Kongeørn i Finnmark. Årsrapport 2012

• Main Authors: Jacobsen, Karl Otto, Johnsen, Trond Vidar, Stien, Audun, Nygård, Torgeir, Kleven, Oddmund, Opgård, Olaf, Johansen, kenneth, Østlyngen, Arve, Myklevoll, Vidar
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2013
• Subjects: NINA Rapport; Finnmark; Porsanger; Karasjok; Kautokeino; Tana; Alta; Hammerfest; Hasvik; kongeørn; reinsdyr; rovviltskader; hekkesuksess; næring; trekk; genetikk; golden eagle; reindeer; predator damage; breeding success; food choice; migration; genetic; Fjær; Seiland; Stjernøya; Sørøya; Verdier; Reinsdyr
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2384260

Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen nå betydelig forbedret. Kongeørna er studert over tolv feltsesonger (2001-2012) i de indre områdene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. I perioden 2005-2012 har også de ytre delene av Vest-Finnmark blitt inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland og Sørøya. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-12) territorielle par i 73 % av de undersøkte territoriene. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder (0,51 unger/territorium i gjennomsnitt), mens territoriene i dal- og fjordområdet (B) og det ytre kystområdet (C) gjør det noe dårligere (i gjennomsnitt 0,30-0.31 unger/territorium). Fram til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas hekkesuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009, da hekkesuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Dette bedret seg 2010 og 2011, mens i 2012 opplevde vi et nytt år med katastrofalt dårlig ungeproduksjon. Denne mellomårsvariasjonen var lik i alle de tre studieområdene fra ytre kyst til innlandsområdene i Finnmark. Dette viser at hekkesuksessen til kongeørn er synkron på stor skala i Finnmark. Vi finner ikke at denne variasjonen er knyttet til variasjon i klimatiske forhold. Mer sannsynlig er det at den er knyttet til variasjon i byttedyrbestandenes størrelse, særlig rype og smågnagerbestandene. Prosjektet har for tiden ingen kongeørner med aktive satellittsendere. Fra 2012 har prosjektet startet DNA-analyser av fjær- og blodmateriale. The main objectives of this study were to gain more knowledge of the population of Golden Eagles in Finnmark. We have conducted studies of behavior, diet, reproduction and migration during 2001-2012, and our knowledge has improved substantially. The breeding population is now estimated to 140-160 pairs. Overall, 73% of the territories were on average occupied per year during the surveyed years. The breeding success of Golden Eagles is higher in the inland territories (0,51 young/territory) compared to territories found in the fjords and valleys and on the coastal islands (0,30-0,31 young/territory). There was minor variation in breeding success up to 2008. 2009 was a very poor year, but the breeding success improved again in 2010 and 2011 before we got a very poor year again in 2012. These between year variations were observed throughout the study area, from the costal islands to inland Finnmark. This implies high levels of breeding success synchrony on large spatial scales in Finnmark. This variation does not seem to be caused by climatic variation. More likely it is associated with variation in the population sizes of key prey species, in particular grouse/ptarmigan and small rodents. The project has for the moment no eagles with active satellite transmitters. From 2012 we have started DNA-analysis of blood- and feathers samples. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.