Status for ål i Siravassdraget

• Main Authors: Thorstad, Eva Bonsak, Kroglund, Frode, Saksgård, Randi J., Midtbø, Rolf
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: NINA 2014
• Subjects: Norge; Vest-Agder; Rogaland; Siravassdraget; Åna-Sira; ål; Anguilla anguilla; kraftregulering; dam; vandring; vannkvalitet; forsuring; NINA Rapport; Finnes; Synes; Posi; Sira; Sjøen; Sørlandet; Dammen; Ålen; Åna
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2371367

Bakgrunnen for denne undersøkelsen var at de siste kjente observasjoner av ål i Sira-vassdraget var fra tidlig på 1990-tallet, og det ble stilt spørsmål om ålen som art hadde forsvunnet fra vassdraget. Formålene med prosjektet var å undersøke og vurdere: 1. Tilstand for ål i Siravassdraget. Fiske etter ål ved el-fiske, ruser, teiner og markliner ble gjennomført for å undersøke om og eventuelt hvor det finnes ål i vassdraget. 2. Om det er sannsynlig at vassdraget er så forsuringspåvirket at det har bidratt til en tilbakegang av ål i vassdraget. 3. Om det er mulig å fange oppvandrende ål i åleledere montert ved dammen i utløpet av Lundevatnet. 4. Om det er mulig å finne løsninger ved Åna-Sira kraftverk slik at i) oppvandrende ål kommer forbi kraftverksutløpet, minstevannføringsløpet med redusert vannføring og dammen ved Lundevatnet, og ii) nedvandrende ål finner veien forbi kraftverket og ut i sjøen igjen uten å utsettes for dødelighet og skader i turbinene. Undersøkelsen viste at det fortsatt er ål i vassdraget, og ål ble fanget både nederst i Sira og i Lundevatnet. Til sammen ble det fanget 35 ål i Sira nedenfor dammen ved Lundevat-net og 46 ål i Lundevatnet. Vi vet ikke hvor stor tettheten av ål i vassdraget var tidligere, men antar at den generelle tilbakegangen av ålebestanden i Europa har bidratt til en tilbakegang også i Siravassdra-get. Ålebestanden i vassdraget er trolig også begrenset av sur vannkvalitet, men forsu-ringen har i likhet med andre vassdrag på Sørlandet ikke medført at bestanden er utryddet. Forsuringsfølsomhet til ål er generelt dårlig dokumentert, men ål kan bli negativt påvirket av forsuring, selv om de påvirkes i mindre grad enn laks. Eventuell kalking kan ha en posi-tiv effekt på tettheten av ål i Siravassdraget. I Sira nedenfor Lundevatnet var fangstene av ål gode i Langhølen, nær elvemunningen, mens bare fire ål ble fanget lengre opp mot dammen ved utløpet av Lundevatnet. Det kan derfor være grunnlag for å vurdere om det er vanskelige forhold for oppvandring av ål ulike steder på strekningen mellom Langhølen og utløpet av Lundevatnet. Denne elvestrek-ningen har redusert vannføring siden det meste av vannet føres gjennom Åna-Sira kraft-verk. Dammen ved utløpet av Lundevatnet kan tenkes å forvanske og eventuelt redusere opp-vandringen av ål, men synes ikke å være et totalt vandringshinder siden det ble fanget ål i Lundevatnet. Det ble ikke fanget ål i ålelederne montert ved dammen. Dette kan skyldes at det var lite ål i området ved ålelederne, og eventuelt at de få individene som eventuelt var i området ikke var motivert for oppvandring, eller at de ikke fant inngangen til ålelederne. Blankål som vandrer nedover vassdraget på vei til sjøen igjen føres sannsynligvis gjennom kraftverksturbinene ved Åna-Sira kraftverk, siden mesteparten av vannet føres gjennom kraftverket og det ikke finnes omløpsmulighet ved dammen unntatt under flommer som overstiger kraftverkets slukeevne og vann renner over dammen. Selv under flom kan en stor andel av ålen føres gjennom kraftverket hvis kun en liten andel av vannet renner over dammen og resten går gjennom kraftverket. Dødeligheten og skadefrekvensen for ål som føres gjennom kraftverksturbinene er ikke kjent, men det må påregnes at i alle fall en andel av ålen ikke overlever. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.