Oppfølging av handlingsplan for elvesandjeger, Cicindela maritima. Sluttrapport for perioden 2009-2013

• Main Authors: Ødegaard, Frode, Hanssen, Oddvar, Öberg, Sandra Charlotte Helene, Hansen, Ulf
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: NINA 2014
• Subjects: Norge; Finnmark; Sør-Trøndelag; Oppland; elvesandjeger; handlingsplan; Norway; action plan; tiger beetles; Cicindela maritima; Alta; Altaelva; Finnes; Folla; Karasjok; Støren; Surna; Verdalselva; Tana
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2372336

Elvesandjeger, Cicindela maritima, er en karakteristisk billeart som tilhører løpebillene. I Norge er elvesandjegeren nesten utelukkende knyttet til sand- og siltflater langs større elver. Bestandene har i lang tid vært i tilbakegang i Skandinavia og er i Norge vurdert som sterkt truet (EN) i rødlista for arter fra 2010. Menneskelige inngrep som vassdragsregulering, uttak av masse og veibygging på elvebreddene er blant de viktigste årsakene til at elvesandjegeren har gått tilbake. Denne rapporten oppsummerer arbeidet med oppfølging av handlingsplanen for elvesandjeger i perioden 2009 til 2013. Resultatene fra kartleggingen av elvesandjeger i perioden 2009 til 2013 viser at arten fortsatt finnes i fem av de åtte vassdragene den er påvist. Den norske bestanden av elvesandjeger består av sju helt isolerte populasjoner, hhv. i Gaula, Folla, Glomma, Dombås, Lom, Alta og Karasjok. Av de totalt 48 lokalitetene med nåværende forekomster ble 37 registrert som nye i kartleggingsperioden. Alle nye lokaliteter, samt justering av gamle lokaliteter er rapportert til Naturbase pr. 01.05.14. Det konkluderes med at arten har gått ut fra Drammensvassdraget, Surna og Verdalselva. Bestandene i midtre deler av Glomma (Rena-Elverum) og midtre deler av Gaula (Støren) har også gått ut. Totalt over de fem årene har det blitt telt opp nærmere 13 000 larvehull og 840 voksne individer. Tilsammen finnes trolig en totalbestand på minimum 2000 reproduserende individer av elvesandjeger. Den klart største bestanden finnes i Karasjok og Tana og består trolig av mer enn halvparten av alle norske individer. Videre er bestandene ved Faksfall sør for Dombås i Dovre kommune og i Lom kommune nokså store og stabile, selv om lokalitetene er forholdsvis små. I nedre deler av Glomma finnes arten fortsatt på mange lokaliteter som virker relativt stabile, men her vurderes bestanden som sårbar. Når det gjelder Altaelva og Folla, finnes relativt få lokaliteter med få individer og tilfeldige hendelser kan være en trussel for disse. Situasjonen i Gaula er ...