Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013
Prosjektets hovedmål var å skaffe et oppdatert bestandsestimat for kongeørnbestanden i Nord-Trøndelag. Først ble alle tilgjengelige opplysninger om kongeørnhekkinger i fylket samlet. En tok utgangspunkt i de stedfestede opplysningene som var lagt inn i Naturbasen, og supplerte og sjekket disse med o...
Main Authors: | , |
---|---|
Format: | Report |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
NINA
2014
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2372322 |
id |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2372322 |
---|---|
record_format |
openpolar |
institution |
Open Polar |
collection |
Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA |
op_collection_id |
ftninstnf |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
kongeørn Aquila chrysaetos hekking kartlegging bestandsestimat Nord-Trøndelag golden eagle breeding surveys population estimate |
spellingShingle |
kongeørn Aquila chrysaetos hekking kartlegging bestandsestimat Nord-Trøndelag golden eagle breeding surveys population estimate Nygård, Torgeir Østerås, Tom Roger Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013 |
topic_facet |
kongeørn Aquila chrysaetos hekking kartlegging bestandsestimat Nord-Trøndelag golden eagle breeding surveys population estimate |
description |
Prosjektets hovedmål var å skaffe et oppdatert bestandsestimat for kongeørnbestanden i Nord-Trøndelag. Først ble alle tilgjengelige opplysninger om kongeørnhekkinger i fylket samlet. En tok utgangspunkt i de stedfestede opplysningene som var lagt inn i Naturbasen, og supplerte og sjekket disse med opplysninger fra lokale kjentmenn, SNO og fjellstyrer. Det ble fort ganske klart at mange av opplysningene i Naturbasen var feil eller unøyaktige. Fylket ble delt opp i soner, som ulike medarbeidere fikk ansvar for å undersøke nærmere. De to siste årene i prosjektperio-den tok en i bruk helikopter for å sjekke lokaliteter som var vanskelig tilgengelige og langt fra vei. Årene 2009-2013 var preget av lave småviltbestander, og hekkmotivasjonen til fuglene ser ut til å ha vært lav. Dette gjorde feltarbeidet ganske utfordrende, og medfører også en viss usikkerhet i estimatene. Det ble produsert unger på i alt 35 forskjellige lokaliteter (territorier) i perioden. Det ble registrert territoriell aktivitet på 56 forskjellige lokaliteter. I tillegg vurderes 10 lokaliteter som aktuelle, slik at totalestimatet ligger på 56-66 lokaliteter. En skal heller ikke se bort ifra at noen lokaliteter kan ha bli oversett, da vi ikke kan påstå at vi har full oversikt over alle deler av fylket. Allikevel tyder tallene på at bestanden ikke har endra seg betydelig de siste 40 årene. Ca. 80% av reirene lå i berg, mens trereirene i hovedsak lå i furu. Reproduksjonsraten har vært lav i perioden, og ligger i gjennomsnitt mellom 0,20 og 0,25 unger pr territorium pr år, alt etter bereg-ningsmåten. Denne raten vurderes som for lav til å kunne opprettholde en bestand over tid. En studie av kongeørnas ernæring ved hjelp av stabil isotopteknikk indikerte at ca. 80 % av den maten som kongeørna forer ungene sine med i hekketida i innlandet utgjøres av hare og hønse-fugler, mens den på kysten utgjør ca. 65 %. Lokalitetene med alle alternative reir er lagt inn i Rovbasen. The project's main objective was to obtain an updated population estimate for the golden eagle population in Nord-Trøndelag county in central Norway. We started by gathering all available information about golden eagle nestings in the county. The data in the Norwegian nature database “Naturbasen” was supplemented and quality-checked with information from local contacts, the State nature inspectorate (SNO) and local managers of state land. It soon became quite clear that much of the information in the nature database was outdated or inaccurate. The county was divided into zones, where different fieldworkers were given special responsibility for the field surveys. During the last two years of the project period, we used helicopter to check sites that had difficult access and were far from roads. The years 2009-2013 were characterized by low small game populations, and the motivation to nest among the birds appears to have been low. This made fieldwork quite challenging. Some uncertainty in the estimates exists, as inconspicuous birds may have been overlooked. Chicks were produced at a total of 35 different localities (territories) during the period. On 56 sites, we observed signs of territory occupancy. Adding another 10 localities where breeding history or other information made them likely or potential as breeding sites, brought the total estimate to 56-66 territories. One should also not ignore that some localities may have escaped our notice, so we cannot claim to have full oversight over all parts of the county. The figures indicate that the population has not changed significantly over the last years. Approx. 80 % of the nests were on cliff ledges, while the tree nests mainly were in scots pine. The reproduction rate was low during the period, and the average was between 0.20 and 0.25 young per territory per year, depending on the calculation method. The reproductive rate is considered too low to sustain a population over time. A study of the golden eagle food choice using stable isotopes in feathers indicated that ca. 80 % of the food that golden eagles feed their young in nesting season in the inland consists of hare and tetraonids, while at the coast it is ca. 65%. All nests are entered in the national “Rovbasen” database for large carnivores and birds of prey. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. |
format |
Report |
author |
Nygård, Torgeir Østerås, Tom Roger |
author_facet |
Nygård, Torgeir Østerås, Tom Roger |
author_sort |
Nygård, Torgeir |
title |
Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013 |
title_short |
Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013 |
title_full |
Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013 |
title_fullStr |
Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013 |
title_full_unstemmed |
Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013 |
title_sort |
kongeørn i nord-trøndelag 2009-2013 |
publisher |
NINA |
publishDate |
2014 |
url |
http://hdl.handle.net/11250/2372322 |
geographic |
Norway |
geographic_facet |
Norway |
genre |
Aquila chrysaetos golden eagle kongeørn |
genre_facet |
Aquila chrysaetos golden eagle kongeørn |
op_source |
27 s. |
op_relation |
NINA rapport;1011 http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1011.pdf Andre: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nygård, T. & Østerås, T.R. 2014. Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013. - NINA Rapport 1011. 27 s. urn:isbn:978-82-426-2621-9 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2372322 cristin:1118072 |
_version_ |
1766242984617050112 |
spelling |
ftninstnf:oai:brage.nina.no:11250/2372322 2023-05-15T18:49:23+02:00 Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013 Nygård, Torgeir Østerås, Tom Roger 2014 application/octet-stream http://hdl.handle.net/11250/2372322 nob nob NINA NINA rapport;1011 http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1011.pdf Andre: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nygård, T. & Østerås, T.R. 2014. Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013. - NINA Rapport 1011. 27 s. urn:isbn:978-82-426-2621-9 urn:issn:1504-3312 http://hdl.handle.net/11250/2372322 cristin:1118072 27 s. kongeørn Aquila chrysaetos hekking kartlegging bestandsestimat Nord-Trøndelag golden eagle breeding surveys population estimate Research report 2014 ftninstnf 2021-12-23T07:16:50Z Prosjektets hovedmål var å skaffe et oppdatert bestandsestimat for kongeørnbestanden i Nord-Trøndelag. Først ble alle tilgjengelige opplysninger om kongeørnhekkinger i fylket samlet. En tok utgangspunkt i de stedfestede opplysningene som var lagt inn i Naturbasen, og supplerte og sjekket disse med opplysninger fra lokale kjentmenn, SNO og fjellstyrer. Det ble fort ganske klart at mange av opplysningene i Naturbasen var feil eller unøyaktige. Fylket ble delt opp i soner, som ulike medarbeidere fikk ansvar for å undersøke nærmere. De to siste årene i prosjektperio-den tok en i bruk helikopter for å sjekke lokaliteter som var vanskelig tilgengelige og langt fra vei. Årene 2009-2013 var preget av lave småviltbestander, og hekkmotivasjonen til fuglene ser ut til å ha vært lav. Dette gjorde feltarbeidet ganske utfordrende, og medfører også en viss usikkerhet i estimatene. Det ble produsert unger på i alt 35 forskjellige lokaliteter (territorier) i perioden. Det ble registrert territoriell aktivitet på 56 forskjellige lokaliteter. I tillegg vurderes 10 lokaliteter som aktuelle, slik at totalestimatet ligger på 56-66 lokaliteter. En skal heller ikke se bort ifra at noen lokaliteter kan ha bli oversett, da vi ikke kan påstå at vi har full oversikt over alle deler av fylket. Allikevel tyder tallene på at bestanden ikke har endra seg betydelig de siste 40 årene. Ca. 80% av reirene lå i berg, mens trereirene i hovedsak lå i furu. Reproduksjonsraten har vært lav i perioden, og ligger i gjennomsnitt mellom 0,20 og 0,25 unger pr territorium pr år, alt etter bereg-ningsmåten. Denne raten vurderes som for lav til å kunne opprettholde en bestand over tid. En studie av kongeørnas ernæring ved hjelp av stabil isotopteknikk indikerte at ca. 80 % av den maten som kongeørna forer ungene sine med i hekketida i innlandet utgjøres av hare og hønse-fugler, mens den på kysten utgjør ca. 65 %. Lokalitetene med alle alternative reir er lagt inn i Rovbasen. The project's main objective was to obtain an updated population estimate for the golden eagle population in Nord-Trøndelag county in central Norway. We started by gathering all available information about golden eagle nestings in the county. The data in the Norwegian nature database “Naturbasen” was supplemented and quality-checked with information from local contacts, the State nature inspectorate (SNO) and local managers of state land. It soon became quite clear that much of the information in the nature database was outdated or inaccurate. The county was divided into zones, where different fieldworkers were given special responsibility for the field surveys. During the last two years of the project period, we used helicopter to check sites that had difficult access and were far from roads. The years 2009-2013 were characterized by low small game populations, and the motivation to nest among the birds appears to have been low. This made fieldwork quite challenging. Some uncertainty in the estimates exists, as inconspicuous birds may have been overlooked. Chicks were produced at a total of 35 different localities (territories) during the period. On 56 sites, we observed signs of territory occupancy. Adding another 10 localities where breeding history or other information made them likely or potential as breeding sites, brought the total estimate to 56-66 territories. One should also not ignore that some localities may have escaped our notice, so we cannot claim to have full oversight over all parts of the county. The figures indicate that the population has not changed significantly over the last years. Approx. 80 % of the nests were on cliff ledges, while the tree nests mainly were in scots pine. The reproduction rate was low during the period, and the average was between 0.20 and 0.25 young per territory per year, depending on the calculation method. The reproductive rate is considered too low to sustain a population over time. A study of the golden eagle food choice using stable isotopes in feathers indicated that ca. 80 % of the food that golden eagles feed their young in nesting season in the inland consists of hare and tetraonids, while at the coast it is ca. 65%. All nests are entered in the national “Rovbasen” database for large carnivores and birds of prey. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. Report Aquila chrysaetos golden eagle kongeørn Norwegian Institute for Nature Research: Brage NINA Norway |