Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013
Gaulavassdraget er et av Norges og verdens beste laksevassdrag, og har ligget på topp tre i Norge både når det gjelder fangst av laks og sjøørret. De senere årene har laksefangstene va-riert noe, men de er fortsatt av de høyeste i landet. Fangsten av sjøørret har avtatt sterkt og sjøørreten i Gaula...
Main Authors: | , , , , , , , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
NINA
2014
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2372349 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2372349 |
---|---|
record_format |
openpolar |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
Holtålen kommune Midtre Gauldal kommune Melhus kommune Trondheim kommune Gaula Sokna Bua laks (Salmo salar) ørret (Salmo trutta) overvåkingsrapport ungfiskbestand skjul og habitat vannkvalitet |
spellingShingle |
Holtålen kommune Midtre Gauldal kommune Melhus kommune Trondheim kommune Gaula Sokna Bua laks (Salmo salar) ørret (Salmo trutta) overvåkingsrapport ungfiskbestand skjul og habitat vannkvalitet Solem, Øyvind Bergan, Morten Andre Jensås, Jan Gunnar Ugedal, Ola Rognes, Torstein Foldvik, Anders Heggberget, Tor Gravråk Borgos, Terje Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013 |
topic_facet |
Holtålen kommune Midtre Gauldal kommune Melhus kommune Trondheim kommune Gaula Sokna Bua laks (Salmo salar) ørret (Salmo trutta) overvåkingsrapport ungfiskbestand skjul og habitat vannkvalitet |
description |
Gaulavassdraget er et av Norges og verdens beste laksevassdrag, og har ligget på topp tre i Norge både når det gjelder fangst av laks og sjøørret. De senere årene har laksefangstene va-riert noe, men de er fortsatt av de høyeste i landet. Fangsten av sjøørret har avtatt sterkt og sjøørreten i Gaula har vært fredet siden 2009. Høsten 2013 ble det gjennomført omfattende ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Hensik-ten med undersøkelsene var å i) kartlegge bestandstetthet av ungfisk av laks og sjøørret, og sammenlikne resultatene med tilsvarende ungfiskundersøkelser på 1980- og 1990-tallet, ii) kart-legge mengden av skjul for ungfisk på elfiskestasjonene, iii) vurdere bestandssituasjonen for laks og sjøørret i hovedvassdraget og utvalgte sidevassdrag, iv) undersøke effekter av ulike flommer i vassdraget fram til og med 2012 og v) gi både lokal og offentlige forvaltning ett bedre grunnlag til å forvalte laks- og sjøørretbestander i vassdraget. Det ble funnet laksunger på alle 35 stasjoner i hovedelva og alle 7 stasjoner i sidevassdraget Sokna, mens ørretunger ble funnet på henholdsvis 27 og 4 stasjoner i hovedelva og Sokna. I de andre større sidevassdragene ble det funnet laks- og ørretunger på alle stasjoner. Andelene laksunger dominerte i fangstene over ørret, og var 94,7 % og 94,4 % i henholdsvis hovedelva og Sokna. I sideelvene Forda, Herjåa, Bua og Ræa dominerte også laksunger med henholdsvis 81,7 %, 55,6 %, 77,6 % og 79,0 % av fangsten. Det ble fanget kun én ål, som var ca. 350 mm. Den ble fanget ved Støren. Tetthet av 0+ laksunger i Forda, Herjåa, Bua og Ræa var lav (0,0 - 11,6 individer per 100 m2). Tetthet av eldre laksunger (≥ 1+) i disse sidevassdragene var også lav (4,8 - 28,9 individer pr. 100 m2), med unntak av Ræa (45,2 individer pr. 100 m2). Best vekst hos laksunger ble funnet i sidevassdraget Sokna, mens veksten var lavest på strekningen fra Eggafossen ned til der Sokna munner ut i hovedvassdraget. I Forda, Herjåa, Bua og Ræa var fangst av ørretunger svært lav, og det ble heller ikke funnet årsyngel av ørret i Forda, Herjåa og på den øverste stasjonen i Bua. Ved undersøkelsene av ungfiskbestanden høsten 2013 ble det funnet til dels lave tettheter av ungfisk av laks, spesielt årsyngel (0+). I deler av vassdraget ble det også funnet lave tettheter av toårige (2+) laksunger. Det ble funnet svært lave tettheter av ungfisk av ørret både i hovedelv, større sidevassdrag og i de mindre sidevassdragene. Sistnevnte er typiske gyteområder for sjø-ørret. Vår undersøkelse i 2013 og de siste års elfiskeundersøkelser i de mindre sidevassdragene viser en negativ utvikling i sjøørretrekrutteringen, og for mange sideelver skyldes dette sannsyn-ligvis lav gytebestand i de senere år og omfattende endringer i hydromorfologiske og vannkje-miske forhold. Holtålen-, Melhus-, Midtre Gauldal- og Trondheim kommune, Gaula, Sokna, Bua, Laks (Salmo salar) og ørret (Salmo trutta), overvåkingsrapport,ungfiskbestand, skjul og habitat, vannkvalitet © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. |
format |
Report |
author |
Solem, Øyvind Bergan, Morten Andre Jensås, Jan Gunnar Ugedal, Ola Rognes, Torstein Foldvik, Anders Heggberget, Tor Gravråk Borgos, Terje |
author_facet |
Solem, Øyvind Bergan, Morten Andre Jensås, Jan Gunnar Ugedal, Ola Rognes, Torstein Foldvik, Anders Heggberget, Tor Gravråk Borgos, Terje |
author_sort |
Solem, Øyvind |
title |
Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013 |
title_short |
Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013 |
title_full |
Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013 |
title_fullStr |
Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013 |
title_full_unstemmed |
Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013 |
title_sort |
ungfiskundersøkelser i gaulavassdraget 2013 |
publisher |
NINA |
publishDate |
2014 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2372349 |
long_lat |
ENVELOPE(9.901,9.901,63.856,63.856) |
geographic |
Støren |
geographic_facet |
Støren |
genre |
Salmo salar |
genre_facet |
Salmo salar |
op_source |
98 s. |
op_relation |
NINA rapport;1027 http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1027.pdf Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljødirektoratet, Norsk Kylling og Statens vegvesen Solem, Ø., Bergan, M.A., Jensås, J.G., Ugedal, O., Rognes, T., Foldvik, A., Heggberget., T.G. & Borgos T. 2014. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013. - NINA Rapport 1027. 98 s. urn:isbn:978-82-426-2639-4 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2372349 cristin:1138287 |
_version_ |
1766182619659108352 |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2372349 2023-05-15T18:09:55+02:00 Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013 Solem, Øyvind Bergan, Morten Andre Jensås, Jan Gunnar Ugedal, Ola Rognes, Torstein Foldvik, Anders Heggberget, Tor Gravråk Borgos, Terje 2014 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2372349 nob nob NINA NINA rapport;1027 http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1027.pdf Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Miljødirektoratet, Norsk Kylling og Statens vegvesen Solem, Ø., Bergan, M.A., Jensås, J.G., Ugedal, O., Rognes, T., Foldvik, A., Heggberget., T.G. & Borgos T. 2014. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget 2013. - NINA Rapport 1027. 98 s. urn:isbn:978-82-426-2639-4 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2372349 cristin:1138287 98 s. Holtålen kommune Midtre Gauldal kommune Melhus kommune Trondheim kommune Gaula Sokna Bua laks (Salmo salar) ørret (Salmo trutta) overvåkingsrapport ungfiskbestand skjul og habitat vannkvalitet Research report 2014 ftninstnf 2021-12-23T07:17:22Z Gaulavassdraget er et av Norges og verdens beste laksevassdrag, og har ligget på topp tre i Norge både når det gjelder fangst av laks og sjøørret. De senere årene har laksefangstene va-riert noe, men de er fortsatt av de høyeste i landet. Fangsten av sjøørret har avtatt sterkt og sjøørreten i Gaula har vært fredet siden 2009. Høsten 2013 ble det gjennomført omfattende ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Hensik-ten med undersøkelsene var å i) kartlegge bestandstetthet av ungfisk av laks og sjøørret, og sammenlikne resultatene med tilsvarende ungfiskundersøkelser på 1980- og 1990-tallet, ii) kart-legge mengden av skjul for ungfisk på elfiskestasjonene, iii) vurdere bestandssituasjonen for laks og sjøørret i hovedvassdraget og utvalgte sidevassdrag, iv) undersøke effekter av ulike flommer i vassdraget fram til og med 2012 og v) gi både lokal og offentlige forvaltning ett bedre grunnlag til å forvalte laks- og sjøørretbestander i vassdraget. Det ble funnet laksunger på alle 35 stasjoner i hovedelva og alle 7 stasjoner i sidevassdraget Sokna, mens ørretunger ble funnet på henholdsvis 27 og 4 stasjoner i hovedelva og Sokna. I de andre større sidevassdragene ble det funnet laks- og ørretunger på alle stasjoner. Andelene laksunger dominerte i fangstene over ørret, og var 94,7 % og 94,4 % i henholdsvis hovedelva og Sokna. I sideelvene Forda, Herjåa, Bua og Ræa dominerte også laksunger med henholdsvis 81,7 %, 55,6 %, 77,6 % og 79,0 % av fangsten. Det ble fanget kun én ål, som var ca. 350 mm. Den ble fanget ved Støren. Tetthet av 0+ laksunger i Forda, Herjåa, Bua og Ræa var lav (0,0 - 11,6 individer per 100 m2). Tetthet av eldre laksunger (≥ 1+) i disse sidevassdragene var også lav (4,8 - 28,9 individer pr. 100 m2), med unntak av Ræa (45,2 individer pr. 100 m2). Best vekst hos laksunger ble funnet i sidevassdraget Sokna, mens veksten var lavest på strekningen fra Eggafossen ned til der Sokna munner ut i hovedvassdraget. I Forda, Herjåa, Bua og Ræa var fangst av ørretunger svært lav, og det ble heller ikke funnet årsyngel av ørret i Forda, Herjåa og på den øverste stasjonen i Bua. Ved undersøkelsene av ungfiskbestanden høsten 2013 ble det funnet til dels lave tettheter av ungfisk av laks, spesielt årsyngel (0+). I deler av vassdraget ble det også funnet lave tettheter av toårige (2+) laksunger. Det ble funnet svært lave tettheter av ungfisk av ørret både i hovedelv, større sidevassdrag og i de mindre sidevassdragene. Sistnevnte er typiske gyteområder for sjø-ørret. Vår undersøkelse i 2013 og de siste års elfiskeundersøkelser i de mindre sidevassdragene viser en negativ utvikling i sjøørretrekrutteringen, og for mange sideelver skyldes dette sannsyn-ligvis lav gytebestand i de senere år og omfattende endringer i hydromorfologiske og vannkje-miske forhold. Holtålen-, Melhus-, Midtre Gauldal- og Trondheim kommune, Gaula, Sokna, Bua, Laks (Salmo salar) og ørret (Salmo trutta), overvåkingsrapport,ungfiskbestand, skjul og habitat, vannkvalitet © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. Report Salmo salar Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Støren ENVELOPE(9.901,9.901,63.856,63.856) |