Populasjonsovervåking av jerv i Skandinavia ved hjelp av DNA-analyse fra ekskrementer. Rapport 2006

• Main Authors: Flagstad, Øystein, May, Roelof Frans, Wärdig, Cecilia, Johansson, Malin, Andersen, Roy, Brøseth, Henrik, Ellegren, Hans
• Format: Report
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Norsk institutt for naturforskning 2007
• Subjects: Jerv; Gulo gulo; Ekskrementer; DNA; Bestandsstørrelse; Immigrasjon; Sør-Skandinavia; Overvåkingsrapport; Wolverine; Faeces; Population size; Immigration; Southern Scandinavia; Monitoring report; Norway; Skille
• Online Access: http://hdl.handle.net/11250/2359638

Flagstad, Ø., May, R., Wärdig, C., Johansson, M., Andersen, R., Brøseth, H. & Ellegren, H. 2007. Populasjonsovervåking av jerv i Skandinavia ved hjelp av DNA-analyse fra ekskrementer. Rapport 2006 - NINA Rapport 251. 38 s. Denne rapporten omhandler populasjonsovervåkningen av jerv ved hjelp av DNA-analyse fra ekskrementer i sørlige deler av artens utberedelsesområde i Skandinavia. Rapporten fokusereri hovedsak på resultatene fra materiale som ble samlet inn i 2006, men sees også i sammenheng med materiale fra 2000-2005 som er rapportert tidligere. I 2006 ble totalt 522 antatte jervekskrementer samlet inn over hele Sør-Norge (inkludert Trøndelagsfylkene). I tillegg ble 145 prøver samlet inn i Jämtland og Dalarna. Vellykket genetisk analyse ble gjennomført på 69 % av innsamlet materiale. De fungerende prøvene samlet inn på norsk side representerte 127 ulike individer. 88 av disse dyra ble påvist i Sør-Norge, dvs. fra Sør-Trøndelag og sørover. De resterende 39 ble funnet i Nord-Trøndelag. De fungerende prøvene fra Jämtland og Dalarna representerte 47 ulike individer. Av de 88 individene som ble påvist i Sør-Norge, var 64 tidligere kjente individer. Dette utgjør nær 3/4 av alle observerte individer. Ved fangst/gjenfangst-metodikk er bestandsstørrelsen i Sør-Norge estimert til 99 individer i 2006 (95 % CI: 89-111). Bestandsestimatene for årene 2001-2006 sett under ett antyder en svakt økende bestand i denne perioden. I den samme perioden ser vi en mer markant økning av bestandsestimatet basert på telling av aktive ynglehi, som nå er betydelig høyere enn det genetiske estimatet. God mattilgang (smågnagerår) og økt sporingsinnsats de siste årene kan være med på å forklare den store økningen i antall observerte ynglehi, uten at dette nødvendigvis betyr at bestanden som sådan har økt tilsvarende. Ved hjelp av de genetiske dataene har vi identifisert et distinkt skille mellom de østligste og de mer sentrale delene av utbredelsesområdet i Sør-Norge. Jerv i den østlige delen av utbredelsesområdet hører til samme delbestand som individer fra Jämtland, Dalarna og Nord- Trøndelag, mens jerv vest for skillelinjen utgjør en genetisk vestlig delbestand i Sør-Norge. Ved bruk av fangst/gjenfangst-metodikk er bestandsestimatet for den vestlige delpopulasjonen 70 individer, mens den østlige delpopulasjonen er estimert til 122 individer i 2006. Tidligere har vi påpekt at forflytningen av dyr mellom de to delbestandene tilsynelatende har vært asymmetrisk. Mens nesten alle dyr påvist i den østlige delbestanden syntes å ha foreldre fra sin egen delbestand har vi opp gjennom årene funnet en god del individer i den betydelig mindre vestlige delbestanden som er meget sannsynlige immigranter fra øst. Noen av disse individene er territorieholdende, reproduserende individer. På denne måten får vi ikke bare forflytning av dyr mellom delbestandene, men aktiv genflyt som bidrar til å opprettholde den genetiske variasjonen. I motsetning til i 2005 da ingen nye immigranter ble observert i vest, fant vi i 2006 to immigranter med rent østlig opphav blant 19 nye individer i den vestlige delbestanden. Det er likevel lite som tyder på at den nåværende genflyten er stor nok til å viske ut forskjellene mellom de to genetisk distinkte delbestandene. This report describes DNA-based monitoring of the Scandinavian wolverine population, using scat samples collected in its southernmost distribution range. The results reported are mainly those obtained during 2006, but with reference to the results obtained in 2000-2005, summarized in previous reports. In 2006, a total of 522 wolverine scats were collected from southern and central Norway (including the counties of Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag). In addition, 145 scats were collected in the adjacent Swedish counties of Jämtland and Dalarna. DNA was successfully extracted from approximately 69 % of the scats. A total of 127 individuals were identified from the Norwegian scats, 88 from Southern Norway (including Sør-Trøndelag), and the remaining 39 from Nord-Trøndelag. 47 individuals were observed in the two Swedish counties. 64 of the 88 individuals in Southern Norway have been identified in previous surveys, which is close to 3/4 of the observed individuals. Using a capture-mark-recapture model, the population size was estimated to 99 individuals (95% confidence interval: 89-111) in 2006. The estimates from 2001-2006 indicate a small increase in the population size during this period. The estimate based on the observed number of active natal dens has increased more markedly during the same period, and is now considerably higher than the genetic estimate. Good food availability with large populations of small rodents in recent years and increased tracking effort may partly explain the increased number of observed dens. However, it does not necessarily follow that the population size is increasing at the same rate. From the genetic data, we have identified two distinct sub-populations in Southern Norway, one to the east and north, and the other to the south and west. The northeastern sub-population includes individuals from Southern Norway east of Glomma, as well as individuals from Nord-Trøndelag, Dalarna and Jämtland. The southwestern sub-population includes all other areas in southern Norway. Using a capture-mark-recapture model, the population size was estimated to 70 individuals in the southwestern sub-population, whereas the northeastern sub-population was estimated to 122 individuals in 2006. We have earlier emphasized the apparently asymmetric migration between the two areas. Whereas only one immigrant of pure western origin has been detected in the northeastern sub-population during five years of sampling, several eastern immigrants have been detected in the Southwest. Reproductive contribution from these immigrants, which has been verified for several of them, contributes to maintaining genetic diversity in the smaller southwestern population. Also in 2006 two new immigrants of pure eastern origin were detected in the West. However, the current gene flow does not seem to be high enough to erase the differences between the two genetically distinct subpopulations. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.