiologiske undersøkelser i Bandak før eller etter reguleringen i 1892. Den første undersøkelsen av ørret fanget i Bandak ble gjennomført i perioden 1911-1913. I nyere tid har undersøkelsene hatt fokus på storørret og vært konsentrert til innløpselven Tokkeåi og dens utløp i deltaområdet ved Dalen. På grunn av manglende kunnskap om fiskesamfunnet fra tidligere kan vi ikke si noe om historiske endringer. For å øke kunnskapen om fiskesamfunnet ble det gjennomført en fiskebiologisk undersøkelse i Bandak 2011. I tillegg til undersøkelsen i Bandak gjennomføres det parallelt en fireårig undersøkelse av de biologiske forholdene i Tokkeåi og på deltaflaten ved Tokkeåis utløp i Bandak. Begge undersøkelsene gjennomføres i samarbeid mellom NINA og LFI. I Bandak ble det gjennomført et prøvefiske i siste halvdel av august. Det ble satt garn i fire ulike habitater; strandsone (0-15 m), profundalsone (>30 m), øvre del av pelagialen (0-6 m) og dypere deler av pelagialen (15-21 m). Som et supplement til prøvefiske ble det gjort undersøkelser av strandsonen og deltaområdet utenfor Dalen med elfiskebåt. I tillegg til undersøkelsene i innsjøen ble det utført ungfiskregistreringer i Tokkeåi, flere mindre tilløpsbekker og i strandsonen i Bandak. Det er også gjennomført temperaturmålinger i Tokkeåi og Dalaåi, samt registreringer av gytefisk og gytegroper i Tokkeåi. Denne rapporten er den endelige rapporteringen av undersøkelsene i Bandak. Undersøkelsene i Tokkeåi skal sluttrapporteres i 2014, og funn fra dette prosjektet i 2011 er i hovedsak presentert i resultatkapittelet. Enkelte resultater fra Tokkeåi er imidlertid diskutert nærmere, da de har betydning for tolkningen av undersøkelsene i Bandak. I tillegg til å oppdatere status for fiskebestandene, var hovedhensiktene med undersøkelsen i Bandak å vurdere reguleringseffekter og tilrå aktuelle kompensasjonstiltak for fisk. Hovedfunnene fra undersøkelsen i Bandak og Tokkeåi i 2011: - Sik dominerer i de frie vannmassene i Bandak, mens ørret dominerer i strandsonen. Røye ble kun fanget i dypere områder langs bunn og i de frie vannmassene. - Effekter av reguleringen av Bandak er vurdert som små for sik- og røyebestanden. Dette gjelder i forhold til både næringsforhold og rekruttering. Ørretbestanden synes å ha mer en god nok rekruttering i forhold til næringsgrunnlaget rundt hele Bandak. Fiskeutsettinger ansees som uaktuelt. Strandsonen i Bandak er liten med bratte strender, og reguleringseffekten på næringsdyrproduksjonen er trolig relativt liten. Det må her understrekes at grunne områder som deltaflaten ved Dalen er langt mer utsatt for vannstandsendringer som følge av regulering. Denne diskusjonen vil tas opp i sluttrapporteringen av undersøkelsene i Tokkeåi. På et generelt grunnlag antas det at tapping av vann fra dypere vannlag fra Byrtevatn og Vinjevatn kan ha redusert temperaturen i Bandak gjennom vekstsesongen. Dette kan ha ført til redusert næringsdyrproduksjon og endret dominansforholdet mellom arter. - Sikbestanden beskattes i svært liten grad. Dette reflekteres i alderssammensetningen med relativt mye fisk eldre enn 10 år. - Hard beskatning av siken i Bandak kunne gitt positive effekter både på sikbestandens kvalitet og ørretens tilgang på småsik som følge av økt rekruttering og trolig flere fiskespisende ørret. På grunn av innsjøens størrelse og dermed krav til en veldig stor fangstinnsats, ansees dette tiltaket som svært lite realistisk å gjennomføre. - Den samlede ørretbestanden i Bandak kan karakteriseres som middels tett. Den største tettheten ble funnet på deltaflaten, og her kan forekomsten av ørret karakteriseres som tett. - Ørreten i Bandak vokser dårlig, og ørretbestanden er trolig for tett i forhold til næringsgrunnlaget. - Tiltak for å bedre forhold for storørret bør vurderes nøye, da det er en fare for å øke den generelle rekrutteringen av ørret. Det er også verdt å påpeke at hvis storørreten ikke er representerer en egen distinkt stamme, så bør tiltak rettes inn mot å bedre næringsforholdene for ørret generelt. - Det er høyst sannsynlig et høstingspotensiale på ørret mindre enn 30 cm. Det er imidlertid viktig at beskatningen av ørret større enn 30-35 cm begrenses på deltaflaten. - Det er flere uavklarte forhold rundt ørretbestanden i Bandak, særlig i forhold til genetisk segregering av ørret som reproduserer på ulike steder. Dette er spørsmål som vil kunne avklares gjennom genetikkstudier og videre undersøkelser i det pågående prosjektet i Tokkeåi. Disse funnene vil være avgjørende for forståelsen av systemet og iverksettelse av målrettede tiltak.